onsdag 31. januar, nr 3 - 56. årgang
STUDVEST
-----
meny

om avisa annonsering arkivet siste kronikk kommentar apropos meiningar news leiar side 2 midten kultur nyhende fint bilde tips studvest 55 54 51 48

kultur

Big business

AIDS-epidemien har drept 16 millioner mennesker på under 20 år. Det finnes medisiner som virker godt i kampen mot HIV og AIDS, men fattige land har ikke råd til dem.

95 prosent av alle som lever med HIV bor i fattige land. De store medisinfirmaene i verden holder til i Vesten, og selger medikamenter til vestlige priser. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) tilsvarer et års forbruk av AIDS-medisiner 30 årsverk i utviklingsland. De høye prisene skyldes patenter som gir legemiddelfirmaer eneretten til å selge medisinene.
– Sør-Afrika kan produsere de samme medisinene til en tiendel av dagens pris. Gjennom en avtale i Verdens Handelsorganisasjon tillates det at land i nød- og katastrofesituasjoner kan produsere medisinene selv, forklarer Trine Lise Gressløs, lokallagsleder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen.
– Men da Sør-Afrika ville benytte seg av denne muligheten, reagerte USA med å true med kraftige sanksjoner dersom firmaer i landet startet produksjon av tvangslisensierte medisiner, forteller hun.

Ressursmangel
I 1983 ble HIV, viruset som fører til AIDS (Aquired Immuno Deficency Syndrom) identifisert av den franske forskeren Luc Montagnier. HIV er et virus som angriper kroppens immunforsvar, og som dermed fører til en kraftig svekkelse av dette. AIDS er navnet på den tilstanden som gjør at kroppen ikke klarer å forsvare seg mot dødelige infeksjoner og kreftformer.
Det ble etterhvert klart at Afrika sør for Sahara var den delen av verden som var hardest rammet av epidemien. Men myndighetene i mange afrikanske land gjorde lite de første årene for å stoppe den, og problemene ble skjøvet under teppet.
– I dag har blant annet president Mbeki i Sør-Afrika erklært at problemet må gis topp prioritet, forteller Gressløs.
Men mange helsearbeidere og økonomer mener likevel at regjeringen ikke har satt av tilstrekkelig med ressurser. En kortvarig behandling med medisiner for HIV-positive gravide kvinner reduserer sjansen for at barnet blir smittet med 50 prosent. President Mbeki kansellerte et slikt prosjekt i Sør-Afrika med den begrunnelse at den farmasøytiske industrien priser medisiner så høyt at det er umulig for regjeringen å gjøre dem tilgjengelig.

Holdningsendring
I tillegg til at problemet med dyre medisiner må løses, mener Gressløs at en holdningsendring er avgjørende for å få bukt med AIDS-epidemien.
– Både grasrota, media og myndigheter må være med i en felles holdningsendring i forhold til seksuell atferd. Kondom beskytter mot HIV, men ikke alle vet dette. Mangel på lese- og skrivekunnskaper hindrer folk i å forstå hvordan sykdommen smitter. Mange som dør av AIDS tror de dør av tuberkulose eller andre sykdommer, forteller Gressløs.
Endring av kvinnefiendtlige holdninger er også viktige i kampen mot AIDS. Kvinners avhengighet av en mann som forsørger dem, gir dem en svak stilling i forholdet. Gressløs forteller om en undersøkelse gjort i Zambia, hvor kvinner fikk spørsmålet «Hva ville du gjort hvis du visste at mannen din hadde vært utro og blitt HIV-smittet?» Bare 11 prosent ville kreve at mannen brukte kondom i deres videre seksualliv.

Kilder:Nord-Sør magasinet X SAIHs litteratur i forbindelse
med OD2000

Sigrid Sandvand
sigsand@hotmail.com

Ny behandling av HIV-smittede

Det norske legemiddelfirmaet Bionor AS er i ferd med å utvikle et medikament som gjør at HIV smittede kan leve med smitten uten å utvikle AIDS.

Administrerende direktør i selskapet, Birger Sørensen, mener at den fattige delen av verdens HIV-problem ikke kan løses av legemiddelselskapene.
– Den fattige delen av verden har et gigantisk problem, men legemiddelselskap kan ikke løse dette. Det er naivt å tro at slike bedrifter skal tilpasse seg noe annet enn de rammevilkår og regler som er satt av de aktuelle myndigheter, mener Sørensen.
Han tror konflikten må løses på et overnasjonalt politisk nivå, som for eksempel i FN og i Verdens Helseorganisasjon.
– Det å ivareta selskapets samla interesser er først og størst i ethvert selskaps styre. Børsnoterte firmaer har forpliktelser i forhold til sine aksjonærer. Noen leverer varer som angår folks helse, slik er det bare, sier Sørensen.

Vaksinering
Noen vil hevde at farmasøytindustrien med vilje utvikler medisiner istedet for en vaksine. Én forebyggende vaksine har ikke det samme inntektspotensiale som lindrende medisiner.
– Det finnes selskaper som har brukt flere milliarder dollar på utviklingen av forebyggende vaksine, uten resultater. Har en medisiner som virker og selger, går en for det først.
Bionor AS sin nye behandlingsform er en type immunterapi som skal kontrollere virusinfeksjoner og eliminere sykdomsprogresjonen ved å stimulere immunsystemet med stoffer som spesifikt kan knyttes til det aktuelle viruset.

Vellykket utprøving
– Medikamentet utvikles som et tradisjonelt legemiddel, og er ikke det en forbinder med en vaksine som forebygger, påpeker Sørensen.
I nært samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland sykehus har den første fasen i utprøvingen av den nye behandlingsformen vært vellykket. Ved å la elleve HIV smittede pasienter i Bergen teste medikamentet, har man funnet ut at behandlingen er sikker i bruk. Det gjenstår imidlertid flere trinn før en kommersiell lansering vil være mulig. Produktet vil tidligst være tilgjengelig på markedet i 2003.


Sigrid Sandvand
sigsand@hotmail.com
 

tilbake


Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Erik Martiniussen. Webansvarleg: Arne Beek.
Les også mer på siden om avisen.
Copyright Studvest © 2000