Frischsenteret er en uavhengig stiftelse opprettet av Universitetet i Oslo og utfører samfunnsøkonomisk forskning i samarbeid med Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Forskningen ved Frischsenteret dekker en lang rekke felt, med a rbeidsmarked og utdanning som det største satsingsområdet. Viktige temaer er forhandlingsstruktur, institusjonelle ordninger, lønnsdanning og arbeidsløshet, utdanning og inntekt, trygdeordninger og ledighetsdynamikk, samt makroøkonomisk politikk og arbeidsmarkedspolitikk.

Tematisk har arbeidsmarkedsforskningen de siste årene omfattet ”svake” gruppers tilknytning til arbeidsmarkedet, omfanget av undersysselsetting i Norge med vekt på skillet mellom forekomst og varighet av undersysselsettingsforløp, studier av utstøtningsprosesser i arbeidslivet, analyser av pensjoneringsatferd, kartlegging av forløp med midlertidige trygde- og sosialhjelpsytelser, analyser av o verføring av inntektsulikhet fra en generasjon til den neste, og utviklingen av lønnsulikhet og prestasjonslønnssystemer i Norge.

Instituttet har i lang tid hatt omfattende forskning og forskeropplæring innen arbeidsmarkedsøkonomi. Dette dreier seg dels om arbeidsmarkedets funksjonsmåte, spesielt betydningen av fagforeninger, som er vesentlig bl.a. i de nordiske landene. Her drives det både teoretisk og empirisk forskning for å fastslå hva som påvirker lønn, sysselsetting, fagorganisering m.m.

Et annet tema har vært individers og husholdningers individuelle beslutninger om arbeidstilbud, og hvordan dette påvirkes av skatt og liknende faktorer. Også her har det vært drevet både teoretisk og empirisk forskning. Det er rimelig å se på arbeidslivsforskning også i utvidet forstand, der forskning omkring bl.a. utdanning, pensjonering og omsorg blir trukket inn. Dette henger sammen, til dels fordi beslutningene henger sammen på individnivå, og til dels fordi metoder og datakilder er nært beslektet. På samme måte kan instituttets generelle metodekompetanse og kompetanse i demografi vise seg nyttig.

ØI har gode kurstilbud på avansert nivå gitt av egne professorer innen økonometri, spillteori, statistikk, metoder for paneldata.

De viktigste forskerne på feltet ved Økonomisk institutt er:

Professor Steinar Holden, som forsker på lønnsdannelse og sysselsetting
Professor Karl Ove Moene, som forsker på fagforeninger
Førsteamanuensis Tone Ognedal, som forsker på svart arbeid
Professor Ragnar Nymoen, som forsker på lønnsdannelse og sysselsetting
Professor Steinar Strøm: Forsker på arbeidstilbud fra individer og husholdninger
Professor Jon Strand: Kontraktsteori for arbeidsmarkedet, fagforeninger.

Forskning om yrkesaktivitet, arbeidsbetingelser og arbeidsmarkedet har lange tradisjoner ved ISF og spenner over et bredt spekter av problemstillinger og perspektiver. Forskningen omfatter både grunnforskning og problemorientert anvendt forskning, med bidrag fra sosialantropologi, sosiologi og samfunnsøkonomi. Blant dagens forskningstema kan nevnes lønnsdannelse og lønnsfordeling, yrkesdeltakelse og arbeidsløshet, mobilitet i interne og eksterne arbeidsmarkeder, studier arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og opplæring i arbeidslivet, samt evaluering av arbeidsmarkedspolitiske tiltak. Kvantitative metoder vil være dominerende. Det meste av forskningen om arbeidsliv er knyttet til forskningsområdet ”Sysselsetting og arbeidsvilkår”. Denne gruppen består i dag av to sosiologer og seks økonomer, herav forskningsleder Hege Torp.

Også innenfor forskningsområdet ”Kjønn og samfunn” er arbeidsliv et viktig tema, med problemstillinger knyttet til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, studier av kvinners og menns arbeidstidsmønstre og yrkeskarrierer, og arbeidslivets implikasjoner for likestilling. Forholdet mellom arbeid og familie er også et tema som knytter kjønnsforskerne og arbeidslivsforskerne sammen. Forskning om arbeidsmigrasjon og integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er også et tema som går på tvers av gruppene og som bringer arbeidslivsforskere og innvandringsforskerne sammen. Forskningsleder for ”Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner” er Grete Brochmann.

Ved ISS faller arbeidslivsforskning først og fremst inn under satsingsområdet Organisasjon, ulikhet og lagdeling. Fire professorer og to førsteamanuenser er for tiden ansatt innen dette området i fulle stillinger. I tillegg er det knyttet til området to professorer II fra henholdsvis UC Berkeley og Columbia University (New York), og dessuten flere rekrutteringsstillinger.

To pågående prosjekter kan spesielt trekkes fram:

Det ene prosjektet, ”Educational Careers: Attainment, Qualifications, and Transition to Work” (2003-2007), dreier seg til dels om ulikhet i forhold til valg av utdanning og oppnådde resultater. Det er samtidig rettet mot overgangen fra utdanning til arbeid. Utfall i forhold til sysselsetting og arbeidsledighet, samt lønn er sentrale deler av dette prosjektet. Prosjektet ser også på betydningen av minoritetsbakgrunn for utfall.

Det andre NFR-prosjektet, ”Inkludering av kvinner, etniske minoriteter og eldre i arbeidslivet: Ansettelser, stillinger, lønn og karriereforløp” (2004-2007), fokuserer på mulig diskriminering i arbeidslivet av de nevnte kategorier ansatte. Begge de nevnte prosjekter benytter seg av registerdata i sine analyser.

Utover dette driver ansatte innen forskningsområdet med studier av arbeidsorganisasjoner, samt det norske systemet for lønnsdannelse og fagorganisering, samt betydningen av organisasjonsfragmentering på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for den ”norske modellen”.