Institutt for sosialantropologi (ISA) har en fagprofil med konsentrasjon på tre områder:
Stipendiater/midlertidig ans:
Administrativt ansatte:
Studentrepresentanter:
Vitenskapelige ansatte:
Stipendiater:
Representanter master:
Representanter bachelor:
Instituttleder
Koordinator for masterprogrammet
Koordinator for bachelorprogrammet
Representant for masterstudentene
Representant for bachelorstudentene
Sekretær vår og høst:
Instituttleder
Koordinator for masterprogrammet
Koordinator for bachelorprogrammet
Representant for masterstudentene
Representant for bachelorstudentene
Bachelor. På lavere nivå tilbys det ett innføringsemne (SOA-1001 Kulturforståelse), en rekke valgfrie emner med tematisk fordypning, og to avsluttende emner (SOA-2001 Sosialantropologisk kunnskapsproduksjon og metode, og SOA-2002 Identitet, struktur og prosess).
Høsten 2004 ble det tatt opp 37 nye studenter på bachelorprogrammet. Dette er en økning i forhold til 2003. Ut over dette er det en rekke studenter som velger å ta enkeltemner i sosialantropologi. Noen av disse er tilknyttet andre program, mens andre ikke har programtilknytning. Samlet avla 138 kandidater eksamen i 1000-emner, mens 27 kandidater fullførte på 2000-nivå.
Master. På høyere nivå spiller fremdeles mastergradsoppgaven en sentral rolle, ved at den er normert til ett års studietid (60 stp). Undervisningen gis som forelesninger i teori og metode, og suppleres med prosjektutformingsseminar (for nye studenter), oppgave-/skriveseminar (for de som er ferdig med feltarbeid). Seminarene er en del av mastergradsveiledningen, og er et svært viktig supplement til den individuelle veiledningen. I 2004 ble det tatt opp 10 studenter på masterprogrammet. I tillegg er det en gruppe hovedfagsstudenter som er i avslutningsfasen. 5 studenter avla hovedfagseksamen i 2004.
Dr.grad. ISA hadde i 2004 10 kandidater på doktorgradsnivå innenfor normert studietid. Av disse er én stipendiat tatt opp i 2004. Utover disse disputerte 2 doktorgradskandidater.
Av internasjonale undervisningstilbud har ISA utviklet tre emner der undervisningen foregår på engelsk:
De to sistnevnte emnene inngår i en flerfaglig internasjonal master: Master in Indigenous Studies.
Utover dette deltar ISA med undervisningsressurser overfor Fredssenteret og Master's Degree program in peace and conflict transformation (MPCT). Videre veileder vitenskapelige ansatte masterstudenter på den internasjonale masteren i visuelle kulturstudier.
Som et ledd i kvalitetsreformen, har ISA også satset på å utvikle et godt tilbudt til programstudentene, ved å kunne tilby delstudier i utlandet på utvekslingsavtaler. ISA er koordinator for et Nordplus-nettverk: Antronor, der 6 andre universiteter i Sverige, Finland, Island, Danmark og Færøyene, er partnere. I Europa har instituttet avtaler med universiteter i Storbritannia, Tyskland, Spania og Frankrike. I tillegg er det inngått bilaterale avtaler gjennom NUFU-programmene, som gjør det mulig for studenter å være tilknyttet Universitetet i Botswana, Universitad San Carlos i Guatemala, og Universitetet i Ngaoundéré.
ISA har opp gjennom tidene hatt en rekke samarbeidsavtaler av kortere og lengre varighet knyttet til enkeltprosjekter og større programmer. I 2004 var følgende samarbeid virksomme:
Formalisert samarbeid mellom ISA/ISAs ansatte og andre institusjoner:
Institutt for sosialantropologi arrangerer et ukentlig instituttseminar som fungerer som en møteplass der stab og stipendiater legger frem sine forskningsplaner og -funn for diskusjon, der gjester fra andre fag og tilreisende fra andre universiteter og institusjoner inviteres til å snakke om sin forskning, og der masterstudenter kan få inspirasjon fra faglige debatter som ikke er knyttet direkte til pensum. Det arrangeres omtrent 10 seminarer hvert semester. Høsten 2004 ble metodespørsmål tematisert og seminarrekken inngikk i et godkjent forskerkurs i antropologisk metode.
Institutt for sosialantropologi har 5 faste stillinger, men regner med å besette én stilling i løpet våren 2005. Instituttet tilsatte én ny stipendiat i 2004: Tormod Sund ble tilsatt som universitetsstipendiat med tiltredelse januar 2004, med prosjektet: "Experience and images of violence in the realm of the Basque conflict".
Våren 2004 hadde professor Trond Thuen forskningstermin. Førsteamanuensis Bjørn Bjerkli hadde permisjon i forbindelse med prosjekt: "Samisk befolkning, rettighetsforhold og bruk av naturen i Troms, Nordland, midt- og Sør-Norge", i regi av Samerettsutvalget.
Høsten 2004 hadde professor Sidsel Saugestad forskningstermin med feltarbeid i Botwana. Førsteamanuensis Hogne Øian hadde permisjon deler av høstsemesteret.
Professor Sidsel Saugestad har vært instituttleder våren 2004, med førsteamanuensis Hogne Øian som nestleder. Fra høsten tiltrådte førsteamanuensis Bjørn Bjerkli som instituttleder. Professor Trond Thuen fungerte som nestleder.
Cand.polit. Agnete Wiborg disputerte 23. juni 2004 for graden doktor rerum politicarum med avhandlingen: "En ambivalent reise i et flertydig landskap - ungdom fra distriktene i høyere utdannelse", ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø..
Å ta høyere utdannelse dreier seg om mer enn å kvalifisere seg til arbeidslivet. I Agnete Wiborgs avhandling fra Universitetet i Tromsø diskuteres geografiske, sosiale og kulturelle aspekter ved reisen unge fra distriktene foretar når de drar fra hjemstedet for å ta høyere utdannelse.
Wiborg er opptatt av studentenes fortellinger, og i intervjuer med ca. 50 studenter i alderen 20-30 år har hun lyttet til hvordan de forteller om hvordan de snakker om denne reisen. Disse fortellingene brukes som grunnlag for å diskutere utforming av identitet i det moderne norske samfunnet. Fortellingene handler om sin sosiale bakgrunn, møter med høyere utdannelse, om hvordan de ser på hjemstedet sitt og om hvordan de tenker om framtiden både når det gjelder hva slags liv de ønsker seg og hvor de vil bo.
Studentene befinner seg i en overgangsposisjon hvor de tar avgjørelser som har betydning for fremtidig livsløp relatert til både sosial og geografisk posisjon og livsstil. Forholdet mellom by og bygd, sosial ulikhet og kjønn blir tema som aktualiseres i denne situasjonen. Avhandlingen plasserer seg i en debatt om modernitet og globalisering hvor mobilitet er blitt en ideologi og et sentralt symbol og hvor det stilles spørsmål om hvilken betydning steder og sosial bakgrunn har for utforming av identitet. I mange studier av det moderne samfunnet blir den individuelle friheten til å utforme identitet fremhevet og tilknytningspunkter som slektskap, sosial bakgrunn og lokal tilhørighet tilskrevet liten vekt. I stedet for å hevde at studentene i denne studien er løsrevet fra det lokale og sin sosiale bakgrunn, kommer det heller frem et ambivalent og flertydig forhold til hjemsted og bakgrunn gjennom deres fortellinger. Denne ambivalensen knyttes til spenningsfeltet mellom frihet og valg på den ene siden og tilhørighet, forventninger og begrensninger knyttet til lokal og sosial bakgrunn og kjønn på den andre. Slektskapsmessig og sosial tilhørighet, nærhet til natur og trygghet er elementer som knytter dem til hjembygden og er på ulike måter viktige for utforming av identitet. Sosial kontroll, begrensede jobbmuligheter og små sosiale miljøer er noe de trekker frem som mindre attraktive sider ved bygdelivet.
Å ta høyere utdannelse har også betydning for livsstil og identitet og kan skape ulike former for avstand og ambivalente følelser i forhold til studentenes sosiale bakgrunn og deres hjemmemiljø. Dette blir diskutert i lys av den norske likhetsideologien. Aspekter ved det som er blitt kalt "klassereise" kan beskrive noen av studentenes erfaringer. Selv om mange av studentene har reist hjemmefra og ikke har planer om å vende tilbake, har de ikke vendt hjemstedet ryggen og blitt "urbane". I stedet viser Wiborg hvordan de kombinerer ulike steder, bygd og by, både som symboler og lokaliteter, i utformingen av livsløp og identitet. Studentenes fortellinger kan illustrere hvordan noen av spenningene i det moderne samfunnet mellom frikobling, frihet og mobilitet og ulike former for sosial, kulturell og stedlig tilknytning blir oppfattet og håndtert av en gruppe unge mennesker.
Agnete Wiborg er fra Bergen, og hun tok hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1987. Hun jobbet som forsker på Arbeidsforskningsinstituttet, avd. Bodø fra 1987-1990, og har siden 1990 hatt Nordlandsforskning i Bodø som arbeidssted, nå som seniorforsker.
Doktorgradsprosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Program for Kyst- og bygdeutvikling.
Cand.polit. Bror Olsen disputerte den 22. oktober 2004 for graden doktor rerum politicarum med avhandlingen " Revolusjonen som ikke kom - en teori om nyskaping i populærmusikk" ved Det samfunnsvitenskape fakultet, Universitetet i Tromsø.
Bror Olsens avhandling baserer seg på feltarbeid i musikermiljøer, i musikkbransjen og blant publikum. Feltarbeidene er gjort i London, Oslo og Tromsø i perioden 1997 til 2001. Olsen har fulgt virksomheter som er direkte knyttet til utvikling av ny populærmusikk, samtidig som han har forsøkt å lære noe om slike virksomheters omgivelser.
Olsen har spesielt fokusert på forholdet mellom musikalske virksomheters "indre liv"; utvikling av selve musikken, og den delen av virksomheten som er rettet utover, mot omgivelsene for den musikalske virksomheten. Han har systematisert og forenklet funnene til en modell om en (fortidig) revolusjonsdynamikk i populærmusikken hvor makt, kommersialisering og terskler for nye musikeres inntreden på markedet står sentralt.
Utviklingen synligjøres ved at "90-tallets musikkrevolusjon", som var forventet av både musikere, musikkpresse og musikkindustri, uteble og fortsatt uteblir. Endringen av dynamikkene rundt populærmusikalske revolusjoner ser Olsen som en effekt av oppkomsten av elektronisk populærmusikk, som var spesielt knyttet til utviklingen av ny musikkteknologi med basis i datateknologi. Denne har endret betingelsene for musikalsk virksomhet innen alle populærmusikalske stilarter i samtiden.
Uteblivelsen av en forventet ny populærmusikalsk revolusjon kobler Bror Olsen til et bestemt forhold mellom ny musikkteknologi og makt i musikkbransjen, og til hvordan utvikling av en computerbasert musikkteknologi har senket tersklene for nye musikeres muligheter til å skape og spille inn musikk av salgbar kvalitet.
Hvorfor har musikkrevolusjoner som bebop, pønk, house eller techno oppstått først i store byer som London og New York? I Olsens modell er uetablerte musikeres handlingsbetingelser det sentrale fokus. Kommersialisering skaper hierarkier i etablerte musikalske stiler. Slike hierarkier vokser proporsjonalt med stilenes alder og bygger opp stadig høyere terskler for nye musikeres inntreden på markedet, innen den etablerte stilen. Når en stilart er "gammel", har de fleste plateselskaper "fylt opp stallene" sine med musikere fra den første bølgen av pønkere eller psykedelia-rockere, med band og enkeltmusikere som har utviklet sine ferdigheter langt og har stor symbolsk kapital innenfor "revolusjonsbevegelsen" de var med i. De er blitt formidable motstandere for unge musikere som vil konkurrere om kontrakter og markedsandeler innen samme stil.
Ny stil oppstår i metropoler som London fordi det er her kommersialisering av stil skjer raskest og mest effektivt. Dermed er det her tersklene innen etablert stil vokser raskest og høyest, her konkurransesituasjonen for nye generasjoner av musikere først blir frustrerende vanskelig, og her "tilstrømming av personell" til det nyskapte blir størst. En musikalsk revolusjon fører til at de nevnte terskler for en tid senkes gjennom at konkurransefortrinn knyttet til ferdigheter og konvensjonell tenking innen etablerte stiler minimaliseres. Gjennom revolusjoner har nye musikere "porter" til publikum ved en omgåelse av det etablerte.
Musikkbransjen er organisatorisk sett to-delt, på den ene side med produksjon og distribusjon av musikk som virkefelt, og på den andre siden med bestemte musikalske uttrykk som "flyter gjennom" organisasjonen. Det er dette siste aspekt ved musikkbransjens organisering - at bestemte estetiske uttrykk har vokst sammen med organisatorisk og økonomisk makt, som først og fremst utfordres gjennom musikalske revolusjoner.
Bror Olsen (42) er født i Tromsø. Han ble cand.polit. i sosialantropologi/samiske studier ved Universitetet i Tromsø (UiTø) i 1995. Han har arbeidet som lektor ved Institutt for sosialantropologi, UiTø, siden 1996 avbrutt av stipendiatansettelsen 1997 - 2000 samme plass. Doktorgradsarbeidet har vært finansiert av Norges forskningsråd. Bror Olsen er utøvende musiker siden 1979 med utgivelser av egenkomponert musikk. Fra 1986 har han vært musiker i bandet "Vinterhagen" som foruten radio/TV-opptredener har drevet en omfattende konsertvirksomhet i Norge. Han har jobbet som instruktør ved "Rockefabrikken" i Tromsø 1988 - 2000.
Arbeidet med avhandlingen har vært finansiert av Norges forskningsråd.
Mayvi B. Johansen
Administrativ leder
E-post: mayvij@sv.uit.no

E-post: svaand@sv.uit.no og svanhild.andersen@nsi.no (fra 01.03.05).
Født 1956. Cand.polit. 1997. Sosialarbeiderutdanning og -praksis 1980-1990. Vit.ass. Institutt for historie UiTø og prosjektkonsulent Åsgård sykehus 1997. Vit.ass. Tromsø Museum fagenhet for samisk etnografi 1998. Høgskolelektor Samisk høgskole 1999. Prosjektmedarbeider Nordisk Samisk Institutt 2000. Regional stipendiatstilling ved UiTø fra mars 2001, i samarbeid med Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino.
Vår 2004: Koordinator for SOA-1005 "Antropologiske perspektiver på samisk samfunn og kultur".
Arbeidstittel dr.gradsprosjekt: "Bruk og forvaltning av fjord- og utmarksressurser i et sjøsamisk område. Rettsoppfatninger og sosiale relasjoner", et delprosjekt i samarbeidsprosjektet "Natur, kultur og kunnskap. Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser i samiske områder", initiert og ledet av Nordisk Samisk Institutt.
Har deltatt i fellesoppgaver i samarbeidsprosjektet Natur, kultur og kunnskap: Ferdigstilling av prosjektets nettsider og praktisk redigeringsarbeid med to seminarrapporter (Diedut 3/2004 og Diedut 5/2004).
Har deltatt i Samisk senters utarbeidelse av programplan og prosjektbeskrivelser for Fávllis - Samisk fiskeriforskningsprogram.
Forelesninger og seminarundervisning på emnet SOA-1005 Antropologiske perspektiver på samisk samfunn og kultur.
Medlem i arbeidsgruppe for utvikling av Fávllis - Samisk fiskeriforskningsprogram, initiert og ledet av Senter for samiske studier, UiTø.
Place names and Place-making in a minority-majority context. I: Jones, M. og A. Schanche (red.): Landscape, Law and Customary Rights. Nordisk Samisk Institutt: Diedut 3/2004.
E-mail: bjornb@sv.uit.no
Født 1950. Cand.polit. Bergen 1986. Utreder/prosjektleder Kommunaldepartementet 1987-1989, 1993. Forsker Nordlandsforskning 1989-1992. Ansatt SVF 1992. Nåværende stilling fra mai 1999.
Fra og med august 2004, instituttleder ISA, medlem i SV- fakultetstyret, medlem i dr.gradsutvalget, medlem i programstyret for bachelor- og mastergrad i sosialantropologi, medlem i programstyret for Visual Cultural Studies, medlem i nasjonalt fagråd for sosialantropologi. Hele 2004, leder av programstyret for "Master Programme in Indigenous Studies", varamedlem i styret for Senter for samiske studier.
Vårsemester:
Høstsemester:
Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i 'Kulturvern, planlegging og leiing', ved Høgskolen i Telemark.
E-post: Britt.Ekeli@hitos.no
Telefon 77 66 07 08 / 997 12 196 (mob)
Kontor / besøk Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, MH-bygget Rom U9 109B
Født 1947. Utdannet fysioterapeut 1970, spesialutdanning i psykomotorisk fysioterapi 1978. Pedagogisk seminar UiB 1976. Cand. polit. UiTø 1999. Fem års klinisk praksis som fysioterapeut. Har siden 1976 arbeidet med utdanning av fysioterapeuter/helsepersonell i Bergen, Zambia og Tromsø. I tillegg til undervisning har planarbeid og ledelse vært viktige erfaringsområder, sammen med deltagelse i offentlige råd og utvalg knyttet til høyere utdanning.
Forskning i helsetjenesten: samarbeidsformer og strukturer, og forskningstradisjoner /evidensbasert praksis.
Prosjektets arbeidstittel: " Utdanning for samarbeid i helsetjenesten - idealer og realiteter. En sosialantropologisk studie av samarbeid i helsetjeneste og helsepersonellutdanning".
Hovedfag/mastergrad i helsefag, UiTø.
E-mail: jeank@sv.uit.no
Born 1952, BA Arts 1979, University of Yaoundè, MA Applied Anthropology 1984, Boston University. From 1980 to 1991, Researcher at the Institute of Human Sciences (I.S.H), Yaoundé-Garoua. Since 1992-1993, transferred as Social Scientist at the Agricultural Research for Development (IRAD), Garoua, (Cameroon). From 2002 Phd Research fellow, University of Tromsø.
Ethnic Diversity and Social Change in Northern Cameroon: Coping with Social Complexity in the Ardo-Village of Tongo-Kaiwan. A Case Study of Rural Resettlement Projects, Cotton Cultivation, and Livestock into the Benue River Basin.

E-post: broro@sv.uit.no
Født 1962. Hovedfag i sosialantropologi/samiske studier 1995. Dr. polit sosialantropologi 2005. NFR stipendiat fra 1997 fram til 2001. Universitetslektor fra 2001 til høst 2004, deretter førsteamanuensis (vikarstilling).
Koordinator ved ISA for EVU-virksomhet overfor Forsvarets studiesenter, Bardufoss.
Nyskaping i populærmusikk. Subkulturell identitet.
Nestleder programstyret til mastergrad i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse.
SOA-6301 Masteremne i kulturforståelse og krysskulturell kommunikasjon (KOSIFF), SOA-1007 Populærkultur i endring, SVF-3022 Culture, Conflict and Society (Fredsmasteren), SVF-1000 Hva er samfunnsvitenskap?
Artikler/innlegg/intervjuer i Nordlys, Tromsø, VG (15/11) og Dagbladet (23/28/11).
Disputerte til dr.polit. grad i oktober på avhandlingen "Revolusjonen som ikke kom. En teori om nyskaping i populærmusikk."
Avhandlingen baserer seg på feltarbeid(er) blant uetablerte musikere i byene Tromsø, Oslo og London, og tar opp forhold som musikalsk nyskaping, kommersialisering, og utvikling av musikalsk og sosial identitet.

E-post: jorunbr@sv.uit.no
Født 1953. Dr. philos. Tromsø 2002, Cand.polit Tromsø 1991. Amanuensisvikar ISA 1991-93. NFR-stipendiat 1993-97, universitetslektor i 50 % stilling fra 1998, universitetslektor i 100% stilling fra 2002, førsteamanuensis (vikar), full stilling, fra oktober 2002 inntil d.d.
Videreføring av (doktorgrads)prosjektet om maoriers (urfolkets) tilhørighet i skjæringspunktet mellom tradisjonelle og moderne betingelser i det (post-) koloniale New Zealand. Prosjektet fokuserer også på tilhørighetsdilemmaer blant Pakeha (new zealendere av europeisk herkomst). I forbindelse med 4,5 ukers forskningsopphold i Aotearoa New Zealand i mars-april, gjennomførtes forundersøkelser for ulike delprosjekter. Forskningsinteresse i modernitetsprosesser og tilhørighetsdynamikker generelt er også knyttet til Cook Islands.
På Bachelor-nivået, emnene SOA-2001 Sosialantropologisk kunnskapsproduksjon og metode, (10 stp), SOA-2002 Identitet, struktur og prosess, (20 stp), SOA-1003 Kommunikasjon og mening, (10 stp), SOA-1004 Organisering av fellesskap og forskjeller, (10 stp), Metodologi-seminar for PhD.-kandidater. Utviklet nytt emne SOA-3004 Identitet og tilhørighet: Gamle og nye spor, 10.
Koordinator for BA-nivå, emneansvarlig for SOA-2001 og SOA-1003, organiserte "sosial fagdag" (BA-tiltak), delansvarlig for ISA's Instituttseminar.
Styremedlem i Instituttstyret, ISA, og Programstyret, ISA, styremedlem i Norsk Antropologisk Forening, medlem av redaksjonsrådet i Norsk Antropologisk Tidsskrift
Konsulentoppdrag for Norges forskningsråd
E-post: sidsels@sv.uit.no
Født 1946. Mag.Art. 1973, Dr.philos. 1999 Universitetet i Tromsø. Stipendiat SVF 1978-1982. Amanuensis, senere førsteamanuensis Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning 1982-1997. NORAD-ekspert i Botswana 1992-1993. Førstemanuensis i sosialantropologi fra 1997, professor fra 1998.
Studerer den globale urfolksbevegelse, med spesielt fokus på muligheter og begrensinger for utvikling av urfolksorganisasjoner i det sørlige Afrika.
Koordinator på et NUFU-finansiert samarbeidsprogram med Universitetet i Botswana med det formål å fremme forskning om og kapasitetsoppbygging blant Botswanas urbefolkning: 'Collaborative Programme for San/Basarwa Research and Capacity Building.' (NUFU PRO 46/02)
Utviklingsstudier, samhandlingsteori, kategoriseringsprosesser.
Medlem bedømmelseskomite, personlig opprykk til professor.
E-post: schackt@sv.uit.no
Født 1951. Dr. polit. Oslo 1995. Konsulent Utlendingsdirektoratet, Tolke og informasjonsavdelingen 1988-90. Universitetsstipendiat, Institutt og museum for antropologi, Universitetet i Oslo 1991-93. Rådgiver, Utlendingsdirektoratet, Juridisk avdeling 1990-96. Førsteamanuensis (vikar) ved ISV fra 16 september 1996. Fast ansatt ved Institutt for sosialantropologi, SVF fra juni 1997.
Koordinator for mastergraden, ISA.
Vårsemestret 2004:
Høstsemestret 2004:
Dr. Polit. avhandling, sosialantropologi, UiT (Agnete Wiborg).
9th European Maya Conference ("Maya Ethnicity - the Construction of Ethnic Identity from the Preclassic to Modern Times"). Bonn, Tyskland, 10 - 12 desember. Presentasjon av innlegg (Q'eqchi' Ladinos and "White Indians": Cultural Identities in Northern Guatemala).
E-post: karis@sv.uit.no
"Etnisk identitetsforvaltning blant finskættede i Sør-Varanger. En antropologisk komparativ studie med vekt på språk og kjønn". Feltarbeid i Sør-Varanger februar-desember 2004.
E-post: tormods@sv.uit.no
Født 1974. Cand.polit. Trondheim 2002. Universitetsstipendiat ved ISA, UiTø fra 01.01.2004.
Doktorgradsprosjekt med arbeidstittelen "Experience and images of violence in the realm of the Basque conflict." Feltarbeid 2004: 4 mnd.
SOA-6301 Masteremne i kulturforståelse og krysskulturell kommunikasjon (KOSIFF), SVF-3022 Culture, Conflict and Society (Emne på fredsmasteren), SOA-1001 Kulturforståelse. Innføring i sosialantropologi (enkelttimer), og SOA-1004 Organisering av fellesskap og forskjeller (enkelttimer), seminarundervisning SOA-1003 Kommunikasjon og mening og SOA-1004 Organisering av fellesskap og forskjeller (enkelttimer).
E-post: trondt@sv.uit.no
Født 1943. Cand.polit. Bergen 1969. Forskningsstipendiat Universitetet i Bergen 1971-73. Amanuensis SVF 1973-78, førsteamanuensis samme sted 1978, professor fra 1994.
Vårsemesteret: forskningstermin
Høstsemesteret:
Medlem av redaksjonen for tidsskriftet Acta Borealia.
E-mail: Zerihun.Woldeselassie@sosantr.uib.no
Homepage: http://www.geocities.com/zerihun_et/zerihun.html
Born in Addis Abebea 1969; B.A. in Philosophy 1989, and Graduate Study in Social Anthropology 1993-1995, Addis Ababa University; Professional Certificate in Management, 1998-1999, Open University Business School, UK and Bahir Dar University; M.Phil. in Visual Anthropology, 2001, University of Tromsø; PhD student since August.
Multiculturalism and Accommodating Differences; Decentralisation and Devolution Practices in Africa; Identity, Power and Representation in Polyethnic Societies; Postmodern Critics and late Postcolonial African context; Ethnographic Film
The research project addresses the 'Ethiopian Experience' where, since 1991 a new political intiative was taken by local actors with the aim to accommodate differences and facilitate articipatory Development.
The main feature of this intiative is to recognize ethno-linguistic groups and decentralize the political power so that it enables more people to influence the development processes in which the different 'nations' and 'nationalities' of Ethiopia are meant to be represented with equal footing.
The project aims at studying the challenges and prospects of this initiative by taking the case of Siltie. By conducting an ethnographic research, among this minority Muslim group who are considered to be recognised within this political process, the research aims to problematise issues related to identity, rights and development in a post-modern African context.
A prelimenary fieldwork was carried out in Siltie in spring 2004 and the reseacrh report published on the result entitled "Ethnic Politics and the Question of Participatory Development In siltie, Ethiopia": Ethiopian Journal of Social Sceinces and Humanities, July 2004 edition V. II no. 1, Addis Ababa University.
"Ethnic Politics and the Question of Participatory Development In siltie, Ethiopia": Ethiopian Journal of Social Sceinces and Humanities, July 2004 edition V. II no. 1,
E-post: hogneo@sv.uit.no
Født 1960. Dr. polit. Oslo 1998. Førstelektor (vikar) ved ISA fra. juni 1997. Fast ansatt ved Institutt for sosialantropologi, SVF fra juli1998.
Barneløshet som utsiktspunkt mot sosiale og politiske endringer i Italia
Vårsemestret 2004: SOA-1001 Kulturforståelse. Innføring i sosialantropologi. Farspermisjon høstsemester 2004
Medlem av instituttstyret på ISA vår 2004
'Time Out and Drop Out: On the relations between linear time and individualism'. Time&Society 13 (2/3) (2004), pp. 173-195

E-post: sovernes@sv.uit.no
Født 1972. Cand.polit. Tromsø 2000. Stipendiat fra august 2002, Magne Lerheim stipend, NFR.
"The Cape Khoekhoe: The Appearance of a People Presumed Dead." Identitetsforvaltning i hybrid, urban setting, med fokus på urfolksidentitet blant gatefolk i Cape Town, Sør Afrika. Feltarbeid utført i Cape Town fra 1. april 2003 til 5. mars 2004.
Seminarlærer på SOA-1002 Økonomiske og økologiske tilpasninger, SOA-1003 Kommunikasjon og mening og SOA-1004 Organisering av fellesskap og forskjeller høsten 2004, samt innleid som foreleser til to forelesninger på urfolksmasteren. Tema:grunnleggende antropologisk teori.
Representant for stipendiater og midlertidig ansatte i instituttstyret fra mars 2004
Deltatt på ISA's forskerkurs I antropologisk metode høsten 2004, med presentasjon av eget prosjekt.
Visuelle kulturstudier har et internasjonalt masterprogram Master in Visual Cultural Studies. I 2004 ble det tatt opp 8 studenter til masterprogrammet, 5 norske og 3 utenlandske studenter med Noradstipend. Undervisningen foregår på engelsk og alle studentene må skrive eksamensoppgavene på engelsk. Studiet består av en 5 emner, samt et feltarbeid på 3 måneder. Normert studietid er 2 år. Avsluttende eksamen består av en etnografisk film, en skriftlig masteroppgave og muntlig eksamen.
Visuelle kulturstudier produseres i snitt 8 eksamensfilmer og 4 opplæringsfilmer i året. I tillegg kommer doktorgradsfilmer og ansattes filmer. Hver år blir flere av filmene antatt på en eller flere festivaler og sist år vant 4 av VKS filmer internasjonale priser.
D.grad. Tre doktogradsstudenter tar fordypning i Visuelle kulturstudier.
3 studenter avla eksamen til master i Visual Anthropology og 3 studenter med fordypning i Visuell antropologi avla hovedsfagseksamen i sosialantropologi i 2004
Team - Films 2004
Exam - Films 2004
13.09-14.09. 2005 hadde UiTø besøk av professor Doulaye Konate, rektor ved Universitetet i Bamako, Mali og professor Drissa Diakite, dekan på FLASH, Universitetet i Bamako, Mali. Visuelle Kulturstudier;UiTø har inngått en samarbeidsavtale med FLASH, Universitetet i Bamako. Hensikten med besøket var å legge planer for samarbeidet mellom UiTø, Visuelle kulturstudier og Universitetet i Bamako
Visuelle kulturstudier har en Sokrates avtale for lærerutveksling med Universitetet i Leiden. Førsteamanuensis Metje Postma var en uke i november på Visuelle kultustudier og underviste på film og tekst seminar for andreårs studentene
Universitetet i Tromsø Visuelle kulturstudier fikk tildelt tre Noradstipend med opptak av studenter høst 2004. Det ble tatt opp studenter fra Maldivene, Indonesia og Nepal.
Fører utdanning til utvikling?
Et utdannings og informasjonsprosjekt på internett finansiert av Norad. Prosjektet
stiller spørsmål med effekten og de sosiale konsekvensene av satsningen på
grunnskoleutdanning i det nordlige Kamerun. FN-sambandet og lærere på videregående
skole er trukket inn i utformingen av kurset. Ferdigstilles våren 2005.Prosjektleder
Trond Waage
"Ungdomsblikk"
Et prosjekt for produksjon av dokumentarfilm om og av ungdom i "randsonen", som fikk
midler fra Sosial og helsedirektoratet til planlegging Høsten 004. Våren 2005 holdes
tre kurs på ulike steder i Norge. Prosjektet har fått midler til å forske på de
sosiale og identitetsmessige konsekvenser av at ungdom selv får kontrollere sine
narrativer. Prosjektleder Trond Waage
Textpraxis
VKS fikk i 2004 tildelt kroner 30 000 i av U-vetts utlyste IKT midler. Det var søkt om midler for å etablere et nettbasert analyseverktøy, "et utredningsrom for antropologisk teori", for lesning av samfunnsfaglige klassikere som brukes i undervisningen på masterstudiet i Visual Cultural Studies. Bente Sundsvold ble engasjert for å utvikle utredningsrommet. I arbeidet med utredningsrommet hadde ansatte på VKS flere møter med forskningsgruppen Textpraxis på hum.fak.
I 2004 produserte VKS 10 eksamensfilmer og 4 opplæringsfilmer. På Visuelle kulturstudiers hjemmesider er det lagt ut en filmkatalog med oversikt over alle filmene produsert på VKS. Der står det litt om filmene, bilder og filmsnutter fra filmene http://uit.no/vcs/films/
Alle eksamensfilmene ble vist på et sideprogram under Tromsø Internasjonale Filmfestival. VKS filmer ble i 2004 vist på følgende festivaler: Nafa`s Ethnografiphic Film Festival in Tartu Estland, Festival of Visual Culture in Juensuu, Finland, Riddu Riddu Filmfestival, Kåfjord, Festspillene i Nord- Norges Filmfestival, Beeld voor Beeld, Amsterdam, Nederland, Astra film fest, Sibiu, Romania, Bilan du film ethnographique i Paris, Göttingen Internasjonale Film Festival, Tyskland og Moscow International Visual Anthropology Festival.
4 av VKS filmer vant internasjonale priser:
Filmene blir også brukt mye i undervisning på universiteter, høyskoler, og videregående skole, samt på seminarer og konferanser. Ofte er studentene med og presenterer filmene sine når de blir brukt. "Antropologisk film på bredbånd" er et prosjekt finansiert av HØYKOM skole. Prosjektets målsetning var å tilrettelegge utvalgte filmer fra Visuelle kulturstudier for undervisningsformål og lage undervisningsmateriale knyttet til disse filmene. Prosjektrapporten og resultatet finnes på www.breifilm.uit.no. Undervisningsmaterialet ble prøvd ut i skolene i 2004
Filmer fra Visuelle kulturstudier vises hver år under arrangementet "Verden i Tromsø" Førsteamanuensis Trond Waage var "standup forsker" under forskningsdagene. Det medførte til oppslag først i forskningsrådets informasjonsavis. Senere til et tresiders oppslag i Dagbladet. Studentene får ofte oppslag i media /lokalavisene i forbindelse med at filmene er vist på ulike festivaler og har vunnet priser.
Seniorkonsulent Gøril Skotnes, forskningstekniker Marit Gjertsen , tekniker Petia Mankova (ikke avbildet)
E-post: barntsen@sv.uit.no
Født 1962. Cand.polit Tromsø 1994. Kontorleder ved Senter for miljø og utviklingsstudier, UiTø, 1994 -1997. Stipendiat NFR fra august 1997. Universitetslektor ved Visuelle kulturstudier fra januar 2003.
Forvaltning av fiskeressurser i Norge og Sentral-Afrika, etnografisk film.
Lokale kotokoer og maliske immigranter. Mestring av endring i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen.
Veiledning, seminarer og forelesninger knyttet til studentenes filmprosjekter.
E-mail: mdouglas@sv.uit.no
Født 1971. Cand.polit. Universitetet i Tromsø 2001. Stipendiat fra September 2002.
Dr.gradsarbeid om utopiske samfunn i endring. Familien Villa Baviera - en tysk bevegelse i Chile - og lokale chilenske bønder. Feltarbeid i Chile fra juli 2003 til juli 2004.
Vararepresentant for stipendiater og midlertidig tilsatte i styret ved institutt for sosialantropologi.

Tlf: 776 45 921
E-post: nina@sv.uit.no
Dr grads arbeid i sosialantropologi med arbeidstittel "Lokalsamfunn, brukere og behandlere. En studie av sosiale og kulturelle forutsetninger for desentralisering av psykiatrien".
Tilrettelegger:
IAMCR Participatory Research Section, Porto Alegre, Brasil. Paper given: Foss/Sakya: "Small steps - including peoples views into highly bureaucratic plan processes

E-post: lisbethh@sv.uit.no
Født 1946. Dr.philos 1986. Ansatt ved Tromsø museum 1971-74 og som hjelpelærer ved ISV 1974-75. NAVF-stipendiat 1975-78. Ansatt ved seksjonen fra 1978, fra 1993 som professor.

E-post: twaage@sv.uit.no
Ungdomskultur Nord-Kamerun, Nord-Norge, Visuell antropologi, mediering av kultur og integrasjon/konflikt, etnisitet, migrasjon og urbanisering, samfunnsfaglig kunnskapsetablering.
Programstyret VKS.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon 77 64 42 96 - telefaks 77 64 49 05
Ansvarlig redaktør Ingeborg Harsten
Webansvarlig Vegard Wallin - Årsrapporten produsert av Vegard A. Johansen - Oppdatert 20. juni 2005