Alt skulle rives

Hadde planene fra 60- tallet blitt fulgt, ville Nygårdshøyden vært fylt av høyblokker. De gamle villaene skulle rives til fordel for betongkolosser à la Realfagsbygget.

I 1964 ble det vedtatt at Universitetet i Bergen skulle plasseres på Nygårdshøyden. Den store økningen i antall studenter og spredd lokalisering av eksisterende bygg, førte til beslutningen om å samle avdelingene på et sted.
Villaene på Høyden skulle kjøpes, rives og erstattes med moderne universitetsbygg og studentboliger.
Men et slikt prosjekt ble ansett å være så kostbart og komplisert at det måtte gjennomføres gradvis, gjennom mange år.

Men pengene, da?
De første plantegningene fra 1964 viser monumentale blokker i forskjellig høyde og format. Studentsenteret, HF-bygget og Realfagsbygget satte standarden.
Et klart mål for myndighetene var at Nygårdshøyden skulle fremstå som en arkitektonisk enhet.
Men på midten av 70-tallet strammet regjeringen inn pengestrømmen. Prosjektet ble lagt på is.
– Etter midten av 70-årene ble det ikke gitt investeringsmidler til nybygg. Ifølge reguleringsplanen skulle det bygges mer enn det som er gjort. Den siste bevilgningen til kjøp ble gitt i 1986, forteller Eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge.
SV-bygget er det siste nybygget på Høyden.

Bygger om, eller selger
Dermed måtte Universitetet ta i bruk de gamle villaene som ennå ikke var revet. Disse ble bygget om til kontor- og studielokaler, såkalte provisorier.
Nå er det slutt på både kjøp og
riving. Etter å sittet som huseier i flere tiår, har UiB begynt å selge unna.
De opprinnelige planene fra 1964 er forkastet til fordel for en mer generell plan som skal sikre privatboliger i området.
Resultatet ser du over alt på Nygårdshøyden. Et sammensurium av uferdige byggeprosjekter, verneverdige bygninger og 60-talls kitch.

Kilder:
Byantikvaren i Bergen
Hovedarkivet v/UiB
Planavdelingen
v/ Bergen kommune
Fortidsminneforeningen
Eiendomskontoret v/ UiB
Studentskipnaden i Bergen

Øystein Johannessen
oejoha@yahoo.no

---

– Stygg bunkers

– Studentsenteret er først og fremst stygt. Det minner mest om en bunkers, sier Gunnar Staalesen til Studvest.

STYGT. Forfatter Gunnar Staalesen er ikke mild i sin dom av Studentsenteret. Foto: ANDERS VALDE

– Og det passer overhodet ikke inn i omgivelsene, fortsetter forfatteren.
Han peker på bygningene fra attenhundretallet, rett over gaten. Dette er noe av det fineste som er i Bergen, mener Staalesen. Kontrasten blir desto sterkere med betongklossen rett ved siden av.
Flere av karakterene i Staalesen sine bøker bor på Nygårdshøyden. Handlingen foregår nettopp i det tidsrommet Universitetet planla å rive hele villabebyggelsen.
– Men arkitekter og byutviklere har blitt flinkere til å planlegge
siden den tid. Et nytt bygg må
representere det moderne, men det må også gjennspeile den arkitekturen som allerede finnes i et område, sier Staalesen, og trekker fram Administrasjonsbygget som et godt eksempel på at mye har bedret seg siden 60-tallet