Ustyrlige venner
Stykket er opprinnelig skrevet for barn. Men dets store, ikke
ukompliserte tekstmasse gjør det minst like godt egna
for voksne, og skuespillerne som er med i Immaturus’
versjon har selv satt sitt preg på utforminga av stykket.
Oppsetninga er todelt, og del to er i sin helhet utarbeida
av teatertruppen selv.
Hovedpersonen i stykket er en dikter, sittende ved sitt skrivebord.
Hun skriver små historier om personer som lever i hodet
hennes. Det er disse som er hennes barnslige venner. De lever
sitt eget liv, og ikke alltid klarer hun å holde dem
i tøylene.
I del en blir vi litt etter litt presentert for dikterens
barnslige venner, den ene barnsligere enn den andre. Felles
for historiene deres er, ikke overraskende, at enden er god.
Snuoperasjon
«Det er ingen som bryr seg om en dikter lyver. Det
er bare å lyve godt nok», sier dikteren. Og skuespillerne
lyver både troverdig og bra i denne første delen
av stykket.
Så en dag dukker trubaduren Sebastian opp, med ganske
andre idealer i livet. Ved å utfordre dikteren til å
skrive om hvordan hennes barnslige venner egentlig har det,
introduserer han del to av historien. Dikteren bytter ut teen
med rødvin, og tenner en røyk.
Det er her de barnslige vennenes sjeler vrenges, og vi får
den sosialrealistiske versjonen. Vi møter de samme
karakterene, men helt andre historier, akkompagnert av Sebastians
melankolske gitartriller.
Denne andre delen er ikke like vellykka som del en. Vrien
er godt gjort, men stykket mangler en ordentlig avrunding.
Del to blir etter hvert ubehjelpelig traurig, uten at det
kommer til en forløsning i den ene eller den andre
retningen.
Minimalisme
Men sett bort fra avslutninga, er «Mine barnslige
venner» i Immaturus’ drakt et vellykka prosjekt.
Ros må gis for dristig dramaturgi, med minimalistisk
effektbruk og
integrering av publikum.
Stykket preges først og fremst av gode, til dels mesterlige
skuespillerprestasjoner. Særlig gjelder dette første
del, som åpenbart er en takknemlig skuespilleroppgave.
Skuespillernes entusiasme smitter her uvegerlig over på
publikum.
«Mine barnslige venner» er alt i alt en lovende
opptakt til et nytt Immaturus-år. Stykket spilles fram
til lørdag i Storelosjen på Kvarteret, og er
verdt å få med seg.
Audun Hole
audun@stiler.com
