God Replikk.

Replikk er ute med haustnummeret sitt. Om du er interessert i det som skjer i fagmiljøa på HF og SV, bør du absolutt vie litt tid og pengar til dette tidsskriftet.

I fylgje eigne ord skal Replikk «gi plass for formidling av prosjekter og gi mulighet for skrivepraksis, særlig med tanke på hovedfagsstudenter». På sitt beste er Replikk også ein arena for fruktbare debattar, vitskapleg kritikk og aktuell forsking.
Dette nummeret er kanskje ikkje det mest spanande vi har sett, men det er fleire saker som er verdt å få med seg. Ikkje minst gjeld dette «E-post om e-post», eit prosjekt der ein sende ut ein e-post til 28 personar frå ulike fagmiljø ved Universitetet. Replikk stilte spørsmål om e-post som kommunikasjonsform sett frå ein fagleg ståstad, og om kva aspekt ved e-post ein såg på som særleg viktige, interessante eller problematiske. Dei 7 svara ein fekk, minus ei avvising, er på trykk som dei vart mottekne.
Replikk har også samla Jostein Gripsrud (Medievitskap) og Gunnar Skirbekk (Filosofi) til ein samtale om ytringsfridom, i høve framlegget om grunnlovsendring. Samtaleformen gjev ofte meir interessante, om enn spissformulerte, ytringar enn innlegg og replikkar gjev, og sjølv om Gripsrud og Skirbekk i dette tilfellet er overraskande samde, har dei begge poeng som fortener nokre minutt av tida di.
Ellen Birgitte Johnsrud leverer eit av dei beste bidrdaga når ho innsiktsfyllt skriv om det ho kallar Karsten Alnæs sin konstruksjon av det norske individet. Dette er interessant lesing om historieskriving og mytedanning.
Sidan starten i 1995 har Replikk vore eit glimrande tilbod til hovudfagsstudentar og andre som vil presentere artiklar eller oppgåver og utvikle skrivinga si, sjølv om det neppe er blant dei mest lesne publikasjonane i studentmiljøa her i byen. Det er synd, for tidsskriftet er godt lesestoff for både studentar, forskarar og andre som er interesserte i det som skjer innan fagmiljøa på HF og SV.

bjarte brandal
bjarte.brandal@hotmail.com

Ord fra nord

Ikke siden Hamsun har nord-norsk kulturformidling skjedd i større stil. Torsdag spiller hip-hop duoen Tungtvann på Kvarteret.

Jørgen Nordeng, med artistnavnet Jørg1, er klar i sin tale.
– Det er sinnsykt bra å spille i Bergen. Dette er tredje gang vi besøker Kvarteret på litt over et halvt år, og det var i Bergen det hele begynte å ta av for alvor.
Jørg1 refererer til konserten under by: larm-festivalen, der Tungtvann presenterte seg for platebransjen for første gang.
– Det var hysterisk stemning der, og vi hadde flere muligheter å velge mellom etter den konserten.

Frie tøyler
Tungtvann endte opp med å signe for EMI, men Jørg1 mener bestemt at det å være i et stort plateselskap ikke har noe å si for det musikalske utrykket.
– Vi har veldig frie tøyler i forhold til tekstene, og får bra back-up for det vi gjør.
Dessuten har de muligheten for å gi ut plater på vinyl; en hjertesak for gutta i Tungtvann.
– Vinyl er hip-hop formatet, og det er viktig å ha låter på vinyl for å bli spilt på de riktige klubbene, av de riktige dj’ene. Og i tillegg, sier Jørg1, er det mye kulere.

Fulle folk
Til nå har Tungtvann spilt de fleste av konsertene sine i de større byene.
– Det er kulest å opptre for publikum som har en viss kjennskap til hip-hop, men vi liker å spille på mindre steder også. Så lenge folk er fulle, så tar det av, sier rapperen.
Noe han lover kommer til å skje under torsdagens konsert også. Som oppvarming har Tungtvann med seg et annet nord-norsk band.
– Nordlige Folk, som bor i Bergen, er med, og i tillegg blir det en stor overraskelse.
Hip-hop interesserte og fulle folk er herved invitert.

Jon Stefansen
Jon@stefansen.com

Litt. av hvert

Prosopopeia sliter med å nå utenfor Litt.vit. instituttet denne gangen, men er det det de vil?

De leseglade menn og kvinner på hovedfag litteraturvitenskap ved UiB har kommet med høst semesterets utgave av sitt litterære tidsskrift, Prosopopeia.
Tidsskriftet kommer ut en gang i semesteret, og inneholder primært bidrag fra litteraturvitenskapstudenter ved UiB, men er også mottagelige for bidrag fra andre fagdisipliner.

Hvem skriver de for?
Undertegnede har alltid vært noe usikker på hvem redaksjonen egentlig søker å nå med Prosopopeia, skriver de primært for seg selv og sine likesinnede, eller ønsker de å bli lest og diskutert av studenter utenfor de litteraturvitenskapelige sirkler? Svaret er sannsynligvis ja takk begge deler, noe som ihvertfall jeg rent personlig synes har fungert bedre ved tidligere utgivelser, som for eksempel i det utmerkede temanummeret om identitet som kom i fjor høst (Anbefales!)
For personer uten litteratuvitenskapelig skolering (som undertegnede) fungerer et såpass instituttspesifikt fagtidsskrft som Prosopopeia kanskje best når skribentene bruker sin fagkunnskap om litteratur til å sette søkelyset på en etisk/moralsk/sosial eller politisk problemstilling, best eksemplifisert i høstens utgave gjennom Geir Follevågs artikkel om «Lovens absurde realitet». Med utgangspunkt i sine egne opplevelser bruker bidragsyteren, med stort hell, sin kjennskap til verker som «Prosessen» og «Kong Oidipus» for å beskrive hvordan den mystiske Loven griper inn i livene våre. Andre bidrag verdt å nevne kommer i form av Gaute Wahls artikkel om retorikk, samt Morten Auklends småfestlige essay om sitt forhold til litteratur.

Intet temanummer
Av bidragene som i kanskje større grad appellerer til spesielt interesserte kan man nevne artiklene om J.D Salinger, Hermann Broch, Francis Bacon og den russiske poeten Andrej Voznesenskij, men hvis man i det hele tatt leser Prosopopeia er man kanskje spesielt interessert i utgangspunktet? Kjøp, les og avgjør selv.

Steinar Øie
st00018@student.uib.no