Institutt for filosofi har ansvar for undervisning til examen philosophicum, fellesdelen av examen facultatum (etikk og samfunn), samt for fagstudiet i filosofi, fra grunnfag til doktorgradsutdanning. Instituttet gir dertil undervisning i semesteremnene feministisk filosofi, økofilosofi og vitenskapsteori for realfagsstudenter. Examen philosophicum og examen facultatum utgjør tilsammen det nye førstesemesterstudiet som ble innført høsten 1998.
I den aktuelle perioden har det ikke skjedd vesentlige endringer i fagstudiet, men tendensen har gått i retning av større innsats i undervisningen til hovedfag. En viktig faglig og sosial institusjon i instituttets liv er forskningsseminaret, der de fast tilsatte og stipendiatene holder innlegg som blir fulgt opp med diskusjoner.
Forskningen ved instituttet er variert og dekker et vidt område: filosofihistorie, vitenskapsteori, etikk, politisk filosofi og språkfilosofi. En del av de tilsatte har faglige kontakter i utlandet, og da spesielt England, Tyskland og USA, der de også har oppholdt seg under sine forskningsterminer.
En omlegging av studiestrukturen i henhold til Kvalitetsreformen har vært instituttets største arbeidsoppgave i 2002. Vi har måttet omstrukturere både det gamle førstesemesterstudiet og fagstudiet, dette i forhold til undervisningsformer, eksamensformer og pensumsinnhold.
Instituttstyret:
Hovedfagseksamener:
Cand.Philol Øyvind Stokke er tilknyttet instituttet som NFR-stipendiat med prosjektet "Fordeling av legitimitet i den post-nasjonale velferdsstaten" i perioden høst 2002 - høst 2006.
Cand.Philol Erik Lundestad leverte i desember 2002 inn avhandlingen "Den tidlige norske filosofien. En lesning av Treschow, Schweigaard og Monrad" inn for bedømmelse til Dr. Art graden.
Administrativ stab ved filosofi: Konsulent Grethe Sørensen, førstekonsulent Pål Bye Jensen og førstefullmektig Herbjørg Kristiansen
Biografiske data:
Født 1961. Stipendiat Universitetet i Oslo 1992- 1995. Dr. art Oslo 1998. Nåværende stilling fra 1 august 1999.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Logikk og språkfilosofi.
Administrative gjøremål:
Instituttleder ved filosofisk institutt, medlem av fakultetsstyret ved SV-fakultetet. Planlegger i samarbeid med Cand. Philol. Jørgen Fossland et større tverrfaglig forskningsseminar i handlingsteori i april 2003.
Verv:
Medlem av Editorial Board i Sats - Nordic Journal of Philosophy, medlem av Editorial Commitee i Nordic Journal of Philosophical Logic.
E-post: roara@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1954. Mag.art. Tromsø 1988. Timelærer ved SVF og HF fra 1988. Nåværende stilling fra januar 1996. Stipendiat NFR/Antikkprogrammet 1997/98.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Filosofihistorie, antikkens filosofi , vitenskapsteori.
Administrative gjøremål:
Avd.leder ex.phil.
Leder av bibliotekskomiteen/ IFI
Konferansebidrag:
"Politikk, ekspertise og lokaldemokrati".
Norsk renholdsverks-forenings årskonferanse, juni 2002
E-post: ranil@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1974. Cand. philol. UiTø våren 1999 med oppgaven If the butler didn't do it, then the maid did it: The problem of conditionals. Seminarundervisning i logikk 1997-2000 ved UiTø. Overgangsstipend UiTø høsten 1999. NFR-stipendiat fra februar 2001. Opphold ved Universitetet i Oslo våren 2001. Utenladsopphold ved Simon Fraser University (Canada) 2002.
Forskningsprosjekt:
Forholdet mellom dagligspråk og formallogikk, med spesiell vekt på kondisjonaler. Hovedtesen er at formallogikken ikke kan brukes til å avgjøre sannhet og gyldighet i naturlig språk, og at hovedårsaken til dette er at de logiske konnektivene er definert sannhetsfunksjonelt, mens de naturlige konnektivene ikke er sannhetsfunksjonelle.
Undervisningstema:
Språkfilosofi og logikk.
Konferanser:
Biografiske data:
Født 1951. Dr.philos. Tromsø 1994. Stipendiat NAVF 1990-1993.
Førsteamanuensis fra 1993.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Etikk.
Administrative gjøremål:
Medlem av arbeidsgruppe for interfakultært etikkstudium.
Verv:
Biografiske data:
Født 1974. Cand. philol Bergen 2000. Timelærer filosofisk institutt 2000-2001 (ex. phil. og filosofisk estetikk). Universitetstipendiat fra 2002.
Forskningsprosjekt:
En undersøkelse av filosofiens rolle i utdannelsen, med vekt på overgangen fra barn til voksen. Som metodisk grep anvendes analyse av barndomsbeskrivelser i skjønnlitteratur. Et hovedpoeng er å vise frem filosofiens erfaringsmessige dimensjon og dens betydning for dannelse av individualitet og fellesskap. Her jeg trekker jeg veksler på Ludwig Wittgenstein, Stanley Cavell, Walter Benjamin og Immanuel Kant, samt psykoanalyse og pedagogisk filosofi.
Undervisningstema:
Utdanningsfilosofiske temaer og Stanley Cavells filosofi. Siden stipendiatet er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for filosofi, Insitutt for pedagogikk og Høgskolen i Tromsø har jeg undervisning på alle de tre nevne stedene.
Publikasjoner
Biografiske data:
Født 1969. Cand. philol. Tromsø 1994. Sivilarbeider 1994-95. Universitetsbibliotekar 1996-97. Timelærer og vikariater ved SVF 1997-98. Universitetsstipendiat fra 1999.
Forskningsprosjekt:
En pragmatisk lesning av den norske filosofien i perioden 1800-1900. Siktemålet er å vise at så vidt forskjellige tenkere som Niels Treschow, A.M. Schweigaard og Marcus Jacob Monrad alle nærmer seg spørsmålet om hva filosofi er på en måte som kan betegnes som pragmatisk.
Undervisningstema:
Pragmatisme
Publikasjoner:
Undervisning:
Våren 2002 underviste jeg på 5 vt kurs i feministisk filosofi.
Høsten 2002 hadde jeg seminarundervisning på ex.phil, "etikk og samfunn".
Forskningsprosjekt:
Arbeider med dr.art avhandling med arbeidstittel "det politiske og det ikke politiske". Avhandlingen er en diskusjon av feministisk og kommunitaristisk kritikk av politisk liberalisme.
Jeg jobber også som forsker på et tverrfaglig forskningsprosjekt om russisk kvinneinnvandring til Nord Norge. Prosjektet er et samarbeidprosjekt mellom UITØ og NORUT samfunnsforskning.
Publikasjon:
Fjørtoft Kjersti, "Omsorg og Rettferdighet", Cathrine Holst (red), Kjønnsrettferdighet, Gyldendal akademisk 2002 (Makt og demokratiutredningen 1998-2003)
Biografiske data:
Fødd 1939.
Forskningsprosjekt:
(1) Retorikk og filosofi. Dette er nok meir eit arbeidsområde enn eit avgrensa prosjekt, og det har ført med seg både filosofihistoriske studiar (jf. boka mi Descartes, Oslo 1999) og vitskapsteoretiske drøftingar (jf. artikkelen "Sosial konstruktivisme i vitskapsteorien", NNT, nr. 2, 2001). For tida har dette arbeidet tatt ei kulturkritisk retning, og det har førebels resultert i artikkelen "Lett-nihilismen", NNT nr. 3, 2002. Fleire er under arbeid.
(2) Filosofisk antropologi. Også dette er meir eit arbeidsområde enn eit avgrensa prosjekt. Det har førebels resultert i boka Maska bak andletet. Om veremåtar, ideologi og filosofisk antropologi, Oslo 2002. For tida er arbeidet sentrert om omgrepet om illusjon: Ein illusjon er ikkje noko tilfeldig mistak, men derimot ei villfaring som heng saman med håp, frykt, elsk, sjølvdyrking, partiske interesser og liknande. Illusjonen medfører ei umedviten forfalsking som illusjonsberaren, på eit eller anna vis, har nytte av. Om lag slik går forklaringa til ei rad kulturfilosofar (jf. Strube 1976). Dei har altså tatt ordet "illusjon" i bruk utanfor feltet for fysikk og persepsjonspsykologi, der det dreiar seg om optiske illusjonar og liknande. Det er naturlegvis heilt i orden. Men ved å ha fått eit vidt bruksområde har ordet samtidig tapt karakteren sin av å vere ein (presis) teknisk term.
I det som kjem frå mi side, er der mykje som bør lesast som framlegg. Dels er det framlegg til noko som kan telje som eksempel på illusjon, dvs. som kasuistiske svar på spørsmålet: Kva er ein illusjon? Dels er det framlegg til analysar av fenomenet. Begge har naturlegvis ein hypotetisk status. Grunnen til denne "opne" framgangsmåten er standpunktet mitt om at det er ein illusjon å tru at det er mogeleg å spesifisere dei nødvendige og tilstrekkelege vilkåra for den korrekte bruken av ordet "illusjon". Det er eit omstridd omgrep. Ei viss klargjering er likevel mogeleg.
Undervisningstema:
Filosofihistorie: Descartes, Hume, Kant. Praktisk filosofi: Kant, Mill.
Administrativt gjeremål/verv:
Medlem av instituttrådet, og koordinator for vitskapsteori til dr. polit.- og dr. art.-graden.
Bedømming:
Doktorgradsbedømming ved Universitetet i Trondheim (NTNU).
Konferanse:
Konferanse-foredrag i Melbu i høve 80-årsdagen til Karl-Otto Apel: "Between Literature and Philosophy: Creative Redescription and its Limits." Innlegg under eit seminar om essayistikken til Hans Skjervheim, Gunnar Skirbekk og Jon Hellesnes under Dei Nynorske Festspela i Volda.
Publikasjonar:
Bøker:
Artiklar:
Biografiske data:
Født 1946. Mag.art. Tromsø 1979. Hjelpelærer 1973-1985. Nåværende stilling fra 1986.
Forskningsprosjekt:
Biofilosofi
Undervisningstema:
Hovedsakelig vitenskapsteori.
Administrative gjøremål:
Medlem av instituttstyret.
Biografiske data:
Född 1955. Fysioterapeutexamen Lunds Univ. 1978. Fil. mag. Umeå univ. 1993. FD Umeå Univ. 1999. Nuvarande ställning sen mars 2000.
Forskningsprosjekt:
Kroppen som redskap - en filosofisk undersökning av yrkeskunnande i vården där den egna kroppen är verktyget
Bedømmelser:
Ledamot i i betygsnämnd för Eva Boo, Filosofiska institutionen, Uppsala universitet, vid hennes disputation i teoretisk filosofi. Avhandlingens titel: "Vetenskapens verklighet. En undersökning av motsättningen mellan realism och konstruktivism i vetenskapsfilosofin" 12 oktober 2002.
Referee:
Referee åt Advances in Physiotherapy och Nordisk Fysioterapi.
Verv:
Som styrelseledamot för NIFF, Nordisk Institut for filosofi, har jag jämte docent Hans Ruin och docent Marcia Sà Cavalcante Schuback båda Södertörns högskola, medverkat i konferenskommittén för arrangerandet av 14th Internordic Philosophical Symposium June 6th - 8th 2002, vid Södertörns högskola, med tema "Philosophy and Religion".
Konferansebidrag:
Gjesteforelesninger:
Publikasjoner:
E-post: tarjeil@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1963. Mag. art. Universitetet i Oslo 1997. Timelærerstilling ved Universitetet i Oslo 1997 og vikariat ved Friundervisningen i Oslo 1997-98. Fulbright-stipendiat ved Boston College, USA 1998-99. Nåværende stilling fra 1. juli 1999.
Forskningsprosjekt:
Husserl and the Riddle of Cognition. En undersøkelse av holdbarheten i Edmund Husserls påstand om at erkjennelsesteori er mulig bare som fenomenologi.
Publikasjoner:
Artikler antatt for publikasjon:
Bevilgninger:
Annet:
Gjennomføring av første del av ovenfornevnte forskningsopphold.
E-post: trygvel@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1961. Can.philol Tromsø 1993. Løsarbeider ved SVF 1993-1994. Universitetsstipendiat 1994-1998. Universitetslektor 1998-2001. Dr. art. 2001. Nåværende stilling fra 2001
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Filosofihistorie og vitenskapsteori.
Biografiske data:
Født 1947. Mag.art Tromsø 1981. timelærer SVF 1979-85. Nåværende stilling fra 1986.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Hovedsakelig vitenskapsteori.
Administrative gjøremål:
Medlem av instituttstyret.
E-post: antonm@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1947. Mag. art. Tromsø 1986. Timelærer og vikariater ved ISV fra 1977. Nåværende stilling fra 1. juni 1993.
Forskningsprosjekt:
Medisinsk etikk, med hovedvekt på forskningsetikk.
Undervisningstema:
Etikk, filosofihistorie.
Administrative gjøremål:
Etisk fagkyndig i Regional komite for medisinsk forskningsetikk, Helseregion Nord-Norge.
Konferanser m.v:
E-post: arntm@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1947. Dr.philos Oslo 1988. Nåværende stilling fra 1989.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema etc.:
Forskningsfri i 2001.
Biografiske data:
fødd: 1942,
Mag.art./Bergen 1972.
Stipendiat i filosofi ISV/UiTø 1972-78
Vit.ass. same stad 1978-79
1.amanuensis SLUT/UiTø 1979-81.
Tilsett ved Filosofiseksjonen/IFI/UiTø f.o.m. 1982.
Nåverande stilling: førsteamanuensis.
Forskningsprosjekt:
Det siste manuset er på det næraste ferdig. Det står att å sjå om eit forlag tar risken på å gje det ut.
Det tredje manuskriptet drøftar eg med kolleger i Oslo. Det manglar eit par kapitel på å vere ferdig.
Platon-manuskriptet står det litt flikking att på. Under opphaldet mitt ved ALL Souls College i Oxford våren 2001 diskuterte eg det med prof. G.A.Cohen. Før manuset evt. kan publiseras, må merknadene hans takas omsyn til.
Descartes-manuset har ligge brakk ei stund. Men eg går ut frå at det ikkje tar så lang tid før eg er i sving med det att.
Undervisningstema:
Seminarleiar ex.phil. i vitskapsteori og filosofihistorie, våren og hausten 2002.
Bedømmelser:
Sensor ved UiO, UiB og NTNU.
Publikasjonar:
Forskningsprosjekter:
(1): Kants politiske filosofi:
Prosjektet fokuserer på Kants rettsfilosofi og da især på verdensborgerens rett til kloden som bosted. Analysen faller i tre deler: I Del I drøftes Kants kritikk av en aktiv motstandsrett samt retten til politisk revolusjon og de paradokser, Kant i sammenheng hermed kommer opp i. I Del II analyseres det kantianske begrep om juridisk frihet, som leverer basen for hans konsept om statsfellesskapet. Dette kobles til en eksistensanalytikk, som introduserer begrepet om jordmennesket som beboer av verden. I Del III dreier seg seg om en analyse av aspekter ved Kants rettsfilosofi, som beveger seg utenfor Staten som ramme for det politiske, hvorved et overstatlig begrep om politisk rettferdighet mobiliseres, relevant for den enkeltes liv i verdensborgersamfunnet.
(2): På sporet av en etikk for vår tid
Tematisk kretser prosjektet om Lévinas' etikk: "fundamentaletikken" også kalt "nærhetsetikk".
I fokus står Lévinas' kritikk av den heideggerske ontologi og forsøket på å legge et alternativt grunnlag for etikken. Fenomenet "Auschwitz" har nemlig vist, at teoretisk viten alene ikke kan fundere etikkens ståsted. Utfordringen i dag er da å finne et nytt ståsted for den etiske refleksjon,"forut for" skillet mellom teori og praktisk handling.
Det er her analysen av nøkkelbegrepet i Lévinas' filosofi: begrepet om ansiktet gjør seg gjeldende. For ham erfares den Annen "ansikt-til-ansikt"; det vil i denne sammenheng si "uten horisonter" og appellerer til en grunnerfaring før min vilje og frihet, som gjør, at jeg overskrider meg selv, idet jeg erkjenner og påtar meg mitt ansvar for mitt Selv som ansvar for det andre mennesket.
Motsatt dagens "diskursetikk" mobiliserer appellen i den Annens ansikt ingen dialog eller Jeg-Du-forhold. Ansiktet binder meg mer radikalt til den Annen i et før-dialogisk forhold, som er det egentlige grunnlag for rettferdighet. Først en slik erfaring, som innstiftes gjennom den Annen som ansikt gjør meg i stand til å oppdage en individualitet "før" væren, og gir etikken status av "første filosofi", eller for den saks skyld, til fundamental-etikk.
Lévinas' argumentasjon for ansiktets "nøkkelbetydning" er rent fenomenologisk og mitt prosjekt er å kartlegge i hvilken forstand den Annens ansikt kan sies å markere nærværet av uendelighet i denne vår endelige verden.
Spesialområder:
Kants filosofiske estetikk/bevissthetseori, rettsmetafysikk, etikk, vitenskapsfilosofi.
Internasjonalisering: Die Wissenschaftlichkeit der Pflege. Paradigmata, Modelle und kommunikative Strategien für eine Philosophie der Pflege- und Gesundheitswissenschaften. ISBN: 3- 456- 83201 -X
Biografiske data:
Født 1945.
Dr.phil Wien 1983. Universitetslektor Trondheim 1991-97, i Tromsø siden 1997.
Forskningsprosjekt:
Naturbegrepets historie, naturestetikk og økofilosofiske emner.
Undervisningstema:
Økofilosofi, vitenskapsteori og ex.phil.
Biografiske data:
Født 1948. Mag.art Tromsø 1981.
Forskningsprosjekt:
Arbeider hovedsakelig innen politisk filosofi. Aktuelle emner: globalisering, flerkulturalisme, krig og folkerett. Har i året 2001 arbeidet spesielt med folkerett.
Undervisning:
Ex.phil og ex.fac. Har i tillegg undervist ved det nye fredsstudiet.
Verv:
Norsk medlem av styret i Nordisk Sommeruniversitet. Redaksjonsmedlem av tidsskriftet Vardøger.
Foredrag på konferanser og lignende:
Publikasjoner:
Diverse bidrag til spalten "Åpent forum " i Klassekampen.
Biografiske data:
Født 1939. Dr. philos. Oslo 1972. Førsteamanuensis
1968-79 Universitetet i Oslo. Professor i Tromsø fra 1979.
Forskningsprosjekter:
1) Kritikk av post-moderne meningsteori i lys av Wittgenstein.
Wittgensteins bruk av eksempler gjør språklig mening totalt betinget av
situasjon, ikke av språket som system, og er uttrykk for en radikalisering
av tradisjonell hermeneutikk
Prosjektet tar utgangspunkt i begrepet om sekundær mening som er nært knyttet til "aspekt-sehen", og spiller en sentral, men likevel lite påaktet rolle i Wittgensteins senfilosofi, ikke minst del II av Philosophical Investigations. Et utgangspunkt for å diskutere begrepet om sekundær mening er Wittgensteins insistering på at begrepet mening har to betydninger, en betydning hvor en setning kan oversettes til en annen setning som sier det samme, og en annen betydning hvor en setning ikke kan oversettes til noen annen setning som utsier det samme. Hovedpoenget med begrepet 'sekundær mening' er at den primære betydningen av et ord, som ifølge Wittgenstein basalt styres av en regel, kan gi grunnlag for en utvidet bruk. Et ord hvis mening styres av en bestemt regel, kan ifølge Wittgenstein taes i bruk på en fullstendig uventet måte i en ny kontekst. Et paradoksalt eksempel er at ordet "gult" i visse kontekster taes i bruk for å uttrykke vokalers farge. Et annet paradoksalt eksempel er anvendelsen av ordet "fet" og "tynn" om henholdsvis ukedagene onsdag og torsdag. Sekundær mening kan som det fremgår av eksemplene ifølge Wittgenstein ikke forklares ut fra ordets bokstavelige mening. Forklaringen på at man i visse kontekster kan finne det treffende å kalle ondag for "fet" er at man ikke bare forholder seg rent intellektuelt til språket. Ifølge Wittgenstein åpner bevisstheten om sekundær mening for at vi som tenkende og følende mennesker er i stand til å artikulere og blottlegge vår egen følsomhet overfor andre mennesker i det offentlige rom. Begrepet om sekundær mening fungerer her som et angrep på forståelsen av språklig mening som representasjon av en forutgitt virkelighet. Den wittgensteiniansk inspirerte avvisning av represetasjonsbegrept skiller seg på vesentlige måter fra den post-moderne. Prosjektet avsluttes med en kritikk av post-moderne meningsteori (Derrida, etc).
2) Wittgensteins etikk i lys av Augustins Confessiones.
Prosjektet søker å belyse sammenhengen mellom Wittgensteins synspunkter på
etikk i Tractatus og hans senere overveielser i Philosophische
Untersuchungen hvor etikken bare indirekte kommer til syne. Vanligvis
stiller man seg nølende til tanken om Wittgenstein som etiker. Et
alminnelig argument er at Wittgensteins tenkning er mangelfull for så vidt
som han opptrer som en "negativ filosof" og eksplisitt avviser muligheten
for mer substansielle teorier. Prosjektet går ut på å vise at Wittgensteins
forhold til etikk riktignok har en mer indirekte form i senfilosofien enn i
Tractatus, men likevel står sentralt fordi det er integrert i selve den
teoretiske tilnærmelsen til de filosofiske problemene. En sentral tese i
dette prosjektet er at Wittgensteins forelesning over etikk fra omkring
1930 bygger bro mellom de etiske posisjonene i Tractatus og i Philosophical
Investigations. En annen tese er at forholdet til det transcendente spiller
en viktig rolle også i Wittgensteins senere hovedverk. Målet med
sammenligningen med Augustin, som spiller en stor rolle i prosjektet, er
fremfor alt å vise Wittgenstein som en fenomenologisk orientert filosof,
hvor forholdet til egne skjellsettende erfaringer spiller med som premiss
for den begrepsmessige tilnærmelsen.
3) Religion og erfaring hos Kant
Prosjektet tar utgangspunkt i Kants skjemtismeproblematikk og forsøker å
tolke den i lys av Kritikken av dømmekraften. I neste omgang diskuteres
Kants forsøk på inkorporering av religiøse forestillinger i etikken som
forsøk på en nybegrunnelse av det kategoriske imperativ.
Undervisningstema:
Erkjennelsesteori, hermeneutikk, vitenskapsteori.
Publikasjoner:
Wittgensteins augustinske analogier, i Wittgenstein og den
europeiske filosofien, Tekst og kontekst, red. Ståle R. S. Finke og Lars
Fr. H. Svendsen, Oslo 2002.
E-post: msolberg@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1965. Cand. philol Tromsø 1993. Timelærer og vikariater i universitetslektorstilling ved SVF fra 1993 til juni 1998. Stipendiat fra juli 1998 til august 2002.
Forskningsprosjekt:
Davidson, Representationalism and the Philosophy of Science.
Biografiske data:
Født 1944. Mag.art. i Tromsø 1979. Ecole Pratique des Hautes Etudes Paris 1972/73. Timelærer SVF 1973-86. Konsulent 1980/81. Universitetslektor siden 1986.
Forskningsprosjekt:
Undervisningstema:
Filosofihistorie, praktisk filosofi, vitenskapsteori, Etikk og samfunn.
E-post: elins@fil.uit.no
Biografiske data:
Født 1952. Mag. art. Oslo 1986. Lektor ved Nansneskolen, Lillehammer 1986-87. Universitetsstipendiat Tromsø 1987-91. Rådgiver, redaktør, seksjonsleder i Sekretariatet for kvinneforskning, Norges forskningsråd 1992-97. Nåværende stilling fra 1997.
Forskningsprosjekt:
Kunnskapsproduksjon og vitenskapsteori med kvinneperspektiver.
Undervisningstema:
Filosofihistorie. Feministisk filosofi.
Verv:
Varamedlem i Nansenskolens råd. Varamedlem i Norsk folkemuseums
styre.
Bedømmelser:
Førsteamanuensis i filosofi ved Høgskolen i Agder.
Gjesteforelesning:
Hannah Arendt om det virksomme liv. Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen, september.
Publikasjoner:
Hannah Arendt. En biografisk skisse i: Kvinneforskning nr. 4/2002.
Å tenke gjennom det vi gjør. Hannah Arendt om det virksomme liv i: Kvinneforskning nr. 4/2002.
Annet:
Sensor til semesteremne i feministisk vitenskapsteori Universitetet i Oslo, sensor til fagstudiet i filosofi Universitetet i Bergen.
Andersson, Dag Haga, Ånund Smelvær, Svein
Førsteamanuensis
Professor
Universitetslektor
