 |
DEPRIMERENDE AKTUELL: - Det er fascinerende å
se på CNN og oppdage hvor utrolig unyansert ondskapsretorikken
i media er, mener turboforfatter Lars Fr. H. Svendsen.
|
- Jeg kan da ikke ha virket så overbevisende, utbryter
31 år gamle Lars Fredrik Händel Svendsen.
Det er kveld, onsdag 7. november, og filosofen har holdt foredrag
i én time om ondskap i et stappfullt Teglverket på
Kvarteret. Arrangørene, Studentersamfunnet, sier til
Studvest at det er uvanlig mange mennesker til stede. Nå
står Lars og myser ut i salen etter flere hender og spørsmål,
sterkt blendet av det skarpe scenelyset. Unge Svendsen er ulastelig
antrukket i sort skjorte og sort bukse, og han har et tidsriktig
blankbarbert hode. Under hele foredraget har han røykt.
Nå står han med en utent sigarett i munnviken og
hånden rundt ølglasset og ønsker seg mer
motstand. Lars forsikrer at han kommer til å være
igjen etter klokken ni for å drikke mer øl, og
at det er mulig å stille spørsmål da. En
fnisete jente har akkurat forlatt scenen.
- Når det gjelder å identifisere det onde, så
har du vel satt deg selv i en legitimert posisjon, spør
en gutt.
- Jeg abonnerer ikke på en «hotline to evil»,
sier Lars, og publikum ler. Jeg har ikke en prisgitt innsikt.
Jeg står i fare for å gjøre ondt akkurat
som alle andre. Man kan gjøre ondt uten å klare
å erkjenne det i øyeblikket, men man bør
gjøre det i ettertid, sier Lars.
En akademisk suksesshistorie
- Jeg tilhører ikke dem som hadde lest alt av Dostojevskij
som 13 åring, bedyrer Lars, og trekker frakken tettere
om seg mens vi spaserer forbi Muséhagen og bort til Grillen
på Studentsenteret torsdag ettermiddag. I fire måneder
har mossekråka vært ansatt som førsteamanuensis
ved filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. Lars ble
førsteamanuensis uten å være universitetslektor
først, som de fleste andre vitenskapelige ansatte på
Universitetet. Likevel får han yrkesvalget sitt til å
høres helt tilfeldig og planløst ut. Nesten som
en vinnerrekke i Lotto.
- Jeg ble ikke interessert i å lese bøker før
i 16-års alderen. Kameraten til storebroren min hadde
skrevet særoppgave om Bjørneboe på videregående,
og sa at dette var bøker jeg burde lese. Jeg gikk og
lånte Bjørneboes trilogi om bestialitetens historie
på biblioteket, og det ble en radikal endring for meg.
Egentlig ville jeg nemlig bli børshai, forteller Lars.
Ingen i familien til Lars er akademikere, og Lars hadde ingen
ambisjoner om å bli en selv heller. Men etter å
ha tatt en magistergrad i filosofi på fem år (det
normale er seks til syv år) var han blakk, og slengte
inn en halvhjerta søknad til Universitetet i Oslo om
doktorgradsstipend, som gikk inn. Slik fikk Lars oppleve å
bli en av tidenes yngste ex.phil.-forelesere på Blindern
i en alder av 23 år.
Konsentrasjon som en ilder
I høst er Lars tilbake som ex.phil.-foreleser, men
denne gangen på Studentsenteret i Bergen. Studenter Studvest
har snakket med, beskriver Lars som ekstremt omgjengelig, og
et meget forfriskende faglig pust.
- Jeg liker studentene. Derfor tar jeg en ex.phil.-forelesning
like alvorlig som et seminar for doktorgradskandidater. Ex.phil-studentene
har krav på det. Om jeg gjør en bra eller dårlig
jobb får konsekvenser for om de vil fortsette på
Universitetet, mener Lars.
- Er det ikke fristende å bare snu bunken og repetere
gamle forelesninger?
-Nei, da ville jeg kjedet meg for lett. Jeg har nemlig ekstremt
lav terskel for kjedsomhet, og omtrent samme konsentrasjon som
en ilder, smiler Lars, og kikker raskt rundt seg i rommet.
De onde er alltid «de andre»
Helt siden Lars debuterte med den kritikerroste bestselgeren
«Kjedsomhetens filosofi» i 1999, som solgte vanvittige
10.000 eksemplarer, og utgis på dansk, tysk og engelsk,
har han følt seg sikker på at kjedsomhet har et
tvillingtema: Ondskap. Derfor kom boka «Ondskapens filosofi»
i oktober. Forfatteren sier selv at timingen var deprimerende
aktuell og tenker på terroraksjonen i USA.
 |
ONDSKAPENS FILOSOF: Lars Fr. H. Svendsen elsker Pet
Shop Boys og digger dårlige TV-serier. Det muntret
ham opp mens han skrev bok om ondskap.
|
- Det er fascinerende å se på CNN og oppdage hvor
utrolig unyansert ondskapsretorikken i media er. Den amerikanske
forsvarsminister, Powell, sier at terroristene representerer
«pure absolute evil», mens terroristene svarer at
«the USA is satan». Det er en vanvittig retorikk.
Jeg tror ikke at menneskene handler ondt fordi de er amerikanere
eller fordi de er muslimer. Det representerer en avleggs forklaring
om at fienden er besatt, eller forført av en ond, demonisk
og overnaturlig makt. For meg blir det å bortforklare
den onde handlingen, sier Lars.
- Du mener at alle mennesker har evnen til både godt og
ondt?
- Ja, empirien viser det. Det er ingen annen forklaring på
ondskapen i verden enn at vanlige, hyggelige mennesker sørger
for det aller meste av faenskapen. Det er normalt å være
ond, men vi vegrer oss for å beskrive oss selv som onde.
De onde er alltid «de andre», sier Lars, mens r’en
hans sprekker som en ballong, og avdekker en sjarmerende talefeil.
Trenger ikke Satan
I boka vier Lars mest oppmerksomhet til den formen for
ondskap han velger å kalle for instrumentell.
- Vi trenger ikke forestillingen om et Helvete. Nazistenes dødsleirer
var realiseringen av et helvete på jord. SS-offiserene
gjorde noe ondt i den tro at de jobbet for en god sak, på
akkurat samme måte som terrorister. De er overbevist om
at det er moralsk tillatt, og påbudt å gjøre
noe ondt, fordi de bekjemper noe negativt. Disse individene
tenker over godt og ondt, men velger feil. Dette er instrumentell
ondskap, sier Lars. Han er også opptatt av det han kaller
for den dumme ondskapen, som innebærer at aktører
handler uten å tenke over om de gjør noe godt eller
ondt.
- Problemet med mennesket er ikke overskuddet av aggresjon,
men underskuddet på refleksjon. Sist mandag var jeg hos
Hydro og holdt et foredrag om dumme næringslivsaktører,
og de var slett ikke uenige i det jeg sa. Jeg krever bare litt
refleksjon rundt målet. Jeg vil ikke nekte noen å
tjene penger. Men profitt kan bare rettferdiggjøres å
være et mål hvis det skaper noe godt, eller forhindrer
noe ondt, sier Lars.
Han forteller at mange SS-offiserer har sagt at de ikke tenkte
over at de var med på masseutryddelsene. Dette på
tross av at mange av disse aldri hadde vært i strid, eller
hadde en brutal forhistorie.
Menneskelig kloakk
- Individers gruppelojalitet forsterker ofte mangelen på
refleksjon rundt det de driver med. Egne meninger kan ofte bli
noe illojalt og suspekt i en gruppe. Det kom eksplisitt til
uttrykk i førerprinsippet som alle tyske soldater måtte
sverge til. De skulle ikke bare sette sine personlige interesser
for fellesskapet, men også sine «personlige meninger»
- Men hvordan gikk det med disse SS-offiserene etter krigen?
De var jo helt vanlige familiefedre som hygget seg med familen
sin om kvelden når de kom hjem fra dødsleirene
hvor de hadde slått og trakasert fanger på det groveste.
Hvordan er det mulig?
- Forbløffende mange tok det ikke inn over seg. Det er
forståelig. Hvordan er det å ta inn over seg at
du var et svin, sier Lars, og fremholder: Det er viktig å
understreke at det fantes fangevoktere som oppførte seg
anstendig. Samtidig var det å være fange og offer
ikke ensbetydende med å være god. Flere fanger overgikk
vokterne sine i å være jævlige, sier Lars.
Da Lars gjorde research til boka, oppdaget han at det er skrevet
mer om ondskap enn noe annet tema han har arbeidet med.
- Jeg har lest meg gjennom utrolige mengder med menneskelig
kloakk. Etterhvert ble jeg rent derprimert av å jobbe
med temaet. Men jeg har utelatt de eksplisitte skildringene
av ondskap fordi det bare bygger opp om vårt bilde av
det onde som noe fremmed. Et motiv hos meg har vært å
vise det deprimerende potensial hver og en av oss har til å
gjøre de mest vanvittige ting, sier Lars.
-Du mener at det er lettere å gjøre ondt enn godt.
Hvorfor det?
- Når jeg sitter her samen med deg, er det mitt minste
problem å skade deg slik at du får alvorlige og
varige mèn. Det skal imidlertid utrolig mye til for at
jeg kommer i en situasjon hvor jeg kan gjøre en god handlig
som får tilsvarende omfattende positive konsekvenser for
deg. Men det fins eksempler på at mennesker har gjort
det motsatte. Journalisten Edmund Dene Morel kjempet i årevis
for å gjøre ugjerningene i Belgisk Kongo kjent
for verden, og bidro til å bringe dem mot sin slutt. Da
var befolkningen blitt halvvert fra 20 til 10 millioner mellom
1880 til 1920. Handlingen i romanen «Heart Of Darkness»
som filmen «Apokalypse nå» bygger på,
er langt fra fri fantasi, for å si det sånn, sier
Lars.
Hindsides Bjørneboe
Klokka er blitt seks og Lars skal tilbake på kontoret
for å veilede studenter. I det siste har Lars jobbet 17
timer i døgnet. I tillegg til sine plikter på filosofisk
institutt skjøtter han redaktørembetet i Norsk
Filosofisk tidsskrift og er medredaktør for en Wittgenstein-antologi
som kommer i desember. I tillegg skal han i gang med en bok
om mote.
- Bjørenboe tematiserte ondskap i sin triologi, så
da er vel ringen sluttet?
- Jo, men det er faktisk ikke en eneste referanse til Bjørneboe
i «Ondskapens filosofi», sier Lars og blar opp på
de 742 fotnotene.
- Det kunne blitt litt kjedelig å møte meg selv
i døra som 16-åring. Jeg syntes Bjørneboes
bøker var så fantastisk bra da, men jeg har en
mistanke om at jeg ikke ville synes det om jeg leste dem på
ny nå, smiler Lars.
Tekst: Ingrid Åbergsjord
Ingrid.Abergsjord@student.uib.no
Foto: Trine Karin Flåte
trine.flate@student.uib.no
