 |
Solidariske. Søstrene Maja og Deana Milosevic
engasjerer seg for serbisk ungdom.
|
Sammen jobber de med å etablere et fritidssenter
for ungdom i Beograd, Vega Youth Centre.
– Serbisk ungdom har ingenting å gjøre, de
er fullstendig overlatt til seg selv, hevder Marija.
– De vokste opp under krigen, i isolasjon og med forestillingen
om at verden hatet dem, fortsetter Maja.
Fjerner fordommer
Hun forteller at da hun selv kom til Norge for første
gang for to år siden, var det oppdagelsen av at hun ikke
ble foraktet for sin nasjonalitet, som var mest verdifull.
Nå ønsker hun å gi andre ungdommer den samme
erfaringen.
– Vi ønsker å snakke med dem og finne ut hva
de vil så de kan få utvikle sine egne interesser,
sier hun engasjert.
Gjennom kurs og utvekslingsprogram, er målet at isolasjonen
disse ungdommene har levd i, skal brytes. Men arbeidet er vanskelig,
dels på grunn av den økonomiske situasjonen, dels
på grunn av mistenksomhet i samfunnet. Det er derfor EYE-prosjektet
(European Youth Exchange) er så viktig. Utvekslingsprogrammet
er et samarbeid mellom Vega, World Voices, Press og Skogn Folkehøyskole,
og har som hovedformål å gi de sebiske studentene
hjelp i den vanskelige startsfasen.
– Det er en fantastisk mulighet til å knytte internasjonale
kontakter og se det norske samfunnet fra innsiden, forklarer
Maja entusiastisk.
– Og så fjerner det fordommer, legger hun til.
– Det er fint å kunne snakke med norske ungdommer
om deres tanker og problemer, og finne ut at de er de samme
som vi har; unge mennesker er unge mennesker overalt, sier Marija.
Utilfredse
Samtidig ser hun at norske studenter har helt andre muligheter
enn serbiske studenter til å ta ansvar for sin egen tilværelse.
– Dere lever et liv som vi bare ser på TV, forklarer
hun. I Serbia bor de fleste unge mennesker hjemme hos sine foreldre
helt til de gifter seg og kanskje lenger. Selv om dette delvis
er en kulturrelatert tradisjon, skyldes det først og
fremst den økonomiske situasjonen.
– En vanlig månedslønn er bare akkurat nok
til å dekke husleien, forteller Deana.
– Dessuten finnes det knapt deltidsjobber som gjør
det mulig å studere ved siden av, legger Marija til.
Hun mener at situasjonen gir studentene en økende følelse
av utilfredshet.
– Vi blir på en måte aldri voksne fordi vi
ikke egentlig trenger å ta ansvar for oss selv, sier hun.
– I stedet blir vi voksne gjennom bomber og demonstrasjoner,
legger Deana til.
Jo høyere utdanning, dess lavere lønn
Hun er 31 år og tilhører den generasjonen
som begynte på studiene sine før krigen. Hun forteller
at rundt 80 prosent av alle unge tok høyere utdanning
mens hun selv studerte jugoslavisk litteratur.
– Ettersom krisen slo om seg utover på 90-tallet,
innså flere og flere at utdannelsen de holdt på
med kun ledet fram til dårlig betalte jobber, og sluttet.
Nå studerer bare 50 prosent.
Selv jobbet Deana i mange år som journalist.
– En periode skammet jeg meg over å si hvor jeg jobbet
fordi alle visste hvor dårlig de betalte meg, forteller
hun.
– Til slutt innså jeg at jobben var under min verdighet.
Jeg kommer aldri til å gi opp journalistyrket, men inntil
videre jobber jeg i annonseavdelingen for å tjene nok
penger. Med en god porsjon galgenhumor, ser de tre jentene det
komiske i situasjonen; jo høyere utdanning du har, dess
dårligere lønn får du. Men Maja har aldri
vært på så mange fester som hun var under
bombingen, og Marija opplyser at det dukket opp mengder av forlovede
par og gravide kvinner i tiden etterpå.
– Make love, not war - i praksis, ler Deana.
Politisk engasjement
Serbiske studenter er generelt svært politisk aktive,
og på dagsorden står utvisning av korrupte universitetsprofessorer.
Det har vært svært utbredt å betale seg til
en god eksamen og en omfattende kampanje for å avsløre
og avskaffe korrupsjonen er nå i gang på de serbiske
universitetene. Ettersom korrupsjon er et generelt problem i
det serbiske samfunnet, er studentenes kamp bare en del av et
større bilde. De ønsker myndighetenes oppmerksomhet,
og regjeringen har vist seg positiv til initiativet.
– Det nye politiske systemet muliggjør arbeidet
vårt for en mer rettferdig utdanning. Forandring tar tid,
men vi beveger oss i riktig retning, tror Marija.
Tekst: Karoline Haugsvær
karolineh@yahoo.com
Foto: Trine Flåte
trine.flate@student.uib.no
