Dårligst i Norden

Norge har den dårligste studiefinansieringen i Norden. Våre naboland har enten langt høyere
stipendandeler, eller gunstigere vilkår for tilbakebetaling av studielånet.

I Danmark og Finland får studentene over halvparten av studiestøtten som stipend. I Sverige kan studentene glemme studielånet når de er ferdige med å studere.
Slik er det ikke i Norge.

Høyest rente
I våre naboland bestemmes studielånsrenten av regjeringen. I Norge er renta til Lånekassa markedsstyrt.
Resultatet er at studielånsrenta i Sverige er godt under halvparten av hva den er i Norge. Dessuten har man ingen tidsfrist på å betale lånet tilbake. Fire prosent av inntekten trekkes automatisk til lånet er nedbetalt. Også i Danmark og Finland er rentene mye lavere enn her til lands.
Det er bare i Norge rentene fryses under utdannelsen. Men når både lånebeløpene og rentene er lave, blir også sluttsummen lavere enn i Norge. Dessuten er levekostnadene i Danmark, Sverige og Finland lavere enn hos oss.
Studentene i våre nordiske naboland har det altså bedre økonomisk enn sine norske kollegaer, også under studiene.
I Danmark vil de fleste studenter som tar fullt lån ha mellom 80.000 og 110.000 kroner i gjeld etter endt utdannelse. En norsk hovedfagstudent ofte ender opp med et lån på rundt 250.000.

Klarer seg uten
Men det er slett ikke alle danske studenter som trenger å låne penger. I Norge må to av tre ta opp studielån, i Danmark klarer to av tre seg uten.
Men i både Danmark, Sverige og Finland blir det stilt strengere krav til effektivitet i studiene enn i Norge. I Danmark og Finland får man støtte i 70 måneder, tilsvarende sju års studier. I Sverige får man støtte i 12 semestere, altså seks år. I alle landene er det imidlertid mulig få et ekstra år støtte.
Lengst støtte får man i Norge, opptil 8 år.

Halvor Dannevig
Halvor.Dannevig@student.uib.no

Lover bedring. Senere

Politikerne i Utdanningskomitéen på Stortinget vil gjerne gi studiefinansieringen et løft. Men ikke ennå.

Til våren skal innstillingene fra både Mjøs-utvalget og Aamodt-
utvalget behandles i Stortinget. Før den tid vil politikerne ikke gjøre noe med studiefinansieringen.

Vente litt til
– Når disse innstillingene skal behandles i Stortinget, vil jeg arbeide for å bedre studiefinansieringen, sier Ap’s Synnøve Konglevoll.
At Norge er dårligst på studiefinansiering i Norden, var nytt for henne.
– Noe sånt kjenner jeg ikke til, sier Konglevoll, som nettopp har studiefinansiering som en del av sitt arbeidsområde i KUF-komiteen på Stortinget.
Odd Einar Dørum fra Venstre vil ikke bestride at Norge ligger på bunnen av de nordiske landene når det gjelder studiefinansiering. Han er også klar på at studiefinansieringen må styrkes, men som en del av et løft for hele utdanningssektoren.
– Mitt poeng er at det ikke hjelper å gjøre noe med studiefinansieringen før insitusjonene er gode, sier han.
Også han understreker at vi må vente til Stortinget skal behandle instillingene om høyere utdanning til våren før noe eventuelt blir gjort.

Stiller krav
For skal studiefinansieringen bedres, må studentene bli flinkere til å gjøre seg raskt ferdig.
– Vi må få økt intensiteten i studiene. Dermed må vi også sørge for at studentene har økonomi til å studere på heltid, sier Konglevoll.
Som Ap er også Venstre opptatt av at studentene må bli mer effektive enn de er i dag. Dørum mener derfor at studentene må ha økonomi til å studere effektivt.
– Men det skulle vært spennende å se hvordan det ville gå med ulike virksomheter i Norge om man tok vekk alle de deltidsarbeidende studentene, sier Dørum.
Det har ikke lykkes Studvest å komme i kontakt med flere fra Stortingets KUF-komité, da de er på møte i Nordisk Råd på Island.

Halvor Dannevig
Halvor.Dannevig@student.uib.no