Spill levende

Styrer. Det er game-master som legger premissene for hva deltakerne kan finne på.

Spiller på jentene

Kim Lilienhof har startet jentegruppe i Studentenes Spillforening. Han forklarer at rene guttegrupper ofte har en tendens til å ta av og bli litt aggressive.
- Jenter er flinkere til å se situasjonen og tenke seg til hva som kan ligge bak andres handlinger, hevder han. Samtidig understreker han at rene jentegrupper heller ikke er ideelt. Kim har derfor puttet John Fredrik Tonnesen inn på jentegruppa. For balansens skyld. Og John Fredrik trives med det.

Skaper innlevelse
Som storyteller synes Kim det er interessant å jobbe med jenter, fordi de bidrar til den virkelighetsfølelsen spillerne trenger for at spillet skal bli spennende. Mens Kim forklarer Studvest litt om spillets innhold, legger han nesten umerkelig inn informasjon til spillerne.
- Jeg prøver å forvirre dem med vilje, innrømmer han.
- Som storyteller spiller jeg på følelser, prøver å gjøre dem redde, triste, paranoide - for at de skal leve seg inn i rollene, forklarer han. Han forsikrer imidlertid at han ofte roser spillerne sine og synes det er en flott gruppe. Dessuten har spillerne mye makt. De kan for eksempel finne ut at de skal reise til Afrika, og da står storytelleren der igjen alene. Da må han tenke kjapt og improvisere dem tilbake.
- Det er forskjellen mellom rollespill og teater, sier Nina Mughal. Hun sitter i styret i SSF sammen med blant andre Kim. Hun jobber for å rekruttere flere jenter og for å avlive myten om at rollespill bare er for gutter. Samtidig synes hun det er positivt med en jentegruppe fordi hun vet at mange jenter kvier seg for å spille med gutter som har holdt på siden de var tolv år.
- Det føles tryggere å spille med jenter som er på samme nivå som en selv, sier hun.
- Vi har ikke noe manus og vet aldri hva som kommer til å skje.

Nesten frie tøyler
Katrine Rasmussen er ny i SSF, men hun har spilt mye før og mest sammen med andre jenter. Mens «Jakten på Mørket» setter i gang, prøver hun å få oversikt over de andre karakterene for å kunne skape sin egen. Hun får nokså frie tøyler av storyteller Kim, men overnaturlig vesen får hun ikke være. Han smiler lurt. Spenningen til spillerne i jentegruppa er merkbar. Vi skjønner at de er hektet og overlater dem til storyteller Kim og timer i en annen verden - The World of Darkness.

Karoline Haugsvær/karolineh@yahoo.com

 

Nasjonsbygging og monsterslakt

Vi sitter fire personer rundt et bord. For et øyeblikk siden var vi vanlige norske unge menn med akademiske tilbøyeligheter. Det er ikke lenger tilfelle. For idet vi har fått reglene forklart og brikkene utdelt, er vi blitt pionèr-baroner. Spillet heter Settlers, og formålet er å drive økonomisk sivilisasjonsbygging. Åpenheten og fellesskapsfølelsen fra minuttene før er som et vagt minne om en harmonisk fortid. Nå er det kynismen og pragmatikken som står i høysetet.

Gammelt nag
Det er spill-kveld på Kvarteret. Fordelt rundt på en rekke rom er ulike grupper i gang med ulike spill. Folkene fra SSF (Studentenes SpillForening) har fordelt seg på de

ulike rommene. Som grease i en girkasse skal de sørge for at alt går knirkefritt. Selv har jeg lite spill-erfaring. Hvis du ser bort fra vanlige spillkort, Monopol, Scrabble og ludo og sånn. Mens alle andre freser rundt med Lara Croft kan det hende jeg tar en minesveiper på PC’en. Det er ikke helt fritt for at jeg føler meg som en neandertaler blant muligens høyere utviklede individer. Alle de andre rundt bordet er nemlig erfarne spillere. Praten går om turneringer og episoder som har oppstått.
- Var det du som var Barcelona i Ancient Rennaissance?, spør Ståle.
- Mmmmm. Håkon nikker.
- Svartedauen din utryddet syv av ni av mine monopoler! Ståle har en høne å plukke med Håkon. Håkon bare flirer.
Men hatet sitter heldigvis ikke dypt. Ståle har nok noen svin på skogen i forhold til andre spillere han også. Jeg får forklart at det finnes to typer brettspillere: de som bærer nag og de som ikke gjør det.

Lager reglene
I bakgrunnen går en utålmodig SSF-sjel og venter på at vi skal bli ferdig med Settlers. Det er Sindre, og han er brettspillansvarlig. Nå har han også lyst å spille. Men i Settlers er det bare rom til fire, så i mellomtiden har han tråkket rundt i håp om å få servere øl. I kveld går det så lite øl at det er fare for å gå i minus, og Sindre er raskt på pletten med en gang noen ymter frempå at de er tørste.
- Vi har øl, sier han.
De som vil ha trenger ikke å reise seg. Sindre serverer. Innimellom slagene leser han en Fantasy-roman. Han forteller meg at det er slikt som mange spillere leser, selv om det slett ikke er noe krav. Så snart vi begynner å pakke sammen «Settlers» er han på pletten for å høre hva vi vil spille etterpå.

Vi kan velge mellom «Junta» og «Orcs at the Gates». Det blir det siste, og Sindre gnir seg i hendene. Nå skal han få være GM. Det betyr GameMaster, noe som vil si at det er han som lager reglene. Så snart spillet er i gang er det bare GM som har lov til å konsultere reglene, og han kan i bunn og grunn finne på de han vil. Han later til å stortrives i rollen.

Oppstandelse på to like
Vi velger oss hver sin identitet og spillet kan begynne. Formålet er å drepe orcer. En orc er et slags bergtroll introdusert for verdenslitteraturen av J.R.R. Tolkien. Han med Ringenes Herre. Det er GM som styrer orcene, og han pøser på med nye etterhvert som vi kverker dem. Med terningkast. Terningen har 20 sider. Slår du mer enn 15 dreper du motstanderen. Slår GM mer enn 15, blir du skadet. Fire skader og du er død. Da må du ha to like for å komme inn igjen. Jeg kommer fort inn i sjargongen. Tar meg selv i å bruke uttrykk som «kritt» om ettallet på terningen, slik de andre rundt meg gjør.
Plutselig ser jeg at jeg holder på å vinne spillet. Jeg gjør oppmerksom på dette, og GM blir desperat. Han kaster stygge forbannelser på meg, men jeg har motforbannelser. Til slutt er basketaket over, og de andre tar meg i hånden for å gratulere. En varm følelse av vellykkethet brer seg for en kort stund i mitt indre. Jeg vet det er en illusjon. At det egentlig var litt tilfeldig at jeg vant. Men skitt, la gå. Det er jo bare et spill...

 

Spill før og nå

Spillene er minst like gamle som skriftspråkene, om ikke eldre. De eldste brett og brikker vi kjenner til skriver seg fra funn gjort i Ur og Sumer. De gamle egypterne spilte et brettsill kalt senat, en slags forløper for backgammon, og selv i «Voluspå» finner vi beskrivelser av brikker og spill.

Akbar den store (1542 - 1605) lot haremskvinner kledd i ulike farger agere levende spillebrikker i borggården sin. Lignende fenomener finner vi igen i moderne spilleturneringer, der levende brikker har fått en renessanse.

Monopol ble oppfunnet i 1931 av den arbeidsledige Charles B. Darrow i Philadelphia.

Utålmodig. Sindre (t.h.) håper noen vinner snart. Så han kan få spille.

Han spilte med familie og venner på et hjemmelaget brett, og etter hvert begynte bestillingene å strømme på fra folk som hadde hørt om dette nye, spennende spillet som tillot den mest nedgangsdeprimerte fattiglus å bli rik for en kveld. Produksjonen steg raskt fra to sett per dag til seks per dag. Til slutt kjøpte Parker Brothers rettighetene til spillet, og verdenslansering ble et faktum. Spillet var forbudt i østblokklandene under den kalde krigen, og da seks stykker var utstilt på en amerikansk utstilling i Moskva, forsvant alle seks før utstillingen var over. I Bergen er det i dag et stort og aktivt spillemiljø. Bergen Backgammon Club har turneringer hver uke, på Zupperia mandagskveldene og i baren på Dreggen hotell onsdagskveldene. Aspendos i Neumannsgate er spillernes dagligstue. Her spilles det hver dag, opptil flere typer spill, både kort og brett.

Regncon er den faste årlige spillekonvensjonen i Bergen, og avholdes hver høst på Rothaugen skole. Der spilles både brett-, kort- og rollespill. SSF er en underavdeling av Regncon.

 

Tekst: Erling Garatun
erling.garatun@student.uib.no
Foto: Silje båtsvik risholm
siljebr@hotmail.com