onsdag 21. mars, nr 10- 56. årgang
STUDVEST
-----
meny

om avisa annonsering arkivet siste kronikk kommentar apropos meiningar news leiar side 2 midten kultur nyhende fint bilde tips studvest 55 54 51 48

Forpliktende fritidssysler

Mange studenter bruker mye av tiden sin i frivillige organisasjoner. Hvorfor gidder de, og hva betyr egentlig engasjement for dem? Vi har snakket med tre ildsjeler.


Tekst:
Karoline Haugsvær
karolineh@yahoo.com
Kent Amundsen
kenta_71@hotmail.com


«Jeg vil at folk skal ha et sted å gå der mobilen ikke er verdens navle.»

Navn: Erika Søfting
Alder: 22
Engasjert i: Bastard,
lokallag av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet

Foto: SivJohanne Seglem

– Det er viktig å være politisk engasjert. Flere burde engasjere seg og vise hva de mener. Jeg tror det sitter mange idealister rundt omkring som ikke vet hvordan de skal nå ut med meningene sine. Det er dumt at det ikke er flere organisasjoner som kan fange opp det engasjementet som faktisk finnes, mener Erika.
Hun har vært engasjert i mange år, også i Natur og Ungdom (NU), men det var først da hun startet opp Bastard at hun begynte å se resultater.
– Hvis man vil, har man påvirkningskraft og det er lettere når man jobber med folk som har samme interesser. Det skal ikke så mye til.
Bastard er sju-åtte studenter som møtes på Finnegan’s hver onsdag, tar en pils og snakker om hva som kan gjøres for å bedre miljøpolitikken i Bergen. De jobber med samferdselspolitiske spørsmål og for bedring av kollektivtilbudet.
Erika er ikke i tvil om at det hjelper å engasjere seg.
– Vi har faktisk noe å si. Det er ikke alltid vi blir hørt, men vi lærer masse og sitter inne med viktig kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer.
– Jeg tror ikke engasjementet blant unge mennesker er dødt, men jeg har inntrykk av at det kanskje er litt flere nå enn før som ikke har meninger og overhodet ikke bryr seg om hvordan det går. Problemet er at studenter blir dratt i alle retninger. Det er så mye å gjøre, man skal utvikle seg som menneske og alt som tar tid blir en belastning. Det er ikke vanskelig å skape litt engasjement, for eksempel gjennom en underskriftskampanje. Men folk er redde for å forplikte seg til å gjøre ting som tar tid. Det gjør det litt tungt å være idealist, forklarer Erika.
– Også er det en annen ting som er kjipt med å være med i en organisasjon som NU, sier Erika.
– Radikale meninger er retro, og det er fryktelig frustrerende. Det er ikke in å ha klare og sterke meninger; å være idealist er liksom en sånn 70-talls-ting som man ikke bør drive med. Det er greit å ha lettvektermeninger, men man skal ikke være konkret.
Hun ser egentlig ikke på seg selv som spesielt idealistisk og synes det er like viktig å kildesortere søppel som å være med i en frivillig organisasjon. Men selv ønsker hun å påvirke den verden hun lever i.
– Jeg klarer ikke å se på at ting skjer som jeg ikke vil at skal skje. Men mitt engasjement i Bastard er kanskje først og fremst for at folk skal ha et sted å gå der mobilen ikke er verdens navle, og der man kan snakke om noe mer enn mobil-lyder og hårfarger.


«Det har en egenverdi å føle at du gjør noe for andre»


Navn: Katrine Sund
Alder: 20
Engasjert i: Studentenes og Akademikernes
Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Foto: Anders Valde

– For meg er det helt naturlig å være engasjert. Jeg synes det er merkelig med folk som ikke engasjerer seg i noe som helst, sier Katrine Sund, lederen i SAIH Bergen.
Hun valgte å engasjere seg i SAIH fordi hun synes verden er urettferdig, men også fordi hun ser det som veldig lærerikt å være med i en organisajon.
– Jeg ser et stort potensiale i SAIH, særlig fordi det er en organisasjon som legger vekt på solidaritet fremfor bistand. Vi reiser ikke ned til land i sør for å hjelpe, men samarbeider med allerede eksisterende, lokale prosjekter. Og det er alltid utdanning som står i fokus.
De fleste studenter forbinder vel SAIH med semesteravgiften, men det de kanskje ikke vet er at for hver student som betaler de 20 kronene, går NORAD inn og femdobler beløpet til hundre kroner. Dette gir SAIH et ganske stort budsjett, og faktisk er den Norges nest største studentorganisasjon, noe heller ikke mange vet. I det hele tatt har kanskje ikke SAIH vært så flinke til å profilere seg, innrømmer Katrine. Men det skal blir bedre, lover hun.
– Vi har en nyoppstartet PR-gruppe som skal jobbe for å få organisasjonen fram i lyset. Som et lokallag av SAIH er vår viktigste oppgave å spre informasjon om nord-sør-problematikken.
Hun har vært leder i to måneder og forteller at det har vært mye å sette seg inn i. På høstens semesterstartskampanje vil hun jobbe for å rekruttere nye medlemmer, eller aktivister som de velger å kalle seg. Hun opplever at folk bryr seg, men at de har for liten tid.
– I SAIH går det an å gjøre veldig mye eller bare litt, sånn sett er det en organisasjon tilpasset studenter. Det kommer alltid mange på infomøtene, spesielt om høsten. Folk er veldig interesserte, men tiden er alltid et problem.
Katrine ser på SAIH som en idealistisk organisasjon, men understreker samtidig at den er realistisk i sin målsetning og at aktivistene også får mye igjen for arbeidet de gjør.
– Vi vil forandre ting, men forstår at vi ikke kan redde hele verden. Det har uansett en egenverdi å føle at du gjør noe; det er positivt for oss samtidig som vi gjør noe for andre.


«Målet er å gjøre oss selv overflødige»


Navn: Tore Lirhus
Alder: 29
Engasjert i: UgleZ, studentorganisasjonen
for lesbiske og homofile i Bergen

– Jeg opplever at engasjement alltid har sammenheng med sak. Hvis en engasjerer seg i en sak er det fordi en har noe å bidra med, og fordi man ser et behov for det. Dessuten er det alltid morsomt å jobbe med andre mennesker, treffe nye venner og bekjentskaper. Det blir et fint avbrekk i en kjedelig hverdag, og det har styrket selvtilliten å være med, sier Tore Lirhus.
UgleZ har omkring 30 medlemmer hvorav syv-åtte av disse er aktive innen organiseringen av foreningens aktiviteter. Tore er nyvalgt leder for UgleZ.

Foto: June Skodje Skaar

– Vi har en del ildsjeler i organisasjonen og det er på langt nær jeg som bruker mest tid på arbeidet, selv om jeg også bruker mye tid. Halvparten av styret er i år nytt og består av høyt engasjerte og flinke folk. Vi er veldig bevisst det vi gjør og målet med arbeidet må vel være å gjøre oss selv overflødige.
UgleZ jobber vekselsvis med sosiale sammenkomster og med temamøter.
– Vi arrangerer temamøter hvor målet også er å
engasjere den generelle student. Vi tenker homo, men med tema som treffer andre, kan du si.
Han ser ikke på seg selv som en idealist.
– Jeg mener det blir litt floskel å bruke slike betegnelser på meg selv. Jeg gjør det jeg gjør både for de andre og for meg selv.
Tore inrømmer at det av og til kan være litt vanskelig å engasjere folk.
– Det blir litt vanskelig når organisasjonen opplever mye utskiftninger. Men ting glir lettere nå når vi har fått PR-ansvarlig og leder for gruppen. Vi er blitt mer synlig og det er jo fint i og med at synliggjøring av de homofile er et av målene våre. Vi har gjort dette nettopp for å øke engasjementet, og for å få folk litt mer ansvarsbevisste. Og jeg føler at det hjelper. Vi har godt oppmøte på temamøtene også blant heterofile. Folk lurer på ting og tar mer kontakt nå.
Han tror at studentmiljøet kan virke ekskluderende på folk og at det derfor er behov for organisasjoner som UgleZ.
– Det at det er behov for oss er også en del av hvorfor jeg engasjerer meg. Vi i UgleZ kan for eksempel fungere som «faddere» for folk på vei ut av skapet, og vi stenger ingen ute, sier Tore.

 

tilbake


Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Erik Martiniussen. Webansvarleg: Arne Beek.
Les også mer på siden om avisen.
Copyright Studvest © 2000