onsdag 29. november, nr 30 - 55. årgang
STUDVEST
-----
meny


søk i Studvest

om avisa annonsering arkivet siste kronikk kommentar ytringar apropos meiningar news leiar tema kultur nyhende fint bildetips studvest 55 54 51 48

nyhende

Foreleserne vil ha mer

Hvis ikke professorene får mer i lønn, kan studentene bli stående uten forelesere. Nå roper flere fagmiljøer varsko.

Lønnsnivået på Universitetene og Høyskolene holder ikke tritt med lønningene i det private næringsliv.

Må leie lærere
– Hvis ikke lønningene går opp, vil de kvalifiserte gå dit pengene er. Da lønner det seg ikke å være professor, sier leder Per Kristian Sundnes i Akademikerne.
Jus er et av de fakultetene som merker lønnsproblemene hardest. De har fått tildelt 21 professorstillinger, men har aldri hatt flere enn 12 ansatte. I dag er over halvparten av foreleserne timelærere som blir leid inn utenfra.
– Dermed blir det mindre undervisning fra lærere som bygger på egen forskning. Dette er uheldig, mener direktør Eivind Buanes ved Det juridiske fakultet.
Ifølge Buanes har jus store problemer med å få kvalifiserte søkere til de faste stillingene. Flere professorater har stått ubesatt i årevis.
– En vesentlig årsak er lønnsnivået. Mange dyktige jurister velger heller å jobbe som advokat eller dommer. Der er lønnsnivået høyere, konstaterer Buanes.
Selv om lærerne ved fakultetet fikk et bra lønnspålegg for et par år tilbake, er det fortsatt langt frem til disse gruppene. Dermed fortsetter rekrutteringsproblemene.

Innen fem år
Også NHH opplever at de beste lærekreftene havner i det private næringsliv.
– Topplønnen i professoryrket er på 600.000 kroner i året. Det gjør det vanskelig for oss å konkurrere med lønningene i det private, sier personal- og organisasjonssjef John A. Andersen på NHH.
Hvis ikke noe blir gjort med lønnsnivået, kan både NHH og
andre undervisningsinstitusjoner få vanskeligheter med å rekruttere og beholde de beste lærerne, tror han.
– Konsekvensen vil være ubesatte stillinger. De dyktigste velger seg jobber andre steder, sier Andersen.
– Hvilket tidsperspektiv snakker du om?
– Innen fem år. Hvis ingenting blir gjort, får vi problemer innen fem år.

Frist til 2002
Men fem år blir for lenge å vente, mener Akademikerne.
Etter forrige lønnsforhandling ble det satt ned et utvalg som skal se på lønnssystemet for de ansatte i både stat og kommune. Deres
arbeid skal legges fram før forhandlingene i 2002.
– Hvis det ikke skjer noe da, går vi til aksjoner. 2002 er absolutt siste frist, sier Sundnes i Akademikerne.
Han understreker at problemet ikke bare gjelder for jus og på NHH. Også odontologi og medisin sliter med høy gjennomsnittsalder, lav rekruttering og dårlige lønnsforhold.
– Alt vil ikke snu med det samme. Men vi trenger et steg i riktig retning, sier Sundnes.
Han legger ikke skjul på at dette betyr mer penger til de som er i
etterspurte professorater – men ikke nødvendigvis til professoratene som ikke merker konkurransen fra det private næringsliv like hardt.

Magnus Vollset
magnus.vollset@student.uib.no
 

tilbake


Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Astrid Urdal. Webansvarleg: Arne Beek.
Les også mer på siden om avisen.
Copyright Studvest © 2000