 |
kunstnerisk:
Henrik (3) maler litt nonfigurativ kunst, mens
Ingeborg (4) og Susanne (5) beundrer verket.
|
– Hvor er egentlig Finland?
Fem år gamle Klaus Andre står bøyd over
et verdenskart med det finske flagget i hånden. Sammen
med jevngamle Halvard og Sondre er han fullstendig oppslukt
av verdens land og flagg.
Sondre tar opp et nytt flagg som jeg aldri har sett før.
– Hvilket land er dette? spør han høyt.
– Makedonia, sier Halvard litt usikkert. Ungene ser på
meg. Det er tydelig at de forventer et svar. Her hjelper det
lite med hovedfag i sammenliknede politikk, ungene vil ha
kalde fakta.
– Jeg vet det. Det er Kazakhstan, kommer det plutselig
fra Klaus Andre. Og jeg puster lettet ut.
Vi er på besøk i Montessoribarnehagen
på Nesttun utenfor Bergen. Navnet kommer fra Maria Montessori
(1870-1952) som var Italias første kvinnelige lege.
Ideen til pedagogikken sin fikk hun da hun jobbet med utviklingshemmede
barn på universitetsklinikken i Roma. Inspirert av datidens
store pedagoger Itards og Seguin utarbeidet hun et spesielt
undervisningsopplegg for de utviklingshemmede barna. Etter
en stund klarte hun det umulige. Hun fikk de tilbakestående
barna til å bli like flinke som de som gikk i vanlig
skole. Alle jublet, men Maria Montessori var ikke fornøyd.
«Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter
årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske
barn kunne bli holdt på et så lavt nivå
at de i intelligenstestene kunne sidestilles med tilbakestående
elever», skrev hun i boka «Montessorimetoden»
i 1909.
 |
Samlingsstund:
Ungene følger spent
med når det leses høyt
fra Emil i Lønneberget |
|
tar ansvar:
Barna må selv ta ansvar for mye
av det praktiske arbeidet.
her henger Ingeborg og Susanne opp kluter.
|
Nøkkelen til suksess fant hun i at barnets behov og
interesser måtte settes i sentrum. Hvis de ble stimulert
på riktig måte kunne barnets skjulte muligheter
dyrkes frem. «Vi har for vane å kontrollere barn
og dette kan være direkte farlig, fordi det kan føre
til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår
plikt mot barnet er å hjelpe det å klare slike
handlinger som naturen har ment det skal klare», fastslo
Maria Montessori. Og i år 2001 forsøker man å
realisere denne visjonen i Knerten Montessoribarnehage på
Nesttun.
– Vi forsøker å hjelpe ungene til å
klare seg seg selv. De blir mye roligere når de får
gjøre det de selv vil, forklarer Bente Knarvik som
er styrer i barnehagen.
Og barnehagen yrer av pedagogisk oppbyggende aktiviteter.
Noen sitter på gulvet og lærer tall, mens andre
tegner verdenskart eller pusler med puslespill. Borti hjørnet
står jentene Ingeborg og Susanne og vasker kluter. I
Montessoribarnehagen tar nemlig ungene selv ansvaret for mye
av det praktiske arbeidet.
– Det er gøy at vi også får gjøre
de tingene som voksne gjør, forklarer Ingeborg.
Susanne skal begynne på Montessori-skole til høsten,
og gleder seg veldig til det.
– Mamma har sagt at ungene der får mate edderkoppene
og fiskene, forteller hun engasjert.
Karriereplanene har hun også i orden
– Jeg har lyst til å bli frisørdame og kanskje
drive litt butikk.
Så forsvinner hun ut i gangen sammen med Ingeborg. Klutene
må henges til tørk.
 |
full gass:
Ungene gir alt når det skal
ryddes til samlingsstund. |
|
verden er stor.
Klaus Andre, Halvard og Sondre
forsøker å finne ut
hvor Kazakhstan egentlig ligger.
|
– Dæm e’ jo helt sinnsyk til å
rydde opp etter sæ, hvisker fotografen inn i øret
mitt. Og han har rett. Aktiviteter gjennomføres med
tysk grundighet. Alt legges pent tilbake på plass der
det kom fra før nestemann kan overta. Maria Montessori
mente at ungene trengte frihet, men også kontroll.
Tre år gamle Henrik har gått i barnehagen i et
halvt år og har skjønt hvordan det skal gjøres.
Nå har han bestemt seg for å male. Først
tas malerfrakken sirlig på, og et nytt ark henges opp
på atelieret. Med bestemte penselstrøk lager
han litt nonfigurativ samtidskunst. Deretter tas frakken av
og maleriet henges til tørk. Etter en liten stund kommer
han tilbake med en liten bøtte og vasker atelieret
mens han hele tiden ser svært skeptisk på Studvests
utsendte. Henrik er nemlig litt sjenert.
– Sånn, nå er det klart for nestemann, sier
han stille, og tusler innover for å pusle litt.
Det er ikke studenter og alenemødre som sender ungene
sine til barnhagen hvor de kan få fremelsket sine iboende
kvaliteter. Med en pris mellom 3500 og 3800 kroner måneden
er Maria Montessoris pedagogikk forebeholdt de øvre
samfunnslag.
– Vi merker en voldsom pågang fra ressursterke
foreldre, sier styrer Bente Knarvik.
Hun er ikke enig i kritikerne som mener at Montessori-pedagogikken
fremelsker unger som dyrker seg selv og har dårlig evne
til å tilpasse seg kollektivet.
– Vi oppfatter at ungene blir tidligere trygge på
seg selv, og er flinke til å respektere hverandres grenser,
forteller Knarvik.
Derfor får ofte Montessori-barn et intellektuelt forsprang
på sine jevnaldrende.
– Barn med Montessoribakgrunn gjør det ofte svært
bra på universitetet fordi de er vant til å jobbe
selvstendig, sier hun stolt.
Ungene selv er ikke så opptatt av den pedagogiske
tilnærmingen. De vil mye heller snakke om populærkultur.
Glenn Close sin skjebne som den onde Cruella de Ville i filmen
«102 dalmatinere» har gjort uutslettelig inntrykk.
– Først så fikk hun kake med krem på
seg, så falt hun ned i et rør og så ble
hun kokt i en skål. Det var kjempemoro, forteller fire
år gamle Ingeborg.
Til tross for den massive pedagogiske stimulansen kommer heller
ikke Montessoribarna unna det Freud kalte den anale fasen.
Under samlingsstunden er det ingen tvil om hvilken sang som
er mest populær.
– Bæ, bæ lille lam, gikk på restaurant.
Kunne ikke spise, bare sitte og fise, synger de og hyler av
fryd.
Jeg tenker med meg selv. Uansett pedagogisk tilnærming,
unger er og blir unger.
