– Jeg får helt frysninger nedover ryggen,
dette er skikkelig julestemning, sier sykepleiestudent Ingvild
Knutsen.
Hun og venninnene Kristin Nyre Knutsen og Theresa Hillestad
har funnet veien til Lillelungeren for å suge til seg
litt førjulsstemning. Det er lørdag 1. desember
og julegrana på Lillelungeren har akkurat blitt tent.
Regnet fosser ned i strie strømmer og deler av Festplassen
står under vann. Allikevel har nesten 10.000 mennesker
møtt opp for å få med seg tenningen av lysene
på julegrana, julesang og fyrverkeri. På scenen
stemmer Egil Eldøen og Kim Fairchild i med «Jeg
gikk meg over sjø og land». Kristin, Theresa og
Ingvild og de andre fremmøtte synger med og så
er vi alle i trampeland så vannspruten står.
Ny tradisjon
 |
jul er jul. Regn og vind la liten demper på julestemningen.
|
 |
JULESANG. Kristin, Theresa og Ingvild på vei over
sjø og land.
|
– Juletreet er ikke noen gammel tradisjon. Den
er heller ikke norsk, sier professor i religionshistorie Torunn
Selberg.
- Opprinnelig er juletreet en tysk tradisjon, som i Norge ble
innført av borgerskapet i byene på 1800 tallet,
sier Selberg
Hun understreker at juletrær ikke akkurat er hennes spesialområde.
Evig liv
Ifølge leksikonet Ensyclopedia Brittannica, er juletreet
en videreføring av en gammel førkristen tradisjon
med eviggrønne trær. I oldtidens Egypt feiret man
vinterens korteste dag ved å pynte med evigrønne
palmegrener. I både gammel jødisk, kinesisk og
egyptisk kultur har evigrønne trær blitt brukt
for å symbolisere evig liv.
Juletreet i den betydning vi kjenner det dukket opp i Tyskland
på 1500-tallet, men også julegrana skal representere
evig liv, ifølge leksikonet.
Julegranskogen
Noen dager senere tar vi turen til Fløyen. Her står
granskogen tett. Store majestetiske trær med tunge mørke
greiner. Her finner man lett roen. Det er som om granbaret demper
den mentale storbystøyen som fremdeles surrer i ørene
når man kommer ut av Fløybanestasjonen.
Det grønne synes godt i et ellers vintergrått landskap.
Ikke så rart at vi bruker gran og ikke bjørk som
juletrær. Når kveldsola spiller i granbaret får
det et gyllent skjær. Det eneste som mangler er et strøk
med snø og rimfrost. Grantrærne som vokser her
er stort sett for store til å passe inn i stua til folk
flest. Men de kan by på julestemning der de står.
Tekst: Halvor Dannevig
halvor.dannevig@student.uib.no
Foto: Åsta Ytre
astaloco@hotmail.com
