Kommunikasjonssvikten har ført til at flere Bergensstudenter
har møtt problemer i forbindelse med utenlandsstudiet.
Studvest har vært i kontakt med to av disse.
Savner klare rutiner
Marthe Rekdalsbakken studerer Medievitenskap mellomfag
i London, og er en av flere studenter som har fått erfare
unødvendig stress i søknadsperioden som følge
av dårlig informasjon.
Instituttet bekreftet at hun var godkjent som Erasmus student,
og alt så ut til å være i orden lenge før
avreise. En midlertidig godkjennelse var i følge dem
gyldig hos lånekassen, men en samtale over en kaffekopp
på Kvarteret to dager før hun skulle dra, fortalte
henne noe annet. For at søknaden om ekstra støtte
skulle godkjennes, måtte hun få en endelig godkjennelse
fra Erasmus.
– Jeg møtte opp på Erasmus- kontoret, og
det viste seg at de aldri hadde hørt om meg
Erasmus hadde aldri mottatt informasjon om at Marthe hadde
godkjent studieplass i London, men ga henne umiddelbart en
gyldig godkjennelse som hun kunne ettersende til Lånekassen.
– Hadde jeg ikke dobbelsjekket, ville jeg stått
uten penger, og jeg hadde måttet betale skolepenger,
sier Marthe.
– Det burde være klare rutiner i søknadsperioden
som forteller nøyaktig hvilke prosedyrer man må
gjennom. Slik det var i mitt tilfelle, fremsto instituttet
med hele ansvaret, og jeg fikk ingen informasjon om hvilken
aktiv rolle jeg hadde i prosessen. Problemet er ikke å
ordne ting selv, men å få beskjed om hva man skal
ordne.
Ingen tok ansvar
Sofie Emilie Holmen studerer fransk mellomfag ved Universitetet
i Strasbourg. I søknadsprosessen følte Sofie
det som om hun ble sendt gjennom en labyrint av kontorer før
noen endelig tok ansvar.
– Jeg måtte stille de riktige spørsmålene
for å få de riktige svarene, noe som er vanskelig
når man ikke har oversikt over hvordan systemet fungerer.
Det ble ikke informert om at studiene måtte forhåndsgodkjennes,
her var det igjen Kvarteret og behjelpelige medstudenter som
måtte fungere som informasjonsformidlere. Ved Fransk
institutt fantes det ingen som kunne fortelle henne hvilke
fag som kunne tilsvare fransk mellomfag, og hun fikk beskjed
om å finne ut av dette i Strasbourg.
I slutten av juni dro Sofie hjem til Ski. Alt skulle da være
i orden, men hun ble likevel bekymret da ingen inntakspapirer
ble sendt til henne. Forsøket på å få
bekreftelsen over telefon ga hun opp.
– Jeg ble så forferdelig lei av å bli satt
over fra person til person over telefonen. Derfor bestemte
jeg meg for å dra til Bergen for å se mennesker
i øynene når jeg stilte spørsmål,
det er enklere å få svar slik.
Etter mye frem og tilbake mellom kontorer var alt i orden,
bortsett fra uvissheten om hvorvidt det fantes et fag som
ville godkjennes i Bergen.
– Fagkoordinatoren ved Universitetet i Strasbourg var
like forvirret som meg, han hadde faktisk aldri hørt
om Fransk mellomfag.
De første ukene måtte derfor benyttes til å
gå gjennom alle mulige fagkombinasjoner, og deretter
maile de ulike forslagene til UIB i håp om å få
godkjennelse.
– Alt er i orden nå, men det har vært en
stressende begynnelse på studiene, sier Sofie.
Beate magerholm
melody81@hotmail.com
– Må regne med problemer
Bjørn Einar Aas, ved kontoret for utenlandske
studenter, visste ikke at det forekom så store problemer
som de overstående enkeltsakene viser, men mener at
man må regne med noen problemer når 200 studenter
sendes til utlandet gjennom Erasmus hvert år.
– Dette viser at informasjonen alltid kan bli bedre,
og det foregår derfor en kontinuerlig intern debatt
på dette feltet. Jeg kan ikke uttale meg om hva som
skjer ved instituttene, men jeg mener å tro at Erasmus-informasjonen
ikke er dårligere enn annen informasjon.
– Det er ikke bra at elever føler seg som «pakkepost»,
sier Barbara Gentikow, Erasmus-koordinator ved Institutt for
medievitenskap.
– På den annen side har studenten selv en aktiv
rolle, og kan ikke betrakte instituttet som et reisebyrå.
Vi sitter med et stort puslespill når vi skal fordele
studieplassene. Studentene får en midlertidig aksept
allerede i april, men vi kan ikke gjøre den endelige
fordelingen før studentens eksamensresultat er klart
i begynnelsen av juni. Det er forståelig at at det er
frustrerende å måtte vente så lenge på
det endelige svaret, sier hun, men påpeker at det også
er en stressende tid for koordinatorene. Mye arbeid nedlegges
for å gi studentene det de ønsker, og det er
trist også for de ansatte i de tilfeller hvor alt ikke
går som det skal.
– Det planlegges allerede et møte med kontoret
for utenlandske studenter, hvor det skal diskuteres hva man
kan gjøre for å bedre kommunikasjonen.
Det arbeides også med en oversikt over web-adressene
til alle universitetene som inngår i samarbeidet. Når
dette er i orden kan både koordinatorene og søkerne
selv holde seg oppdatert til enhver tid. Det er imidlertid
også studentens ansvar å bedre situasjonen, mener
Gentikow .
– Det er viktig at man møter opp på informasjonsmøtet
i april, hvor et skriv deles ut med oversikt over de prosedyrer
man skal gjennom.
Det informeres også på dette møtet om at
det ikke er noen garanti for at alt går i orden, men
dette er noe som ser ut til å gå i glemmeboka.
Det er altså nødvendig med et samarbeid, hvor
instituttet informerer, og studenten møter opp der
hvor informasjonen finner sted.
Erasmus:
|
|
•
Erasmus/Sokrates er et utvekslingsprogram innenfor EU
•
Fakultet/institutt har ansvaret for å skaffe studieplasser
til studentene, og å godkjenne fagkombinasjonene.
•
Erasmus har ansvaret for finansieringen
•
I 1998 gikk Erasmus over til et samarbeid med Sokrates.
•
Tidligere var det et nært samarbeid mellom de
faglige koordinatorene ved de ulike Universitetene ,
dette er umulig nå fordi det nye systemet er så
mye større.
|
