– Bergen har fremstått som en vag kulturby. Jeg
tror det er få som har merket at det har vært
kulturbyår.
Det sier tidligere leder i Immaturus og nå kunstnerisk
leder i Vestlandske Teatersenter, Steinar Thorsen.
Mangler rød tråd
Sammen med åtte andre byer i Europa har Bergen i
år hatt status som europeisk kulturby. Det er en status
som i følge kommunens målsetting har vært
ledd i en satsing for å stimulere det eksisterende kulturlivet
i Bergen. Men Thorsen mener kulturbysatsingen har lidd under
mangel på rød tråd og klar profil.
– Hovedproblemet har vært at politikere uten kompetanse
på kultur har tildelt støtte. De burde ha delegert
det kunstneriske ansvaret til folk som har greie på
det, nemlig folk som driver med teater, musikk og annen kulturvirksomhet
til daglig, mener Thorsen.
Et annet spørsmål er om Bergen har klart å
markere seg. Er det slik som byrådsleder Anne-Grete
Strøm-Erichsen skriver i et nyhetsbrev fra Kulturby
Bergen 2000, at byen har «blitt synliggjort gjennom
arrangementer som tildels har vekket internasjonal oppsikt»?
– Nei, det tror jeg ikke. Bergen har også fått
svært lite oppmerksomhet i riksmediene, mener Thorsen.
Lite penger
Leder i Bergen Rock Aktører (BRAK), Pål Henriksen,
som har vært med på å arrangere by:larm
og Fløien Festivalen, er delvis enig med Thorsen i
at kulturbyprogrammet har vært tynt. Han mener allikevel
at Bergen har hatt en nesten umulig oppgave.
– De har hatt for lite midler å dele ut, sier Henriksen
og peker på at budsjettet til Helsingfors, som også
har vært europeisk kulturby i år, har vært
cirka fem ganger større.
Finnene har brukt over 100 millioner kroner på PR. Det
er like mye som Bergen har brukt til støtte, administrasjon
og PR tilsammen.
– Valget har stått mellom å gi mye penger
til noen få prosjekter eller å dele slik at mange
har fått lite penger. Det er det sistnevnte som har
skjedd, og ut fra de elendige økonomiske rammene har
resultatet blitt rimelig bra, mener Henriksen, som også
er fornøyd med kulturbyens satsing på rock og
elektronisk musikk.
– Hadde det ikke vært kulturbyår, ville de
fleste av prosjektene våre aldri blitt realisert, mener
han.
Dårlig PR
Studentersamfunnet inngikk et samarbeid med Kulturby Bergen
2000 tidlig i år, og har siden den-gang opprettholdt
nær kontakt med kulturbyadministrasjonen.
– Samarbeidet har vært bra, men vi er misfornøyd
med den PR vi har fått. Vi kom ikke med i høstprogrammet,
sier leder i Studentersamfunnet, Ingrid Stranger-Thorsen.
Hun sier videre at kulturbyåret ikke har virket spesielt
inn på Studentersamfunnets økonomi og at programmet
ville vært omtrent det samme uansett om det hadde vært
kulturbyår eller ikke.
– Men vi har knyttet gode kontakter med andre kulturinstitusjoner
i løpet av året, understreker hun.
Etterbruk?
På spørsmål om hva som har vært
den mest positive opplevelsen i kulturbyåret, er alle
tre enige om at Street level, gatekunstprosjektet i Nygårdsgaten
i august, har stukket seg ut som den mest overraskende happeningen
i løpet av året. Og Street Level var opprinnelig
ikke en del av kulturbysatsingen, men ble trukket med senere.
Men hvordan vil kultursatsingen bli fulgt opp i årene
som kommer?
Thorsen er urolig for at kulturlivet i Bergen kan bli nedprioritert
de neste årene.
– Det er så vidt jeg vet laget en etterbruksplan,
men ingen penger er satt av til å følge opp den
satsingen som har vært i år, sier han.
– Rimelig fornøyd
Direktør for Kultur i Bergen Kommune,
Bjørn Holmvik, mener kulturbyåret har vært
tilfredsstillende sett i forhold til de begrensede midler
byen har hatt til rådighet.
Østlands-arroganse
– Vi har klart å dreie fokus mot Bergen og
skapt gode nettverk kunstnerisk, politisk og byråkratisk
til de andre kulturbyene, sier Holmvik.
Det Holmvik imidlertid anser som problematisk og betenkelig
er at Bergen har måttet konkurrere med andre store satsinger
i Norge dette året.
– Derfor har ikke Bergen fått det nasjonale fokuset
som vi hadde ønsket. Mediene på Østlandet
har heller ikke viet oss så stor oppmerksomhet som vi
hadde håpet på forhånd. Dessuten har vi
ikke lykkes med å få tilstrekkelig med prosjekter
av nasjonal betydning til byen, sier Holmvik.
«Planer»
Kulturdirektøren mener at Bergen har gjennomført
en vellykket
oppussing av byen og at mange flere av byens innbyggere «har
blitt mer oppmerksomme på kultur».
– Det har blitt en større bevissthet på
at kultur er et viktig satsingsområde, tror Holmvik,
som er opptatt av den langsiktige virkningen som kulturbyåret
vil få.
– Vi vil videreføre en del av prosjektene som
har blitt lansert i år, sier Holmvik uten å nevne
konkrete prosjekter.
– Vi jobber med en jazzplan, en rockplan og en plan for
scenekunst, avslutter han.
Sindre Holme
sindre.holme@student.uib.no
Tegning: Christian Bergheim
