Det er for enkelt å stå på sidelinjen og kritisere Lånekassen for dens disponeringer, mener Informasjonsrådgiver i Lånekassen, Sidsel Dalen.

Er Lånekassen fritt vilt ?

Hetsen mot Lånekassen hagler. Hvem som helst føler seg berettiget til å uttrykke harmdirrende kritikk. For noen uker siden tok en forsker kontakt med NRK PETRE og påstod at studielån gjorde studenter deprimerte. En annonsekampanje viste en gråtende pike foran Lånekassens inngang. Spørsmålet lød «Hvor går du når du trenger Depresjonshåndboken?» Svaret var bokhandleren som sto bak denne reklamen... Og, ikke minst, her i Studvest brukte man lederplassen til å erklære Lånekassens kundebehandlere som regelryttere, et knippe byråkrater som behandler studenter som «...tall og ikke personer».
Lånekassen tar kritikken på alvor. Vi har brukerundersøkelser, fokusgrupper og studentutvalg som forteller oss hvor skoen trykker. Service-kurs, profileringsworkshops og kommunikasjonsstrategi danner grunnlaget for møtet med våre kunder. Målet er at Lånekassen skal bli sett på som en institusjon som spiller på lag med kundene. «Lik rett til utdanning» er selve fundamentet vi står på. Du får lån og stipend uansett hvilke kår du kommer fra. Hvilke andre banker gir deg lån «kun på ditt ærlige ansikt»? Ingen garanti kreves fra Lånekassens side.
Private kunne gjort jobben bedre hevder enkelte av våre kritikere. Javel. Men overlever en bank som låner bort penger uten rente i årevis? Er det lønnsomt å gjøre om lån til stipend når du blir gravid? Tjener man penger når man stopper rentene i tilfelle du blir arbeidsledig, blir innkalt til militærtjeneste, eller havner i fengsel? Tror du at en privat bank som sletter gjelda i tilfelle du blir ufør eller dør, er konkurransedyktig? Lånekassen gir bort nesten
fem milliarder kroner i stipend, hvert år. Rentestøtten er nesten 1, 3 milliarder. Det vi ettergir av ulike årsaker, utgjør 4,4 milliarder.
Servicen kunne vært bedre
– men det koster. Lånekassen bruker relativt lite på administrasjon i forhold til vanlige banker, selv om vårt regelverk er veldig omfattende. Kun 200 kundebehandlere tar seg av
700.000 kunder. En million henvendelser på telefon kommer i året. Og et studentorgan klaget tidligere i år over at ventetiden var 45 sekunder! Ringer du et (privat) kabelselskap må du trolig gange ventetiden med ti. Selvsagt kunne man hatt folk til å svare telefonen døgnet rundt, men er det slik det norske folk ønsker å bruke skattepengene? Vår løsning er Nettsvar. På www.lanekassen.no kan du gå inn i din sak – når du vil.
Reglene i Lånekassen er det politikerne som bestemmer. De ansatte i Lånekassen har som oppgave å sørge for at de håndheves.

For tiden er reglene ment å utjevne forskjeller. Ved å ikke behandle alle likt er man rettferdig. Det enkleste eksempelet er at borteboere får stipend, mens de som bor hjemme ikke får det. Selvfølgelig faller da noen mellom to stoler. Det er vanskelig. Som gjør at Lånekassen går inn for å forenkle regelverket.
Noen synes at det er urettferdig at vi krever dokumentasjon sammen med søknader. La oss si at du søker rentefritak fordi du er arbeidsledig. Hvorfor skal vi ha bekreftelse fra arbeidskontoret på at det er sant? Resultatet er kanskje at du føler deg mistenkeliggjort. Og det er ille. Man kan stole på studenter! Uansett ærlighetsgrad, forvaltningsloven krever dokumentasjon. Vi spør ikke etter papirer for å plage deg. Det er helt sant!
Når organer som representerer studentene slynger ut følelsesorientert hets mot Lånekassen, skyter de seg selv i foten. Lånekassen har eksistert i litt over 50 år. At vi lever i 50 år til skal du ikke ta for gitt. Det er de færreste land som har en stat som så godt finansierer utdanning for sine unge. Som vi har pekt på ovenfor, dette er en ordning som koster. Hvis kundene ikke er fornøyd med løsningen, blir det veldig enkelt for politikerne å kutte ordningen. For å vende tilbake til forskeren som mente at man ble deprimert av studielån: Blir studentene lykkeligere hvis Lånekassen forsvinner?