Byens små blodårer

Antageligvis ganske lite. For hva er det egentlig å vite?

Smau er en trang passasje eller gang. De er anlagt for fotmessig ferdsel, gjerne i bratte og skarpe svinger. De er et typisk bergensfenomen, og jo brattere smauene er, desto dyrere er boligene rundt.

Det er vel det, er det ikke?

– Smau er nok mye mer enn det, sier Arne Solli, førsteamanuensis ved historisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– Det er riktignok en passasje. Mer presist en tverrgående passasje, som går på tvers av byen. Smauene skiller seg åpenbart ut fra allmenningene i Bergen ved at de er smalere, men også funksjonelt er det store historiske forskjeller.

ÅREGANG AV VARER

– Smauene i Bergen ble først og fremst anlagt for å frakte varer fra skipene i Vågen, og oppover i byen. De oppsto på 1600-tallet, da Bergen opplevde sin første store byvekst. Før den tid hadde det eksistert liknende passasjer, kalt veiter, men disse var smalere og mindre funksjonelle, forteller Solli.

Smauene skar seg tvers i gjennom den tredelte klasseinndelingen av sosiale lag man fant i datidens Bergen. Med de rike kjøpmennene nærmest havnen, så håndverkerne i midten og arbeiderene og sjauerene helt ytterst i bykjernen.

– Kan man rett og slett kalle smauene for «Bergens blodårer», i historisk sammenheng?

– Ja, det kan man. Men de er de små blodårene i byen da. De som binder de større årene – eller gatene – sammen, poengterer Solli.

SÆRBERGENSK FENOMEN

– Finner man ikke smau noen andre steder i Norge?

– Ikke i det omfanget som finnes her i Bergen, nei. En by som Oslo har for eksempel ingen smau, fordi den ble anlagt utfra kvadraturprinsippet, hvor dannelsen av rettgående kvartaler gjorde avstandene kortere og behovet for kryssende smau mindre.

– Men nedover i Europa finner man flere byer med smauaktige passasjer. Gjerne i byer som er lagt rundt elver eller kanaler. London og Stockholm er gode eksempler, forteller Solli.

– Et artig poeng med smauene i Bergen er at de som oftest bærer navnet til kjente eller ukjente personer, eller det håndverket som ble bedrevet der tidligere. Knøsesmauet på Nordnes, som kanskje er det mest kjente i Bergen, har for eksempel navnet sitt fra den nederlandske håndverkeren Johan Kneese. Uten at noen helt vet hvorfor, smiler Solli.