
Foreleserne vil ha mer
Hvis ikke professorene får mer i lønn, kan studentene
bli stående uten forelesere. Nå roper flere fagmiljøer
varsko.
Lønnsnivået på Universitetene og Høyskolene
holder ikke tritt med lønningene i det private næringsliv.
Må leie lærere
Hvis ikke lønningene går opp, vil de kvalifiserte
gå dit pengene er. Da lønner det seg ikke å
være professor, sier leder Per Kristian Sundnes i Akademikerne.
Jus er et av de fakultetene som merker lønnsproblemene
hardest. De har fått tildelt 21 professorstillinger, men
har aldri hatt flere enn 12 ansatte. I dag er over halvparten
av foreleserne timelærere som blir leid inn utenfra.
Dermed blir det mindre undervisning fra lærere som
bygger på egen forskning. Dette er uheldig, mener direktør
Eivind Buanes ved Det juridiske fakultet.
Ifølge Buanes har jus store problemer med å få
kvalifiserte søkere til de faste stillingene. Flere professorater
har stått ubesatt i årevis.
En vesentlig årsak er lønnsnivået. Mange
dyktige jurister velger heller å jobbe som advokat eller
dommer. Der er lønnsnivået høyere, konstaterer
Buanes.
Selv om lærerne ved fakultetet fikk et bra lønnspålegg
for et par år tilbake, er det fortsatt langt frem til disse
gruppene. Dermed fortsetter rekrutteringsproblemene.
Innen fem år
Også NHH opplever at de beste lærekreftene havner
i det private næringsliv.
Topplønnen i professoryrket er på 600.000
kroner i året. Det gjør det vanskelig for oss å
konkurrere med lønningene i det private, sier personal-
og organisasjonssjef John A. Andersen på NHH.
Hvis ikke noe blir gjort med lønnsnivået, kan både
NHH og
andre undervisningsinstitusjoner få vanskeligheter med å
rekruttere og beholde de beste lærerne, tror han.
Konsekvensen vil være ubesatte stillinger. De dyktigste
velger seg jobber andre steder, sier Andersen.
Hvilket tidsperspektiv snakker du om?
Innen fem år. Hvis ingenting blir gjort, får
vi problemer innen fem år.
Frist til 2002
Men fem år blir for lenge å vente, mener Akademikerne.
Etter forrige lønnsforhandling ble det satt ned et utvalg
som skal se på lønnssystemet for de ansatte i både
stat og kommune. Deres
arbeid skal legges fram før forhandlingene i 2002.
Hvis det ikke skjer noe da, går vi til aksjoner.
2002 er absolutt siste frist, sier Sundnes i Akademikerne.
Han understreker at problemet ikke bare gjelder for jus og på
NHH. Også odontologi og medisin sliter med høy gjennomsnittsalder,
lav rekruttering og dårlige lønnsforhold.
Alt vil ikke snu med det samme. Men vi trenger et steg
i riktig retning, sier Sundnes.
Han legger ikke skjul på at dette betyr mer penger til de
som er i
etterspurte professorater men ikke nødvendigvis
til professoratene som ikke merker konkurransen fra det private
næringsliv like hardt.
Magnus Vollset
magnus.vollset@student.uib.no
|