onsdag 15. november, nr 28 - 55. årgang
STUDVEST
-----
meny


søk i Studvest

om avisa annonsering arkivet siste kronikk kommentar ytringar apropos meiningar news leiar tema kultur nyhende fint bildetips studvest 55 54 51 48

kultur

Annleis og usynleg

Ein ny dag med nye forelesingar, og du sit i auditoriet og dreg kladdeboka opp av veska og famlar ned langs høgre sida av stolen etter det hendige vesle klaffeskrivebordet – som ikkje er der.

Fordi den keivhendte snikkaren har montert alle borda på venstre side.
Det er godt og vel ti prosent sjanse for at du som les dette, er venstrehendt. Keivhendte er den største minoriteten som går laus i samfunnet. Og som ikkje har ein einaste lovparagraf til å tale si sak, arbeidsmiljølova ikkje unnateke.

Hjerneskade?
Etter kvart er det liten tvil om at det er meininga at mennesket skal vere høgrehendt. Det å vere keivhendt er altså eit avvik frå default-verdien.
– Ein kan bli venstrehendt på to måtar, fortel Kenneth Hugdahl, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.
– Den eine er genetisk: Viss far eller mor er venstrehendt, aukar sjansen for at du blir det. Den andre er patologisk: Då er du genetisk programmert for å vere høgrehendt, men på eitt eller anna tidspunkt, oftast før eller under fødselen, skjer eitkvart som gjer at du blir omprogrammert og venstrehendt på grunn av ein større eller mindre skade i hjernen. Ein del får også andre åtferdstrekk, til dømes Downs syndrom, som er knytta til hjerneskade. Genetisk venstrehendte ser som regel ikkje stort annleis ut i hjernen enn høgrehendte.
Så kva med dei populære førestillingane om at venstrehendte er meir kreative, og at dei to hjernehalvdelane samarbeider betre hjå venstrehendte, slik Einstein, Da Vinci, Picasso og mange andre blir brukt som døme på?
– Til ei viss grad kan det nok vere rett, seier Hugdahl.
– Viss eg testa deg i eit laboratorium, kunne eg nok finne noko slikt. Men poenget er at det ikkje er noko du vil merke i dagleglivet.

Språkleg diskriminering
Mange meiner ordet «keivhendt» er diskriminerande, men når ein veit at ordet «venstre» på altfor mange språk har sidetydingar og konnotasjonar som stygg, vond, dum, klønete og liknande, så spørst det om «venstrehendt» eigentleg er noko betre. Dei fleste språk er fulle av uttrykk som spelar på det negative ved å vere keivhendt. Venstrehands-arbeid er dårleg arbeid. Eit barn unnfanga i «the left side of the bed», er illegitimt. Det spanske ordet for keivhendt er zurdo, og kjem frå azurdas, som tyder å gå i feil retning. Djevelen har tradisjonelt vore framstilt som keivhendt. Difor er venstre side vond, og her følgjer det logisk nok at stygge ting skal gjerast med venstre hand. Å vere keivhendt, var tidlegare eit sikkert og utvitydig teikn på hekseri. Med dette i bakhovudet kan ein ikkje unngå å spørje: Kva oppslutnad ville partiet Venstre ha fått om det hadde eit mindre belasta namn?

Eit høgrevridd samfunn
At språket motarbeider keivhendte, er trist, men det er knapt nokon som døyr av det. Då er det verre med dei fysiske omgjevnadene våre. Tek ein til å leite, vil ein fort oppdage at samfunnet sjølvsagt er gjennomtilpassa det høgrehendte fleirtalet. Dei aller fleste tekniske innretningar har knappar og brytarar på høgre side. Mikrobølgjeomnar og vaskemaskiner har dører som opnar mot venstre, slik at brukaren lett skal kome til med høgrehanda og ta ut det som er inni. Sakser, potetskrellarar og boksopnarar treng vi ikkje eingong nemne. Det skumlaste er skarpe arbeidsreiskapar og tungt maskineri. Somme undersøkingar har vist at venstrehendte har 50 prosent høgare risiko enn høgrehendte for å bli skada på arbeidsplassen. Sett på spissen kan ein seie at dei keivhendte døyr fordi nødstopp-knappen sit på høgre side. Snakkar vi trafikkulukker, kjem talet opp i over 80 prosent.
No kan sjølvsagt ingen forlange at alle maskiner skal tilpassast venstrehendte i staden for høgrehendte. Men langt oftare ville det vere mogleg å finne løysingar som kan vere brukbare for både keivhendte og høgrehendte. Det er berre ingen som tenkjer på det. Dei fleste ingeniørar og designerar er høgrehendte og lagar innretningar som passar for dei sjølve. Det har synt seg at annankvar person som veks opp med ei mor eller ein far som er venstrehendt, trur at mora eller faren er høgrehendt. Når ikkje den næraste familien legg merke til slikt, korleis kan ein då vente at ein ingeniør skal tenkje på det?

Dei sjuke venstrehendte
Som om ikkje alt dette var nok, tyder tung statistikk på at keivhendte har dårlegare immunforsvar, blir lettare sjuke og har det i det heile meir vondt enn andre. Keivhendte er overrepresenterte i dei aller fleste skumle statistikkar bortsett frå hjarte- og karsjukdommar. Ein kan nemne i fleng og i alfabetisk rekkjefølgje: Albinisme, alkoholisme, allergiar, autisme, brystkreft, depresjonar, Downs syndrom, dysleksi, epilepsi, folk som har rapportert eller opplevd paranormale aktivitetar (!), for tidleg fødde, homoseksualitet, immunforstyrringar, kriminalitet, læringsvanskar, migrene, schizofreni, stamming, suicidale, og folk med søvnproblem. Og eit par ikkje så skumle statistikkar, som kreativitet, folk med eksepsjonell matematisk forståing (men det kan jo igjen henge i hop med eit snev av autisme…), musikarar, kunststudentar og vegetarianarar.
Ein liten observasjon på tampen: Vil du gå i fred på museet, skal du gå mot venstre når du er innanfor døra. Keivhendte vil som regel automatisk vende mot venstre når dei kan velje, medan høgrehendte vender mot høgre. Difor vil majoriteten gå i flokk mot høgre, medan du kan kose deg og ta den tida du treng. Så får det heller våge seg om du må lese om livet til Shakespeare baklengs.

Kjerstin Gjengedal
kjerstin.gjengedal@student.uib.no
Teikning: andreas brekke
 

tilbake


Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Astrid Urdal. Webansvarleg: Arne Beek.
Les også mer på siden om avisen.
Copyright Studvest © 2000