Revy
|
|
«M»
13.-21. nov.
(unntatt 16.)
|
Det ligger mye sjarm og entusiasme bak de fleste amatøroppsetninger.
Disse kvalitetene gjør at publikum kanskje ikke forventer
all verden av kvalitet eller profesjonalitet når de
setter seg i salen. Det gjør i alle fall ikke jeg.
Men denne gangen satt jeg igjen med en følelse av å
ha blitt smittet med både glimt i øyet og smerte
i lattermusklene. Og alt det på en medisinerrevy!
Godt spilt
Det blir harselert med alt fra Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon,
via Arve Juritzens hår, frem til utvelgelsen av Kveldens
M. Reality TV og tidens tegn; individualistisk tankegang er
tydeligvis noe revyen har ønsket å legge en mild
finger på og den lar publikum sitte igjen med en følelse
av akkurat det.
Med unntak av noen få relativt forutsigbare poeng er
de fleste tekstene godt skrevet med lettkjennelig ironi, og
går aldri over streken til å bli ondskapsfulle.
De sketsjene som er svakest innholdsmessig blir løftet
opp av veldig sjarmerende, og godt, skuespill, samt et entusiastisk
publikum. Særlig imponerer Steinar Traae som «Myggen»
og som gal mann, i samspill med en tydelig opplagt Geirmund
Furnes.
Enhver forestilling som tør kalle seg revy kan ikke
utelate sang og musikk. Denne er heller intet unntak. Vekslingen
mellom sang og tale er godt balansert. Kjente melodier er
blitt valgt til sangtekstene, med hell. Musikerene gjør
jobben sin og skuespillerne kan synge. Noen imponerende bra.
Selvsagt var det et par feilskjær i svingene, men det
hører med på en premiere.
Profesjonelt
Selve produksjonen er det lite å utsette på.
Forestillingen, som er en to-akter, gikk som den skulle rent
teknisk. Lys og lyd fungerte bra. Regien hadde god kontroll
på de mange sketsjene og overgangen til det neste nummeret
gikk raskt slik at publikum slapp å vente. Dette på
grunn av at scenografien var begrenset til det minimale, og
på grunn av tydeligvis godt drillet scenemedarbeidere.
Alt i alt er forestillingen blitt vellykket selv om et par
av numrene lett kunne blitt valgt bort. Jeg tenker særlig
på sketsjen om «performancetrangen» til
Steinerskolen. Grei idé, men uten brodd. En annen ting
er at Orderudfamilien igjen er offer for billig humor. Noen
ting har rett og slett gått av moten.
Skal man dømme etter publikum ser jeg ingen grunn til
at dette ikke skal bli en fin uke for medarbeiderne i revyen.
Stemningen i salen var stor fra begynnelse til slutt, noe
som gjorde at forestillingen fikk et ekstra løft. Da
er det lett å la seg rive med.
Kent Amundsen
kenta_71@hotmail.com
