Det er flere eksempler på at Universitetet har takket nei til gaver eller har en uheldig plassering til kunstverkene de eier. For eksempel har Else Marie Jacobsens flotte billedvev «Den røde tråd» hengt på Realfagsbygget i tyve år uten skikkelig belysning.
I 1980 skjenket brødrene Arild og Wilhelm Haaland Odd Nerdrums etterhvert så berømte maleri «Mordet på Andreas Baader» til Universitetet. Verket ble hengt opp på i hallen på Student-senteret, men i tiden som fulgte ble det klart at flertallet i Utvalget for kunstnerisk utsmykking ikke ønsket at bildet skulle henge på Universitetet. Nerdrum valgte å be om å få låne bildet, for siden å nekte å gi det tilbake.
Professor i Idehistorie ved Universitetet i Oslo, Jan Erik Ebbestad Hansen, er nådeløs i sin kritikk:
– Dette er noe av det dummeste Utvalget for kunstnerisk utsmykking har gjort, og skyldes en stupid holdning til kunst. Universitetet er ikke i nærheten av å ha noe av tilsvarende historisk interesse, sier Ebbestad Hansen.
Sylvi C. Evjenth er i dag leder i Utvalget for kunstnerisk utsmykking. Et utvalg som skal planlegge den kunsteriske utsmykkingen av universitetet.
Hvilken kunst mener utvalget bør få pryde universitetet?
– For det første må det være god kunst, og for det andre må det være kunst som passer inn i omgivelsene. Det er vanskelig å tvinge kunst på omgivelsene, sier Evjenth.
Hva er god kunst?
– Jeg er ikke forberedt på å ta en prinsippiell debatt på hva som er god kunst. God kunst er kunst som utvalget synes er god. Det kan være verk av annerkjente kunstnere eller unge kunstnere med nye ideer. Men kriteriene for god kunst får du meg ikke ut på, sier Evjenth.

«Metropolis» feilplassert
På baksiden av Studentsenteret ruver den 17 meter høye skulpturen «Metropolis». Fra «Metropolis» ble bestilt til den kom på plass i 1974, var det foretatt en omdisponering i Studentsenteret som førte til at det lå kontorer der man hadde regnet med at studenkantinen ville ligge. Det store gjennomtrekket av studenter som utvalget hadde regnet med, kom derfor til å foregå på helt andre steder. Dermed mistet plassen, og med den utsmykningen,
meget av sin hensikt, skriver Robert Kloster i boken «Kunst hører hjemme her.»
– Jeg synes «Metropolis» er ganske flott og at den har en vellykket funksjon. Det er jo en utsmykking utenpå pipen, sier Evjenth.
– Har all kunsten ved universitetet fått en god plassering?
– Jeg har ikke vært rundt og sett på alle verkene som henger inne, men når det gjelder uteskulpturene, så synes jeg det, sier Evjenth.
Evjenth kan ikke opplyse hva verdien på Universitetets kunstsamling er. Men forteller at den består av omlag 125 kunstverk i tillegg til 124 portretter.

Lite penger
– Den største utfordringen for utvalget i dag er å få pengene til å strekke til, sier Evjenth.
Utvalget får 20 000 kroner i året fra Det Akademiske Kollegium til å oppfylle mandatet sitt.
– Vi var på høstutstillingen i år og tittet, men hadde ikke råd til å kjøpe noe av det vi hadde lyst på, beklager Evjenth.
I dag har utvalget spart opp litt i underkant av 80 000 kroner. De har ikke brukt av midlene siden 1998, da seks grafiske blad av Ingard Rosseland ble kjøpt inn og hengt opp på psykologisk fakultet.
–Det er litt betegnende at det er grafiske blad som ble kjøpt. Det er det vi har råd til å investere i, sier Evjenth.

 

Skjemmende automater

Hva skjer når en skulptur får en sjokoladeautomat like ved sin side?

John Audun Hauges båtliknende konstruksjon i Realfagsbygget har fått to sjokoladeutomater ved sin side. Dette syntes en av de ansatte var for ille og tok affære:
– Jeg regerer på automatenes plassering. Når vi først har kunst i huset må den ikke dekkes til, sier
1. konsulent, Håkon Lægden, ved Mat.nat. fakultetet.
Tirsdag kom en representant for Utvalget for kunstnerisk utsmykking på befaring til Realfagsbygget. Dit kom også Cateringdirektøren i SiB. Det er SiB som eier automaten. De var skjønt enige om at automatene var skjemmende plassert.
– Automatene vil bli flyttet umiddelbart, lover cateringdirektør Bjørn Johnsen, som bøyer av for kritikken av den stygge plasseringen.

Omfattende problem
På psykologisk fakultet, står en av SiBs godteriautomater rett foran en serie med bilder.
– Vi har bestemt oss for å flytte automaten to meter, opplyser Johnsen.
SiB hadde fått tillatelse fra Eiendomsavdelingen ved Universi-tetet og fakultetsledelsen til å sette automatene der de står.
Utvalget for kunstnerisk utsmykking er glad for at noen har reagert på plasseringen.
– I fremtiden vil Utvalget for kunstnerisk utsmykking gjerne ha beskjed om hvor slike automater blir plassert, sier Mills.

Ingrid Åbergsjord
i_aabergsjord@hotmail.com
foto: Anders Valde