Fagkritisk dag 1. mars har i år temaet kvinne og kjønnsperspektiv. Et av fokusene blir satt på seksuell trakassering og maktmisbruk i forholdet mellom student og veileder. En undersøkelse fra 1994 viser at ti til elleve prosent av studentmassen følte at de fikk uønsket seksuell oppmerksomhet fra veiledere eller forelesere. Fagkritisk dag kan være opptakten til større fokus på
problemstillingen.
– Det behøver ikke være direkte seksualitet involvert, men intimitetsnivået mellom student og veileder kan oppleves for privat. Dette kan virke forstyrrende på hele situasjonen, forteller sjefspsykolog Frode Andreassen ved studentenes psykiske helsetjeneste.
– Henvendelser fra studenter som opplever seksuell trakassering forekommer, men ikke ofte, forteller han.
– Konflikter i student-veileder konstellasjoner av denne art er like gamle som veiledningens eksistens ved universitetet. Det vi opplever i dag er at kvinner som henvender seg er mer bevisste på grensesetting. De er mer selvhevdende nå enn før, mener Andreassen.
Tone Wasbalc Melbye er like-stillingspolitisk ansvarlig i NSU
arbeidsutvalg. Hun mener imidlertid at kvinner på ingen måte setter nok grenser. Hun tror at kvinner ofte kan bli møtt med at de overreagerer, og at anklager gjerne blir spøkt vekk.
– Det trengs en bevisstgjøring rundt studenters rettigheter og veilederes roller og posisjoner, sier hun.

Ubehagelig oppmerksomhet
Seksuell trakassering kan være vanskelig å definere, men det som er helt sikkert er at den spiller på kjønn, kropp og seksualitet. Den føles ubehagelig, nedverdigende eller truende. Det er dette som skiller seksuell trakassering fra for eksempel flørting. Flørting er gøy og hyggelig for begge parter, mens seksuell trakassering er ubehagelig for minst en av partene. Eksempler på seksuell trakassering kan være uvelkomne seksuelle antydninger, blikk, gester eller tiltaleord. Kommentarer om utseende og påkledning, eller bevisst kroppsberøring og forslag om eller krav på sex kan også være eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet.

Tette bånd
Professor Siri Meyer peker imidlertid på vanskelighetene med å
nedsette regler eller lovfeste hva seksuell trakassering er.
– For noen kan en tilnærming av et eller annet slag være ok i en gitt situasjon, mens det for andre kan oppleves som overgrep, sier hun og peker på noen grunner til hvorfor student-veileder situasjonen er utsatt for seksuell trakassering.
– En veiledningssituasjon er ofte både et faglig og et personlig an-liggende. Det er vanskelig å gjøre et student-veileder forhold helt upersonlig. Den har gjerne en fortrolig omgangsform, ikke den distanserte «Herr professor» som preget tidligere omgangsformer mellom student og veileder, sier Meyer.
Hun nevner at en ofte kan forestille seg at en er på likefot, men
understreker at en ikke er det. – Maktforholdene mellom vei-leder og student er forskjellige. Et tett vennskapsbånd kan oppleves vanskelig for begge parter. Det handler også om å opprettholde en profesjonalitet. Jeg tror mange ikke er bevisste sine posisjoner, sier Meyer.

Henvendelse
I 1996 ble det vedtatt i Det akademiske kollegium (DAK) at det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisningssammenheng.
De som opplever seksuell trakassering kan henvende seg til like-stillingsrådgiver ved Universitetet Anne Marit Skarsbø eller til likestillings-politisk ansvarlig i NSU Tone Wasbalc Melbye. Disse kan ta opp saker uten at vedkommende må stå fram. I første omgang blir det aktuelle fakultet eller institutt kontaktet. Det er opp til studenten om henvendelsen skal gjøres til instituttet på et generelt grunnlag, eller om veilederen det gjelder skal kontaktes direkte.

Sigrid Sandvand
sigsand@hotmail.com

---

Akademisk tragedie

– En datamaskin kunne lese livet hvis alle ord og handlinger bare hadde én betydning. Livet ville vært fattigere, mener regissør Peter Cripps i Turboteateret.

På fagkritisk dag 1. mars har Turboteateret premiere på stykket Oleanna av David Mamet. Stykket skal spilles på Universitets-
biblioteket, og det følges av en paneldebatt om de problemene stykket setter søkelys på. Stykket består av en rekke dialoger mellom en mannlig universitetsprofessor, John, og en av hans studenter, Carol.
– Det er et provoserende stykke fordi hun ikke er politisk korrekt. Hun bruker sexistisk argumentasjon i en situasjon hvor det ikke hører hjemme. Hun tar hans ord og handlinger og legger sin egen betydning i dem, uten å akseptere at de kan tolkes på flere måter, sier Cripps.
Fagkritisk dag har denne gangen seksuell trakassering som tema, og dette blir også tatt opp i Oleanna. Men det er ikke det som er hovedpoenget, mener Cripps.
– Stykket handler først og fremst om hvordan språket kan brukes til å få makt over andre. Sextrakassering er bare ett aspekt ved stykket, og kanskje ikke det viktigste. Mamet vil si at her er anklagen om sextrakassering et ekstremt våpen som brukes for å få makt. Det er en kvinnes ultimative våpen, på samme måte som voldtekt er mannens ultimative våpen for å få makt over noen. Carol prøver nemlig mange andre ting først, for å få den reaksjonen hun vil ha.
I Oleanna er det den mannlige professoren som er det tydelige
offeret. Det er en pille som nok kan være bitter å svelge for mange kvinneaktivister.
– Carol anklager sin lærer for sextrakassering, men her er det helt overdrevet. Han er langt fra perfekt, men hun overreagerer, mener regissøren. Og han legger til at her ligger den interessante dramatiske utfordringen.
– Jeg synes ikke hun har noen grunn til å anklage ham for sex-
trakassering, for han kommer aldri med tilnærmelser. Men vi må prøve å bygge opp et troverdig psykologisk bilde av Carol som kan forklare hvorfor hun gjør det hun gjør.
Stykket kulminerer med en klassisk krise der John blir avsatt som følge av Carols anklager. Cripps mener at hans ulykke på sett og vis er selvforskyldt.
– Han provoserer fram sin egen undergang fordi han ikke innser at han ikke kan kommunisere med henne på den måten han forsøker. David Mamet sier at Oleanna er en tragedie. John innser til sist at det er hans feil, ikke fordi han har gjort det hun anklager ham for, men fordi han har feiltolket hennes signaler.

Kjerstin Gjengedal
kjerstin.gjengedal@student.uib.no