Fløgstad om Kjartan

På forfattersleppet ble det avholdt et to-dagers seminar om Kjartan Fløgstad. Der har forfatterkolleger og litteraturvitere snakket seg varme om forfatterskapet. Studvest tok studieobjektet med seg på Wesselstuen, og spurte han ut om det vanlige. Bøker, tematikk, skriving. Og om hvordan det føles å være på seminar om seg selv.

Foto: Lars M. Holand

– Det har jeg blandede følelser for. Kan jo ikke gripe inn og diskutere. Jeg har bare kommet med noen rene faktaopplysninger. Men det er jo smigrende, det er jo helt klart. Det er mange dyktige og skarpsindige folk som har brukt lang tid på å forberede innlegg om bøkene mine.

Tar det med stoisk ro.
– Føler du at de noen ganger legger noe annet inn i bøkene enn deg?
– En av kjennetegnene på god skjønnlitteratur er at teksten er klokere enn forfatteren. Jeg har flere ganger opplevd at andre har trukket frem momenter fra bøkene mine som jeg selv ikke har lagt merke til, men som åpenbart ligger der. Det er heller aldri fullt samsvar mellom intensjoner hos forfatteren og reaksjoner hos leseren.
Kjartan forteller om sin tid som student i Bergen på 60-tallet. Et herlig kollektiv i Nygårdsgaten, og en by som han ikke føler seg fremmed i. Men han sier at det akademiske ikke var noe for han. Så han brøt av sin akademiske karriere, og begynte å jobbe som industriarbeider i fødebyen Sauda. Som beskrives som en liten urban og isolert by, omgitt av bønder og vestlandske bedehus. Han har også bodd og reist mye i Latin-Amerika. Det er disse opplevelsene som har formet forfatterskapet.
– Alt jeg har brukt i forfatterskapet har jeg lært andre plasser enn på universitetet.
– Hvorfor begynte du egentlig å skrive?
– Vanskelig å svare på. Jeg tror at så lenge forfatteren skriver, er det spørsmålet han søker å svare på. Samtidig prøver jeg skrive noe som jeg ville ha lest. Jeg er på en måte min egen idealleser.
– Hvordan skriver du?
– Jeg vil ikke mytologisere forfatterollen der du sitter og filer på hver eneste setning. Jeg skriver i vei, noen dager mye, andre lite.
– Har du en tematikk som går igjen i forfatterskapet?
– Jeg har et klart eksplisitt sosialistisk ståsted. Jeg tilla arbeiderklassen stor vekt, med klassekampens frigjørende potensial. I så måte synes jeg det er litt trist at det ikke er noe industriarbeiderklasse igjen i Norge. På verdensbasis er bildet derimot et annet.

Post-modernisme og sæd
Dersom du ikke har lest bøker av Fløgstad, har du kanskje bare lest om han. Ofte dukker ord som post-modernisme, synkretisme og industri-modernitet opp. Med all respekt, emner som ikke alltid innbyr til lesing. Samtidig nevnes ofte magisk realisme, med alt som kan skje innenfor slike sjangrer. F.eks. at en kvinne dør på bryllupsnatta etter en overdose sæd. (Kron og Mynt, 1998) Fotografen spør om hva som får ham til å gapskratte.
– Jeg tror jeg har en enkel form for humor. Bård Tufte Johansen og de i Lille Lørdag er morsom. Flettfrid var morsom i begynnelsen. Jeg blir sjelden støtt av vulgariteter.
Fløgstad har et ansikt med så mange smilerynker rundt øynene at det ser ut som han ler hele tiden. Så i et forsøk på å provosere trekker jeg frem Ari Behn, som lanserte uttrykket «faktahelvete», i et forsøk på å kritisere spesielt Jan Kjærstad og Fløgstad.
– Det er en lovende debut. Novellene er av varierende kvalitet, men noen av dem er veldig bra. Man må jo finne gode skyteskiver for kritikk, og han gjorde jo en flott markering av fadermordet. Jeg er veldig spent på bok nummer to.
Kanskje det kan bli sett på som en overbærende kommentar. En litt hoven nedvurdering av en debutantfjert. Men Fløgstad virker seriøs der han sitter. Han gleder seg sikkert til å lese Behns neste bok.

Krigende filmregissører
– Gabriel García Márquez sier at dersom han hadde vært ung idag, ville han heller valgt å lage film fremfor å skrive bøker. Har du tenkt i de baner?
– Hadde sikkert vært kjekt å lage film, men det har nok noe med personlighet å gjøre. Filmskapere må være enslags hærførere, som holder en hel stab igang. Mitt lynne gjør det lettere å arbeide med skriving.
Når Fløgstad prater virker han så rolig og avbalansert, at å forestille seg han rope Action! og Mere lys!, er en umulighet. Han beskriver det som «å lede en infantileri-operasjon».

7 millioner dollar- eller pund?
– Er det noen bøker du alltid har hatt lyst til å skrive som du ikke har skrevet?
– Jeg har på en måte fortalt to vitser. Den ene var at jeg alltid har hatt lyst til å skrive en bok om norske utvandrere til Sør-Amerika. (Eld og vatn; ble utgitt i 1999, journ.anm). I tillegg har jeg alltid hatt lyst til å skrive en bok om forfalne tropehoteller. Og så har jeg sagt til forleggere at for å skrive den, må jeg ha et reisebudsjett på minst 7 milllioner dollar eller pund. Har ikke tenkt på det som så alvorlig. Men nå har Universitetsforlaget ringt og bedt meg om å skrive den...

Sjur Hevrøy
tenkehette@hotmail.com