Tankeløs musikk

– Vi tenker ikke.
– Vi bare spiller.

Dyp konsentrasjon. Jarle Vespestad, Ståle Storløkken (over), Arve Henriksen (under) og Helge Sten utgjør bandet Supersilent.

I lobbyen på SAS-hotellet på Bryggen sitter Ståle Storløkken og Helge Sten. De utgjør halvparten av kvartetten Supersilent som spilte for et nesten fullstappet Sardinen på Verftet på fredag. Ståle og Helge er to musikere med varierte cv’er. Så varierte at det blir bortimot umulig å finne noen rød tråd i det de har gjort. Ståle har blant annet jobbet med popbandet D’Sound og det ekstreme frijazzensemblet Veslefrekk. Helge er mest kjent for å ha støyet til Motorpsychos utgivelser, men i tillegg har han også jobbet mye med jazz og elektronisk musikk. Nå satser de to mesteparten av tiden sin på Supersilent, landets for tiden mest bejublede og grensesprengende eksponent for ny improvisasjonsmusikk.

Snakker ikke sammen
–Vi tenker ikke, sier Ståle.
– Vi bare spiller.
Ståle sier det enkelt og greit. Supersilent er ikke opptatt av referanser og koder. De er fire musikere som er opptatt av å bruke registeret sitt. Uten å måtte tenke på hva de spiller, eller hvilken kategori de tilhører.
– Vi er mer opptatt av at folk skal få et følelsesmesssig kick av å høre på oss enn på død og liv måtte forstå den. Når folk kommmer bort etter en konsert og sier at de ikke har
peiling på musikk, men allikevel likte det de hørte, så er det noe av det beste komplimentet vi kan få. Vi mener selv at musikken vår er veldig åpen og inkluderende, og blir ofte overrasket selv også over det vi spiller, sier Ståle.

Autentisk lydbilde
Når Supersilent går på scenen, så gjør de det uten å ha snakket sammen om hva de skal spille. De har gitt ut fire plater men bruker heller aldri noe herfra i konsertene. Det er nettopp det som gjør det så uforutsigbart også for musikerne selv.
– Én gang har det hendt at vi har snakket sammen før en konsert, men det funket ikke så det sluttet vi med, sier Helge og fortsetter.
– Vi er opptatt av det intuitive, at den musikken vi lager blir formet idet vi spiller den. Derfor er vi også ekstremt konsentrerte og skjerpa når vi går på scenen. Vi spiller aldri to like konserter.
– Det er en ganske stor påkjenning, sier Ståle.
– Vi blir ganske tappa etter en konsert.
Slik er det også når Supersilent går i studio for å spille inn plate. De spiller til tapen er slutt og klipper til begynnelse og slutt, slik at det kan bli plate av det.
– Alt er autentisk, vi gjør aldri noe etterarbeid. Låter det surt enkelte steder så får det bare være slik, sier Helge.

Upretensiøst
Under betegnelsen Deathprod, har Helge sammen med ambientmusikeren Biosphere gitt ut tolkninger av Arne Nordheim med tittelen «Nordheim Transformed» for et par år
siden. I ettertid har Helge derfor fått merkelappen «samtidsmusiker» hengt på seg.
– Hvis du kaller det vi holder på med for samtidsmusikk, så er det helt greit. Men jeg føler ingen relasjon til det etablerte samtidsmusikkmiljøet, jeg føler meg rett og slett ikke velkommen der. Det eksisterer en del heavy
intellektuelle koder som jeg ikke kjenner meg igjen i. Samtidsmusikkscenen er veldig ekskluderende, konservativ og lite nyskapende, mener han.
Supersilent er da heller ikke innlemmet i det miljøet. Til det er de for kompromissløse og upretensiøse.
– Vi har et veldig ubyråkratisk forhold til musikk, sier Ståle.
– Vi bare spiller.

Sindre Holme
sindre.holme@student.uib.no
Foto: Anders Valde