Den 40 år gamle punkeren Stefan Sundström har spilt
siden han var 15 år og gitt ut åtte plater. Med
det nye albumet «Fisk i en skål» i lomma
har han reist på høstturne gjennom Sveriges avlange
land, med en avstikker til Norge og Bergen.
Visepunk
Stefan er inspirert av svensk visetradisjon. Tekstene
og følelsene er lånt fra punken. Hans musikk
er ingen nyskapning, men låter som en krysning mellom
Cornelius Vreeswijk og Tom Waits. Andre har igjen sammenlignet
han med Nick Cave og Leonard Cohen.
– Den nye plata mi er mer rockete enn tidligere, sier
Stefan.
– Det står det i alle fall skrevet i svenske aviser.
Men jeg synes ikke jeg har utviklet meg noe særlig siden
forrige plate «Babyland», sier han ettertenksomt.
Han er en fargeklatt med stripete fangebukse, gressgrønt
belte, dressjakke og rød topplue på.
har skjedd
|
|
Konsert
i Tegleverket, Kvarteret
Stefan Sundström
|
Rytmeflesk
Til den nye plata «Fisk i en skål» har
Stefan fått med seg kor og orkester.
– I 15 år har jeg opptrådd alene på
scenen, men denne gangen har jeg valgt å spille sammen
med flere mennesker. Det er også blåsere med,
og da blir det mer rytme og flesk, forteller han begeistret,
slik at den en røde lua faller ned.
– Dette er «tomtemössan», forklarer
han med et smil.
Stefan skriver burleske og urene viser, og ofte handler de
om kjærlighet, kåthet og det underlige livet.
– Jeg skriver om mitt privatliv, men alt jeg skriver
er ikke sant. Jeg prøver ikke å være så
mystisk. Men jeg vil gjerne at folk skal kjenne seg igjen
i sangene, og kanskje kan musikken trøste folk, sier
Stefan.
En ny Kim Larsen?
Hans låter er mer kjent i Sverige enn i Norge. Danskene
er det vanskeligere å overbevise.
– Det er rart at det ikke funker i Danmark, og jeg vet
ikke hvorfor det ikke går. Hvorfor kunne ikke jeg være
en ny Kim Larsen, ler Stefan. Han får et drømmende
uttrykk i ansiktet.
– Jeg har lyst til å skrive på tysk. «Morsan»
er tysk. Ja, kanskje drar jeg til Tyskland for å skrive
tekster. Det ville vært så spennende å synge
i Berlin. Berlinmuren og greier! nevner Stefan.
– Det er mye musikk jeg hørte på i 12-13
års alderen som jeg forsøker å spille.
Jeg er inspirert av Rolling Stones, men Nick Cave har ikke
gjort særlig inntrykk på meg. Jeg hørte
en gang på «Murder Ballads» og musikken
var ikke bra. Det er derimot Stones og Cohen sin musikk.
– Folk i Norge kaller deg en svenskefaen. Hva synes du
om det?
– Gjør de det? ler Stefan.
– Å bli kalt en svenskefaen låter mer smigrende
enn å bli kalt en skandinavisk Nick Cave.
Camilla Ruhs
camillaruhs@hotmail.com
