«Jeg vil at folk skal ha et sted å
gå der mobilen ikke er verdens navle.»
Navn: Erika Søfting
Alder: 22
Engasjert i: Bastard,
lokallag av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet
 |
Foto: SivJohanne Seglem
|
– Det er viktig å være politisk
engasjert. Flere burde engasjere seg og vise hva de mener.
Jeg tror det sitter mange idealister rundt omkring som ikke
vet hvordan de skal nå ut med meningene sine. Det er
dumt at det ikke er flere organisasjoner som kan fange opp
det engasjementet som faktisk finnes, mener Erika.
Hun har vært engasjert i mange år, også
i Natur og Ungdom (NU), men det var først da hun startet
opp Bastard at hun begynte å se resultater.
– Hvis man vil, har man påvirkningskraft og det
er lettere når man jobber med folk som har samme interesser.
Det skal ikke så mye til.
Bastard er sju-åtte studenter som møtes på
Finnegan’s hver onsdag, tar en pils og snakker om hva
som kan gjøres for å bedre miljøpolitikken
i Bergen. De jobber med samferdselspolitiske spørsmål
og for bedring av kollektivtilbudet.
Erika er ikke i tvil om at det hjelper å engasjere seg.
– Vi har faktisk noe å si. Det er ikke alltid vi
blir hørt, men vi lærer masse og sitter inne
med viktig kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer.
– Jeg tror ikke engasjementet blant unge mennesker er
dødt, men jeg har inntrykk av at det kanskje er litt
flere nå enn før som ikke har meninger og overhodet
ikke bryr seg om hvordan det går. Problemet er at studenter
blir dratt i alle retninger. Det er så mye å gjøre,
man skal utvikle seg som menneske og alt som tar tid blir
en belastning. Det er ikke vanskelig å skape litt engasjement,
for eksempel gjennom en underskriftskampanje. Men folk er
redde for å forplikte seg til å gjøre ting
som tar tid. Det gjør det litt tungt å være
idealist, forklarer Erika.
– Også er det en annen ting som er kjipt med å
være med i en organisasjon som NU, sier Erika.
– Radikale meninger er retro, og det er fryktelig frustrerende.
Det er ikke in å ha klare og sterke meninger; å
være idealist er liksom en sånn 70-talls-ting
som man ikke bør drive med. Det er greit å ha
lettvektermeninger, men man skal ikke være konkret.
Hun ser egentlig ikke på seg selv som spesielt idealistisk
og synes det er like viktig å kildesortere søppel
som å være med i en frivillig organisasjon. Men
selv ønsker hun å påvirke den verden hun
lever i.
– Jeg klarer ikke å se på at ting skjer som
jeg ikke vil at skal skje. Men mitt engasjement i Bastard
er kanskje først og fremst for at folk skal ha et sted
å gå der mobilen ikke er verdens navle, og der
man kan snakke om noe mer enn mobil-lyder og hårfarger.
«Det har en egenverdi å føle at du gjør noe
for andre»
Navn: Katrine Sund
Alder: 20
Engasjert i: Studentenes og Akademikernes
Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
 |
Foto: Anders Valde
|
– For meg er det helt naturlig å være engasjert.
Jeg synes det er merkelig med folk som ikke engasjerer seg
i noe som helst, sier Katrine Sund, lederen i SAIH Bergen.
Hun valgte å engasjere seg i SAIH fordi hun synes verden
er urettferdig, men også fordi hun ser det som veldig
lærerikt å være med i en organisajon.
– Jeg ser et stort potensiale i SAIH, særlig fordi
det er en organisasjon som legger vekt på solidaritet
fremfor bistand. Vi reiser ikke ned til land i sør
for å hjelpe, men samarbeider med allerede eksisterende,
lokale prosjekter. Og det er alltid utdanning som står
i fokus.
De fleste studenter forbinder vel SAIH med semesteravgiften,
men det de kanskje ikke vet er at for hver student som betaler
de 20 kronene, går NORAD inn og femdobler beløpet
til hundre kroner. Dette gir SAIH et ganske stort budsjett,
og faktisk er den Norges nest største studentorganisasjon,
noe heller ikke mange vet. I det hele tatt har kanskje ikke
SAIH vært så flinke til å profilere seg,
innrømmer Katrine. Men det skal blir bedre, lover hun.
– Vi har en nyoppstartet PR-gruppe som skal jobbe for
å få organisasjonen fram i lyset. Som et lokallag
av SAIH er vår viktigste oppgave å spre informasjon
om nord-sør-problematikken.
Hun har vært leder i to måneder og forteller at
det har vært mye å sette seg inn i. På høstens
semesterstartskampanje vil hun jobbe for å rekruttere
nye medlemmer, eller aktivister som de velger å kalle
seg. Hun opplever at folk bryr seg, men at de har for liten
tid.
– I SAIH går det an å gjøre veldig
mye eller bare litt, sånn sett er det en organisasjon
tilpasset studenter. Det kommer alltid mange på infomøtene,
spesielt om høsten. Folk er veldig interesserte, men
tiden er alltid et problem.
Katrine ser på SAIH som en idealistisk organisasjon,
men understreker samtidig at den er realistisk i sin målsetning
og at aktivistene også får mye igjen for arbeidet
de gjør.
– Vi vil forandre ting, men forstår at vi ikke
kan redde hele verden. Det har uansett en egenverdi å
føle at du gjør noe; det er positivt for oss
samtidig som vi gjør noe for andre.
«Målet er å gjøre oss selv overflødige»
Navn: Tore Lirhus
Alder: 29
Engasjert i: UgleZ, studentorganisasjonen
for lesbiske og homofile i Bergen
– Jeg opplever at engasjement alltid har sammenheng
med sak. Hvis en engasjerer seg i en sak er det fordi en har
noe å bidra med, og fordi man ser et behov for det.
Dessuten er det alltid morsomt å jobbe med andre mennesker,
treffe nye venner og bekjentskaper. Det blir et fint avbrekk
i en kjedelig hverdag, og det har styrket selvtilliten å
være med, sier Tore Lirhus.
UgleZ har omkring 30 medlemmer hvorav syv-åtte av disse
er aktive innen organiseringen av foreningens aktiviteter.
Tore er nyvalgt leder for UgleZ.
 |
Foto: June Skodje Skaar
|
– Vi har en del ildsjeler i organisasjonen og det er
på langt nær jeg som bruker mest tid på
arbeidet, selv om jeg også bruker mye tid. Halvparten
av styret er i år nytt og består av høyt
engasjerte og flinke folk. Vi er veldig bevisst det vi gjør
og målet med arbeidet må vel være å
gjøre oss selv overflødige.
UgleZ jobber vekselsvis med sosiale sammenkomster og med temamøter.
– Vi arrangerer temamøter hvor målet også
er å
engasjere den generelle student. Vi tenker homo, men med tema
som treffer andre, kan du si.
Han ser ikke på seg selv som en idealist.
– Jeg mener det blir litt floskel å bruke slike
betegnelser på meg selv. Jeg gjør det jeg gjør
både for de andre og for meg selv.
Tore inrømmer at det av og til kan være litt
vanskelig å engasjere folk.
– Det blir litt vanskelig når organisasjonen opplever
mye utskiftninger. Men ting glir lettere nå når
vi har fått PR-ansvarlig og leder for gruppen. Vi er
blitt mer synlig og det er jo fint i og med at synliggjøring
av de homofile er et av målene våre. Vi har gjort
dette nettopp for å øke engasjementet, og for
å få folk litt mer ansvarsbevisste. Og jeg føler
at det hjelper. Vi har godt oppmøte på temamøtene
også blant heterofile. Folk lurer på ting og tar
mer kontakt nå.
Han tror at studentmiljøet kan virke ekskluderende
på folk og at det derfor er behov for organisasjoner
som UgleZ.
– Det at det er behov for oss er også en del av
hvorfor jeg engasjerer meg. Vi i UgleZ kan for eksempel fungere
som «faddere» for folk på vei ut av skapet,
og vi stenger ingen ute, sier Tore.
