De vil at du skal jobbe gratis for dem.
De skal sørge for at studentene får konsumert
tilstrekkelig med øl og annen
studentkultur, og de har sinnsykt mye å gjøre
for tiden. Mens normale folk har brukt jula til å spise
seg fete og glo tv, har Hans Martin Aasheim og Bjørnar
Paulsen brukt ferien til å lese sakspapirer og forberede
vårens happeninger. Bjørnar og Hans Martin er
nemlig ledere for hvert sitt studentutested. Bjørnar
har vært sjef for Hulen i ett år allerede, mens
Hans Martin er å regne som fersking. Han ble valgt til
leder for Det Akademiske Kvarter like før jul.
Er alt under kontroll?
– Nja, ikke helt.
Bjørnar og Hans Martin er begge 23 år gamle,
og ingen av dem har spesielt mye organisasjonserfaring fra
før. Mens Bjørnar er gammel hulevandrer, har
Hans Martin en fortid som øltapper i puben på
Kvarteret. Bjørnar har tidligere sittet i fagutvalget
på kjemi, mens Hans Martin har vært med i Club
jur på jussen.
Bjørnar og Hans Martin nikker når vi spør
om ledervervene tar mye tid. På Kvarteret er det 350
frivillige arbeidere rundt omkring på huset, mens Hulen
har rundt 100 frivillige å holde styr på.
– Jeg må lære å delegere ansvar, har
Hans Martin funnet ut.
– Det er så å si umulig å få
fullstendig oversikt.
 |
Sjefer.
Hans Martin til venstre og Bjørnar til høyre.
|
Selv om de utover i vårsemesteret må jobbe
som hester og sitte med nesa plantet i sakspapirer, mener
begge at det er verdt slitet selv om de ikke får fem
øre for jobben.
– Egentlig ble jeg presset til å si ja til ledervervet,
sier Bjørnar og smiler.
– Men jeg har allikevel ikke angret på at jeg ble
sjef. Det er klart det tar mye tid og at det derfor lett kan
gå utover studiene, men erfaringen er mye verdt fordi
jeg får god ledererfaring og en del nyttige kontakter
som jeg kan dra fordel av senere.
Bjørnar og Hans Martin har ansvaret for to ganske
ulike utesteder. Mens Hulen er Nordeuropas eldste rockeklubb
med over 30 år på nakken, har Kvarteret bare holdt
åpent i seks år. På spørsmål
om de ser på hverandre som konkurrenter, er begge to
enige.
– Det er vi ikke. Vi har en ganske ulik profil, Kvarteret
har et yngre publikum, mens Hulen baserer seg mye på
stamkunder. Vi prøver å unngå å rappe
kunder fra hverandre. Det er klart det hender at arrangementer
kræsjer, at ganske like arrangementer holdes begge steder
på samme tid, men det ser vi på som uheldig og
prøver å unngå, er både Hans Martin
og Bjørnar enige om.
Bjørnar mener Hulen representerer en nisje, og derfor
ikke tiltrekker seg alle typer studenter.
– Vi har kjører bevisst på en ganske klar
musikalsk profil og er vel å regne som et alternativt
og nisjepreget utested. Det vil si at vi kanskje ikke har
en så bred appell som det Kvarteret har.
Hulen blir kanskje ikke regnet som det mest progressive
utestedet i byen heller?
– Nei, men jeg tror det er slik folk vil at Hulen skal
være.
Bjørnar forteller at de en periode prøvde å
hente inn kjente dj`s som for eksempel Bjørn Torske,
men da kom det nesten ikke folk.
– Det er antageligvis ikke det folk vil høre på
Hulen, tror Bjørnar.
Når det gjelder Kvarteret tror Hans Martin at de har
mer gjennomstrømning av kunder enn det Hulen har.
– Det er i hovedsak yngre folk som går her, og
mange
forsvinner etterhvert og finner andre steder å gå
når de har bodd i byen en stund, mener Hans Martin.
Men han ser det ikke som et stort problem at Kvarteret ikke
holder på kundene sine.
– Nei, vi kan ikke vente å ha et tilbud til alle,
sier Hans Martin.
Det er kanskje litt enklere og mer oppløftende
å være leder nå enn det var for noen år
siden. Studentstedene har ikke lenger kniven på strupen
for økonomien har bedret seg
etter flere år med store knallrøde sifre. Både
Hulen og Kvarteret har de to siste årene klart å
snu sviende underskudd til pluss i regnskapet. Tiden hvor
Hulen betalte regninger for vinduspuss til tross for at de
ikke har et eneste vindu å pusse, er over skal vi tro
Bjørnar. At det har kommet folk fra Handelshøyskolen
inn i styret for å holde bedre kontroll på pengene
har nok kanskje vært lurt.
– Ja, vi har de siste årene fått flere søkere
derfra, og de har vist seg å gjøre en god jobb.
Vi har kanskje fått litt strammere rutiner på
ting, sier Bjørnar.
Dessuten fikk Hulen nattklubbstatus i fjor, noe som har gjort
det enklere å arrangere konserter for eksempel.
– Ja, i begynnelsen merket vi en sterk økning
i ølsalg og
besøkende. Men etterhvert har heller folk kommet seinere
på kvelden og gått innom Hulen etter at de har
vært andre steder på byen. Men når vi arrangerer
konserter er det en stor fordel å ha nattklubbstatus.
Da kan vi selge øl også etter konsertene og slippe
å jage folk ut fordi vi må stenge, sier Bjørnar.
Hans Martin legger til at Kvarteret lenge har forsøkt
å få nattklubbstatus de også, men at det
er vanskelig.
– Systemet er slik at noen må miste bevillingen
for at vi eventuelt kan få nattklubbstatus. Og kommunen
synes muligens det er nok med at ett studentsted har fått
lange åpnings-
tider, tror Hans Martin.
Ok. Vi har snakket en time. Uten at Bjørnar
og Hans Martin har vært uenige om noe som helst. Og
uten at de to har annonsert radikale omveltninger av de to
vannhullene sine. For Bjørnar har ikke tenkt å
gjøre noe spesielt med den mørke grotta si og
Hans Martin synes det oransje huset fungerer greit. Fotografen
drar opp kameraet fra bagen. Hans Martin og Bjørnar
må ut av Garage for å bli knipset. Men hvor skal
bildene tas?
– Kan vi ikke ta bildene utenfor Kvarteret, foreslår
Hans Martin.
– Glem det, svarer Bjørnar og peker på en
vegg full av Hulenplakater.
– Foran den veggen her kanskje, spør han.
Hans Martin rister på hodet, det er helt uaktuelt. Istedet
møtes de på halvveien. Side om side med hodeløse
utstillings-dukker i et butikkvindu i Christies gate. Det
er mye bedre. Litt ukomfortabelt, men definitivt bedre.
