Generell undervisningsplan

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI

UNIVERSITETET I TROMSØ

1. april 1995

GENERELL BESKRIVELSE

STUDIEOPPLEGGET

1. Årsenhetene

2. Langsgående undervisning

3. Undervisningsomfang

4. Fordelingen av studentarbeid

5. Undervisnings- og kursplanenes rammer

1. år: KOGNITIV PSYKOLOGI, LÆRINGSPSYKOLOGI OG

PEDAGOGISK PSYKOLOGI

2. år: BIOLOGISK PSYKOLOGI OG UTVIKLINGSPSYKOLOGI

3. år: KLINISK PSYKOLOGI OG PERSONLIGHETSPSYKOLOGI

4. år: SOSIAL- OG SAMFUNNSPSYKOLOGI, ORGANISASJONSPSYKOLOGI

OG HELSEPSYKOLOGI

5. år: HOVEDPRAKSIS OG AVSLUTTENDE HOVEDOPPGAVEARBEID

Generell beskrivelse

Den generelle undervisningsplanen gir en beskrivelse av undervisningsopplegget ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Spesifiserte beskrivelser av kurs og øvrige undervisningstilbud som inngår i studiet gis i egne kursplaner. Undervisningsplaner utarbeides, vedtas og revideres av det besluttende organ for psykologistudiet. Kursplaner utarbeides og revideres av de aktuelle faggruppene og vedtas av det besluttende organ for studiet.

Undervisningsplanene for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø er utarbeidet med utgangspunkt i Studieplan for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Studieplanen er basert på Standardene for norsk psykologisk embetseksamen. Styringsdokumentene står i følgende forhold til hverandre:

Undervisningsplanene skal sikre at profesjonsstudiet i Tromsø gir en opplæring i psykologi som tilfredsstiller såvel profesjonelle som akademiske krav:

1. Psykologutdanningen skal gi kompetanse for profesjonelt psykologisk arbeid. Det innebærer at de metoder og arbeidsmåter som psykologer benytter ved utredning, planlegging, forebygging, behandling, evaluering og annen faglig virksomhet skal erverves gjennom studiet.

Arbeidet som psykolog forutsetter en faglig integritet i forhold til krav og forventninger fra interessenter. Dette stiller krav til forståelse av etiske og sosiale implikasjoner av arbeidet, evne til uhildet faglig vurdering og innsikt i egen fungering. Studiet har som mål å utvikle disse ferdighetene slik at kandidatene kan betjene samfunnet i overensstemmelse med faglige, yrkesetiske og samfunnsmessige krav.

2. Studiet skal gi studentene førstehånds kunnskaper innenfor psykologiens viktigste forskningsfelter og det metodegrunnlag disse bygger på.

Arbeidet som psykolog stiller krav til kontinuerlig ajourføring av kunnskap. Studiet i Tromsø setter de teoretiske og anvendte perspektivene i nær sammenheng.

Følgende punkter danner bærende elementer i studieopplegget:

1. Studiet integrerer teoretisk og anvendt kunnskap. Dette gjennomføres ved at:

a) teoriundervisning og øvelser/praksis/praktisk opplæring samkjøres allerede fra første studiesemester

b) undervisning om normalitet, avvik og tiltak samkjøres der dette er rimelig

c) undervisningen gjennomføres av en fast stamme av praksislærere/instruktører lokalisert ved institusjoner i Nord-Norge i samarbeid med lærere ved universitetet.

2. Studiet skal tilfredsstille høye profesjonelle og akademiske krav. Dette ivaretas ved at fagmiljøet gis optimale betingelser for forskning og faglig utvikling, og ved at kontakten med praksisfeltet pleies på en systematisk måte.

3. Det vektlegges at studentene blir kjent med et bredt utvalg av psykologiske forskningsresultater og teorier, og gjennom pensum, undervisning og øvelser oppnår innsikt i samspillet mellom teori, metode, og forskningsresultat.

4. Studiet vektlegger et forebyggende perspektiv i tillegg til det kurative.

5. Undervisningen baseres på en kombinasjon av kull-undervisning (nøkkelkurs) og kull- uavhengig undervisning (poengkurs). Med relativt små kull og et lite fagmiljø danner dette gode betingelser for såvel formell som uformell opplæring.

6. Gjennom hele studiet vektlegges formidling og kunnskapsutvikling om de sosiale forhold som våre framtidige psykologer skal arbeide under. Dette er en viktig grunn til at f.eks. sosialantropologi er valgt som obligatorisk grensefag.

Studieopplegget

Studiet er inndelt i 5 studieår. Hver av de fire første årsenhetene er organisert i nøkkelkurs og poengkurs, praksistjeneste, egenutviklingsprogram, forskningsarbeid og årseksamen. Det siste studieår er avsatt til hovedpraksis og det avsluttende arbeid med hovedoppgaven.

1. Årsenhetene

De 5 studieårene er organisert som følger:

1. år: Kognitiv psykologi, læringspsykologi og pedagogisk psykologi

2. år: Biologisk psykologi og og utviklingspsykologi

3. år: Klinisk psykologi og personlighetspsykologi

4. år: Sosial- og samfunnspsykologi, organisasjonspsykologi og helsepsykologi

5. år: Hovedpraksis og avsluttende hovedoppgavearbeid

Hvert studieår omfatter kunnskaps- og teoriundervisning, samt metodeopplæring, relatert til de angitte fagområdene. Opplæringen i anvendte/kliniske metoder og ferdigheter gjennomløper hele studiet, med økende vekt utover i studiet. Denne undervisningen gis gjennom øvelser og praksisperioder, klinikkundervisning og hovedpraksis, og knyttes temamessig til årsenhetene. Forebyggende psykologisk virksomhet inngår i alle årsenhetene.

Årsenhetene tas i den angitte rekkefølgen. Det er et siktemål at temaområdet for et gitt år tillegges hovedvekt dette året; samtidig tilstrebes en fordeling av temaet over de andre studieårene. F.eks. vil sosialpsykologi (hovedtema fjerde studieår) representeres i attribusjon og sosial kognisjon (1. år), i sosialisering (2. år) og i fortolkning av emosjonelle tilstander (3. år). På denne måten vil de ulike temaområdene ha sin tilhørighet i et gitt studieår uten at undervisningen innenfor temaområdene avgrenses utelukkende til disse studieårene.

Undervisningen tar utgangspunkt i ulike fenomener og prosesser som belyses innenfor forskjellige modellsystemer eller forståelsesrammer. Eksempelvis kan hukommelse studeres som informasjonsprosessering (1. år), ut fra et biologisk fundert utviklingsperspektiv og fra en nevrofysiologisk synsvinkel (2. år), fra et psykodynamisk perspektiv hvor forsvar innvirker på prosessen (3. år), og som et kollektivt fenomen i kulturelle systemer (4. år).

Undervisningsformen i de ulike kursene kan variere og omfatter både forelesninger som er åpne for flere studentkull og seminarpreget undervisning som er kull-spesifikk og krever problematisering og drøfting. Nøkkelkursene er i overveiende grad kull-spesifikke undervisningsopplegg, mens poengkursene er åpne for studenter fra flere kull.

Grensefagene som inngår i studiet er fordelt over de fire første studieårene ut fra tematisk tilhørighet til de ulike årsenhetene.

2. Langsgående undervisning

Følgende temaer er representert som langsgående undervisningstilbud i de første fire temaårene:

Historie. Kunnskaper innenfor psykologiens historie, såvel internasjonal som nasjonal, inkorpores i den temaorienterte undervisningen. Dette gir studentene integrert forståelse for sammenhengen mellom dagens psykologiske kunnskap og de impulser som har ledet frem til den.

Samfunnskunnskap. Nødvendig kunnskap om samfunnets oppbygning, med lovregulering og funksjonsdeling, får studentene gjennom den praksisrelaterte undervisningen knyttet til ulike institusjoner. I det 4. studieåret trekkes denne informasjonen sammen i den undervisningen som gis i samfunnspsykologi.

Metode og statistikk. Statistikkundervisningen innordnes i den løpende undervisningen i metode/ design. Selv om grensefaget i statistikk har eget pensum og egen eksamen, bør statistikkundervisningen og den generelle undervisningen i metode/design ses i nær sammenheng. Basale statistiske begreper må beherskes allerede fra starten av studiet. Derfor gjennomføres et eget innføringskurs i statistikk i første studieår. Kurset følges opp av utdypende kurs i hvert av de tre følgende studieårene. Dette er viktig både for jevnlig repetisjon og for å vise sammenhengen mellom design og statistikk.

Statistikkundervisningen gjennomføres i noen grad i tilknytning til øvelser på PC. Statistikkpakken CSS er valgt ut fra vurdering av ulike krav som brukervennlighet, integrert grafikk, mulighet for såvel elementær som avansert bruk, og tilpasning til lærebok. Den grunnleggende undervisning i PC-bruk, operativsystem samt generelle applikasjons-programmer (tekstbehandling, database) dekkes gjennom delundervisning.

Egenutvikling. Et spesielt trekk ved arbeidet som psykolog er det nære kontaktforholdet til andre mennesker. Enten relasjonen er basert på diagnostikk, behandling, rådgivning eller forebygging skal psykologen forholde seg profesjonelt til et annet menneske den tid relasjonen vedvarer. Dette krever trening som studenten må gjennomgå i studietiden. Slik trening er en nødvendig del av den praksisrelaterte undervisningen, og legges opp med veiledning fra praksisfelter innenfor det som er fagtema de enkelte studieårene. Det krever også utvikling av egenforståelse, som blir viktig i det langsgående egenutviklings-programmet.

3. Undervisningsomfang

Hvert studieår har en varighet på ca. 35 uker. Vårsemesteret varer fra ca. 15. januar til 15. juni; høstsemesteret varer fra ca. 20. august til 15. desember. Studentene må påregne at konsentrerte kurs kan avholdes i 1 til 3 uker i perioden 15. juni - 20. august (bl.a. for å utnytte ekstern ekspertise som kan være vanskelig å få tilgang til ellers i året). Årseksamen holdes ved slutten av andre semester. I første semester i årsenheten holdes bare deleksamen i grensefag. Dette innebærer at hele vårsemesteret kan utnyttes undervisningsmessig på en effektiv måte.

Pensum normeres til ca. 3000 sider pr. år.

Arbeidsomfanget som kreves for godkjenning av kurs, forelesninger, praksistjeneste eller annen undervisning i studiet uttrykkes i vekttall. Ett semester omfatter studentarbeid tilsvarende 10 vekttall, ett helt år omfatter 20 vekttall. Profesjonsstudiet (etter grunnfag) tilsvarer 100 vekttall.

4. Fordelingen av studentarbeid

Studentarbeidet innenfor de fire første årsenhetene normeres til følgende vekttall:

Vekttall Totalt

pr. år/4 år i studiet

Nøkkelkurs 6-9 30

Poengkurs 2-4 10

Metode, design, øvelser 2-3 10

Praksisrelatert underv., praksis 3-4 12

Grensefag 2-3 10

Forskningsarbeid 2 8

Hovedpraksis (5. studieår) 10

Hovedoppgave (5. studieår) 10

Totalt i profesjonsstudiet 100

Undervisningsomfanget avhenger av av antall vekttall som dekkes gjennom forskjellige kurs/forelesninger. Generelt tilsvarer 1 vekttall ca. 30 undervisningstimer. Arbeidsomfanget for studentene regnes som ca. 60 timer. En kort oversikt over arbeidsomfanget innen de forskjellige undervisningstilbudene følger nedenfor.

Nøkkelkurs. Nøkkelkursene danner grunnstammen innen hver årsenhet. Disse er kull-spesifikke og i regelen obligatoriske, og vil hvert av de fire første studieårene omfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 6-9 vekttall, hvorav mesteparten utgjøres av kurs/ forelesninger. Nøkkelkursene avholdes hvert studieår.

Poengkurs. Poengkursene er påbygningskurs som velges relativt fritt i forhold til nøkkelkursene og er derfor relativt uavhengig av kull-organiseringen. Poengkursene vil omfatte en arbeidsmengde tilsvarende 2-4 vekttall innenfor hvert av de fire første studieårene.

Metode, design, øvelser. Kursene innenfor metode/design normeres til 2-3 vekttall pr. undervisningsår de fire første årene. Ca. 3/4 av dette utgjøres av ordinær undervisning, mens 1/4 beregnes til øvelser under veiledning av faglærer.

Praksisrelatert undervisning, praksis. Praksisrelatert undervisning tilsvarende 12-14 vekttall vil være fordelt over de 4 første studieår. Denne undervisningen baseres i vesentlig grad på undervisningskompetanse fra psykologer i praktisk virksomhet i landsdelen, og vil således i liten grad kunne dekkes av de fast ansatte faglærerne ved Universitetet .

Grensefag. Grensefagene statistikk med EDB, humanbiologi, psykofarmakologi og sosialantropologi utgjør til sammen 10 vekttall. Fordelingen mellom disse normeres som følger:

Statistikk/EDB 3 vekttall

Humanbiologi 3 vekttall

Psykofarmakologi 2 vekttall

Sosialantropologi 2 vekttall

Forskningsarbeid. Hvert år leveres et skriftlig arbeid til bedømming. Oppgaven har et arbeidsomfang tilsvarende 2 vekttall. Årsenhetene kan gi tilbud om et oppgavekurs med et omfang på ca. 4 undervisningstimer i forbindelse med forskningsarbeidet. Det tilbys individuell veiledning normert til 1 t. pr. uke i 8 uker.

Hovedpraksis. Studenten utfører i praksisperioden psykologisk arbeid under veiledning av godkjent psykolog. Praksistjenesten er på 6 mnd. sammenhengende og er normert til 10 vekttall. I praksisperioden beregnes en dag pr. uke til lesning/kursvirksomhet. I løpet av praksisperioden skal studenten dessuten delta på en kullsamling av ca. 8 undervisnings-timers varighet.

Hovedoppgave. I siste del av studiet skal studenten fullføre en hovedoppgave. Arbeidet med skriving av hovedoppgaven normeres til 10 vt. Hovedoppgavearbeidet startes minimum ett år før innlevering med et obligatorisk hovedoppgavekurs. Dette kurset er normert til 10-15 undervisningstimer. Studenten tilbys deretter individuell veiledning tilsvarende 30 timer. Det gis normalt ikke veiledning utover 5. årsenhet.

5. Undervisnings- og kursplanenes rammer

Spesifikke undervisningsplaner foreligger for hver årsenhet. Undervisningsplanen spesifiserer rammen for studieårets undervisning gjennom generell beskrivelse, tema, metodegrunnlag, anvendte/kliniske problemstillinger og øvelser/praksis tilknyttet årsenheten.

I tillegg til den generelle beskrivelsen av undervisningstilbudet i hver årsenhet utarbeides det kursplaner som gir spesifiserte oversikter over de kurs som inngår i undervisningen.

1. år: KOGNITIV PSYKOLOGI, LÆRINGSPSYKOLOGI OG PEDAGOGISK PSYKOLOGI (20 vt)

Generell beskrivelse

Tema

Undervisningen i første studieår legger vekt på psykologisk kunnskap om hvordan mennesker (og dyr) registrerer, behandler, bevarer og bruker informasjon. Både normalpsykologiske og avvikende tilstander/prosesser belyses. Temaområdene omfatter sensorisk psykologi, persepsjonspsykologi, emner fra tradisjonell kognitiv psykologi, læringspsykologi, samt temaer som sosial kognisjon og attribusjonspsykologi. Studentene skal få kjennskap til problemstillinger, metoder, forskningsresultater og teorier innenfor disse temaområdene, og samtidig få innblikk i ulike atferdsmessige/psykiske avvik relatert til temaområdene.

Temaspesifikasjoner

KOGNITIV PSYKOLOGI (8 vt)

Generell kognitiv psykologi (3 vt)

Persepsjon og oppmerksomhet, hukommelse og glemsel, tenkning, representasjon og symbolbruk, problemløsning, begrepslæring, intelligens, kreativitet, bedømmelses- og beslutningsprosesser, språk og språkutvikling, kulturelle forskjeller i kognisjon.

Læringspsykologi (1 vt)

Grunnleggende læringsformer (habituering, klassisk og operant betinging), observasjonslæring, ferdighetslæring, biologiske forutsetninger for læring, anvendelse av læringsprinsipper, kognitive atferdsterapeutiske metoder.

Sosial kognisjon og attribusjon (1 vt)

Attribusjon, selvattribusjon/selvpersepsjon, systematiske feil i attribusjon, skjema, følelse av kontroll, sosiale bedømmelses- og beslutningsprosesser (f.eks. vitnepsykologi).

Sensoriske, språklige og kognitive avvik (2 vt)

Sensoriske og perseptuelle avvik, stamming, oppmerksomhetsforstyrrelser, lese- og skrivevansker, psykisk utviklingshemning.

Pedagogisk psykologi (1 vt)

Læring i sosiokulturelle sammenhenger, diagnostisering og tilrettelegging i skolesamfunnet, atferdsproblemer.

METODE, DESIGN (2 vt)

Foruten en innføring i generell metodologi omfatter undervisningen første studieår forskningsmetoder og statistikk tilpasset de innholdsmessige temaer i studieåret.

Metodekurs I

Innføring i eksperimentelle (enkle design, introduksjon til komplekse design, repeterte målinger, N=1) og ikke-eksperimentelle metoder; forskningsdesign; differensialpsykologisk metode (reliabilitet, validitet, måleproblemer, testmetoder, psykometri); data-analyse.

ØVELSER, PRAKSISRELATERT UNDERVISNING, PRAKSIS (3 vt)

Det første studieåret vil den praksisrelaterte undervisningen i hovedsak foregå ved observasjon av fagfolk som utfører psykologisk arbeid, samt læring av endel anvendte psykologiske teknikker. Praksis i første studieår omfatter 1 uke observasjonspraksis hos praktiserende psykolog ved en institusjon i Tromsøområdet. Denne uken skal gi studenten en kontakt med det anvendte psykologiske fagfeltet og en første innføring vedrørende arten og bredden av psykologenes arbeid. Praksisen omfatter også praktisk øving med WAIS og WISC med praktiserende psykologer som veiledere.

Observasionspraksis

Observasjonspraksis (1 uke) ved institusjon i Tromsøområdet.

Testkurs

Generell testpsykologi, samt innføring i bruk av WAIS og WISC-R.

Praksis med WAIS og WISC-R

Laboratorieøvelser

Eksperimentelle undersøkelser innenfor persepsjon, kognisjon, og læring.

Kommunikasjonskurs I og II

Innføring i kommunikasjon i en faglig sammenheng.

Innføring i PC-bruk og tekstbehandling

GRENSEFAG: STATISTIKK/EDB (2 vt)

I løpet av første studiesemester gis det undervisning i grensefaget statistikk. Dette kurset skal gi studentene en elementær innføring i statistiske begreper og prinsipper, og danner fundamentet for senere oppfølgingskurs. Studentene vil få en innføring i deskriptiv statistikk og sluttningsstatistikk. Kurset følges av regneøvelser og innføring i bruk av en statistikkpakke. Kurset avsluttes med en kursprøve som vurders til bestått/ikke bestått.

Innføring i statistiske begreper og prinsipper

Basiskurs (tilsvarende ca. 2/3 av det totale undervisningstilbudet i statistikk). Oppfølgingskurs deretter i de følgende studieår.

PC-øvelser med statistikkpakke

PC-øvelser med statistikkpakke inngår som en del av statistikkundervisningen.

POENGKURS (eksempler)

1) Felleskurs for helsefagutdanningene

2) Lingvistikk

3) Vitenskapsfilosofi

4) Personell seleksjon

5) Psykologiens historie

FORSKNINGSARBEID (2 vt)

Oppgavetema/-tittel avtales med faglærer tilknyttet årsenheten. Det skriftlige arbeidet inngår i årseksamen (se Studieplanen).

EGENUTVIKLING

De fleste psykologistudenter møter i sin hverdag forventninger fra sine omgivelser om at de mer eller mindre kan fungere som fagpsykologer. Det er derfor viktig at studentene utveksler erfaringer og drøfter de problemer som er knyttet til slike forventninger. Egenutviklingen er lagt opp som gruppesamlinger og gjennomføres under veiledning av en psykolog.

2. år: BIOLOGISK PSYKOLOGI OG UTVIKLINGSPSYKOLOGI

Generell beskriving

TEMA

Undervisinga i 2. studieår har to sentrale temaer: Den har vekt på eit utviklingsperspektiv på normale og avvikande psykologiske funksjonar; og gir ei innføring i dei biologiske prosessar som igangsetter, styrer, og opprettholder psykologiske funksjonar. Det vil såleis bli gitt undervisingstilbod som varierer frå utviklingspsykologiske teoriar om språk og kognisjon til fysiologisk psykologi og atferdsgenetikk. Studentane skal få kjennskap til problemstillingar, metodar, forskningsresultater og teoriar innan dei relevante fagområda.

TEMASPESIFIKASJONAR

Utviklingspsykologi (6 vt)

Aldersperiodar (2 vt)

Kurset beskriver normal utvikling hos barn opp til ca. 7 år, og vil gi ei substansorientert innføring i utviklingspsykologi. Det vil bli lagt vekt på ei framstilling av atferd og ferdigheter som er karakteristisk for barn på ulike alderstrinn, og av samanhangar mellom dei forskjellige utviklingstrinn.

Sentrale temaer i moderne utviklingspsykologi ( 2 vt)

Viktige forskningsområder og stridsspørsmål i utviklingspsykologi vil bli tatt opp. Kurset vil gi høve til meir fordypning og diskusjon på dei enkelte temaer enn ovanståande kurs.

Utviklingsmessige avvik (2 vt)

Kurset vil gi ei innføring i a) prinsipielle sider ved forholdet mellom normalitet og avvik hos førskulebarn, b) psykiske vanskar hos barn, og c) vanlig forekommande problemer hos barn og deira familiar.

Biologisk psykologi (6 vt)

Fysiologisk psykologi med atferdsgenetikk (2 vt)

Kurset gir ei innføring i korleis anatomiske strukturar og fysiologiske prosessar dannar basis for psykologiske prosessar.

Psykofysiologi (2 vt)

Kurset beskriver korleis fysiologiske reaksjonar kan påvirkast av psykologiske prosessar. Det vil bli undervist i korleis læring, oppmerksomhet, positive og negative emosjonelle reaksjonar inkludert stress, og sosiale forhold mm. kan innverke på fysiologiske reaksjonar. Undervisning i atferdsmedisin, den kliniske anvendinga av psykofysiologiske prinsipper, inngår i kurset. Kurset blir holdt saman med kurs 234 Psykofysiologisk registrering der studenten skal få innføring i psykofysiologisk registrering og gjennomføre ei laboratorie-øving.

Nevropsykologi med praksis (2 vt)

Kurset gir ei innføring i korleis skader i sentralnervesystemet gir seg uttrykk i motorikk, språk, hukommelse, følelsestilstander, oppmerksomhet mm. I samband med kurset vil studentane ha praksis ved ein institusjon (kurs 258). I kurset inngår undervisning i klinisk nevrologi (kurs 256), som inkluderer den kliniske nevrologiske undersøking, supplerande undersøkingar, og ulike nevropatologiske tilstander.

Metode (1 vt)

Metodekurs 2 (1 vt)

Metodekurs 2 bygger på metodekurs 1 i eksperimentell design og analyse. Metodekurs 2 omhandler faktorielle design og den statistiske analysen av desse. Det vil bli lagt vekt på at studentane skal kunne formulere ein hypotese som kan testast eksperimentelt vha. eit faktorielt design, og analysere data frå dette eksperimentet.

Forskningsetikk

Etiske forskrifter for forskning på dyr og mennesker vil bli gjennomgått.

Systematisk observasjon og feltobservasjon

Kurset blir integrert i undervisninga i utviklingspsykologi. Kurset vil fokusere på longitudinell og kryss-seksjonell metode.

Øvingar, praksisrelatert undervising

Nevropsykologisk testing

Kvar student skal ha ei vekes praksis ved ein ekstern institusjon. I løpet av praksisperioden skal studenten gennomføre eller på annan måte vere delaktig i anamneseopptak/klinisk intervju, samt få kjennskap til nevropsykologisk testing. Frå praksis skal det skrivast ein rapport som tar utgangspunkt i klient/pasient som studentane har møtt. Rapporten skal vere på 2-4 sider og skal godkjennast av praksisrettleiar. Innleveringsfrist er 2 veker etter avslutta praksis.

Observasjonspraksis i barnehage

Observasjonspraksis, 15 timar, frå barnehage i Tromsø-området.

Psykofysiologisk registrering

Studentane får opplæring i registrering av psykofysiologiske variablar (EKG, EMG, EDA m.fl.). I kurset inngår skriving av laboratorie-rapport.

Foreldreintervju

Kartlegging av omsorgsfunksjonar og atferdsvanskar

Grensefag: Humanbiologi (3 vt)

Grensefaget Humanbiologi legger vekt på at studenten skal ha grunnleggande kjennskap til menneskets anatomi og fysiologi. Det vil bli lagt spesielt vekt på nervesystemets oppbygning og funksjon, og kurs i hjernedisseksjon inngår. I tillegg skal studenten få undervising i grunnleggande temaer som cellebiologi med genetikk. Undervisinga i Humanbiologi vil danne grunnlaget for mykje av undervisinga som blir gitt i biologisk psykologi, og for grensefaget Psykofarmakologi på 3. avd.

Poengkurs

1) Psykofysiologisk metodikk

2) Undersøkelse og utredning ved mistanke om omsorgssvikt

3) Megling ved separasjon med vekt på barnefordeling

4) Kognitiv utvikling

5) Etnisk Identitet

6) Operant analyse av hyperaktivitet

Dette er nokre av dei kurs som kan arrangerast, men det kan ikkje reknast med at alle disse kursa blir holdt i løpet av eit studieår.

Forskningsoppgåve (2 vt)

Oppgåvetema avtalast med faglærar som er tilknytta avdelinga. Forskningsoppgåva skal leverast i haustsemesteret og inngår i årseksamen.

Skriftlig framstilling

Det vil bli gitt kurs i skriftlig framstilling i samband med laboratorie-rapporten og forskningsoppgåva. Det vil bli lagt vekt på at studenten lærer korleis ein vitskapleg artikkel skal skrivast etter APA-standarden.

Egenutvikling

Kurset i egenutvikling fortset andre året under rettleiing av psykolog.

3. år: KLINISK PSYKOLOGI OG PERSONLIGHETSPSYKOLOGI (20vt.)

1. GENERELL BESKRIVELSE

Tema

Undervisningen i 3. studieår har to sentrale temaer: Den legger vekt på en videreføring av personlighetspsykologi som dekker sentrale modeller samt spørsmål og tema innen moderne personlighetsteori og forskning; og det legges vekt på en grundig teoretisk og praktisk innføring i klinisk psykologi. Det siste innebærer alle aspekter ved kliniske tiltak: psykopatologi og atferdsforstyrrelser, utredning, diagnostikk, kliniske arbeidsmetoder, intervjuing, personlighetsvurdering, og ulike behandlingsmodeller, evaluering og forskning. Undervisningen i det første semesteret vil hovedsaklig bli teoretisk, med unntak av undervisningen av kliniske arbeidsmetoder som vil vektlegge praktiske øvelser, video-opptak, diskusjon og ferdighetstrening. Klinikkundervisningen vil ha ett års varighet og starter i andre semester. Det avlegges teoretisk eksamen i desember som består av semester-oppgave og eksamen (8-timer), mens behandlingsrapport, muntlig eksamen i klinisk arbeid og godkjenning av klinikkundervisningen vil foregå etter endt klinikkundervisning.

2. KURS

PERSONLIGHETSPSYKOLOGI (2 vt)

Generell personlighetsteori

Kurset vil gi en fordypning i sentrale teoretiske retninger innenfor personlighetspsykologi, og vil bygge på kurs i personlighetsteori og -utvikling tidligere i studiet. Fordypning i stoffet gis gjennom lesning av original-litteratur.

Sentrale temaer i moderne personlighetspsykologi

Dette kurset vil ta for seg aktuelle og viktige temaer i personlighetspsykologien, som har spesiell relevans til psykopatologi og klinisk psykologi. Temaer inkluderer f.eks. person-situasjon debatten, kontinuitet, trekk-problematikken, personlighets-vurdering. Det vil også bli lagt vekt på sammenhenger mellom personlighet og avvikende atferd, samt mellom personlighetsteori og psykologisk behandling.

KLINISK PSYKOLOGI (4 vt)

Psykopatologi og atferdsforstyrrelser hos voksne

En rekke psykiske og atferdsmessige forstyrrelser hos voksne blir gjennomgått med hovedvekt på å utvikle forståelse for årsaksforhold og bruk av teoretiske modeller. Viktige forskningsmetoder og -resultater vil bli diskutert. Kurset gir også en innføring i DSM-IV og ICD-10. Beskrivende diagnostikk av psykoser, affektive forstyrrelser, angstproblemer, rusproblemer og personlighetsforstyrrelser vil bli gjennomgått. Forelesninger og praktiske øvelser inngår i kurset.

Psykopatologi og atferdsforstyrrelser hos barn

En rekke psykiske og atferdsmessige forstyrrelser hos barn blir gjennomgått med hovedvekt på å utvikle forståelse for årsaksforhold og bruk av teoretiske modeller. Viktige forskningsmetoder og -resultater vil bli diskutert. Kurset vil også gi en innføring i bruk av DSM-IV og andre klassifiseringssystemer for diagnostikk av problemer hos barn og ungdom.

Psykoterapi

Kurset vil gi en grundig innføring i psykoterapiteori og psykoterapimetoder, konkretisere begreper og gi praktisk demonstrasjon av viktige prinsipper i terapiprosessen. Undervisningen vil dekke fire hovedområder: Kognitivt orientert atferdsterapi, psykodynamisk terapi, familieterapi og psykoterapi med barn.

METODE III (2 vt) (gis i høstsemesteret)

Klinisk forskningsmetodikk

Kurset tar for seg kasuistiske metoder, N=1 design, longitudinelle undersøkelser, og evaluering av kliniske tiltak og kausalitet. Sentrale temaer i psykoterapiforskning. Viktige forskningsmetoder og -resultater innen psykoterapiforskning vil bli diskutert.

ØVELSER, PRAKSISRELATERT UNDERVISNING, PRAKSIS (6 vt)

Klinisk arbeidsmetodikk

a. Propedeutisk klinisk kommunikasjon

Kurset er personlig orientert og skal bidra til å forberede studentene på å bruke sin naturlige væremåte som instrument i forhold til klienter. Det gis en innføring, praktisk trening og personlig veiledning i bruk av kommunikasjon som metode i klinisk arbeid. Selvpresentasjon, intervjuteknikker, og observasjon av atferd er sentrale temaer. Øvelser, video-opptak, rollespill og diskusjoner vil bli vektlagt. Undervisningen gis separat i to grupper tilsvarende gruppe I + II og III + IV i klinikkundervisningen.

b. Personlighetspsykologiske tester

Det vil også gis en innføring i både projektive og objektive personlighetstester i løpet av første semester.

c. Det kliniske intervju

Studentene vil få opplæring og praksis i klinisk/diagnostisk intervjuing på klinikkene.

Klinisk undervisning og praksis

a. Introduksjon til klinisk psykologi

Kurset gir en kort innføring mht. historie, definisjoner, modeller og metoder innen klinisk psykologi. Undervisningen vil omfatte utredninger fra inviterte kliniske psykologer i Nord-Norge om deres arbeidsfelt for å illustrere målsettingen for og bredden av kliniske tiltak.

b. Rolle, profesjon og etikk

(Beskrivelse fra faglærer).

c. Klinikkundervisning

Klinikkundervisningen finner sted ved Åsgård Sykehus, Voksenpsykiatrisk Poliklinikk, og ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk, Tromsø. Klinikkundervisningen er studentenes første kontakt med allmenklinisk arbeid og danner grunnlag for senere hovedpraksis og virksomhet som profesjonelle psykologer. Klinikkundervisningen (inkludert personlig veiledning) vil medføre ca. 12 timer i uken på klinikken i 30 uker.

POENGKURS (hvert kurs 1 vt)

Det arrangeres hvert år poengkurs tilsvarende 3-4 vekttall. Kun noen aktuelle kurs tilbys hvert år. Valg av kurs avhenger av oppslutning fra studentene. Nedenfor følger en liste med eksempler på kurs som kan gis. (De kursene som blir eller har vært arrangert er angitt med uthevet skrift).

1) Videregående psykopatologi (psykopatologi III)

2) Videregående diagnostikk og valg av behandling

3) Fordypning i kognitiv/adferdsterapi

4) Fordypning i psykodynamisk terapi

5) Fordypning i familiebehandling

6) Fordypning i psykoterapi med barn

7) Gruppeterapi

8) Rusproblemer (arrangeres sist i vårsemesteret)

9) Akuttpsykologi (traumer, ulykker, selvmord, sorg, m.m.)

10) Psykogeriatri

11) Seksualitet og seksuelle dysfunksjoner

12) Spiseforstyrrelser

13) Hypnose

GRENSEFAG: PSYKOFARMAKOLOGI (2 vt)

Det tilbys et frivillig 4-timers forkurs i kjemi i begynnelsen av vårsemesteret. En kursprøve i grensefaget arrangeres av faglærer.

Farmakologiske prinsipper

Kurset gir innføring i essensielle legemidler og lovgivning ang. godkjenning, salg, markedsføring og utprøving av legemidler, samt bruk av legemiddel-informasjon. Det vil også bli lagt vekt på farmakodynamikk, f.eks. reseptorteorier, dose-effekt relasjoner, effektivitet og potens av legemidler. Begreper forbundet med farmakokinetikk vil også bli undervist, f.eks. administrasjonsmåter, medikamentmetabolisme, og bivirkninger av legemidler.

Psykofarmakologi

Kurset bygger på tidligere kurs i biologisk psykologi og gir en innføring i nevrotransmitter systemer i CNS, biologiske korrelater til mentale tilstander, og biologiske teorier for schizofreni og depresjon. Behandlingsstrategier og indikasjoner for bruk av hypnotika, sedativa, anxiolytika, nevroleptika, antidepressiva, og litium vil bli gjennomgått.

FORSKNINGSARBEID (2 vt)

Et skriftlig arbeid skal skrives i artikkelform etter APA-format og leveres klar for publisering i norsk eller internasjonalt psykologisk tidsskrift. Se forøvrig særskilt reglement for innlevering av forskningsarbeid.

4. år: SOSIAL- OG SAMFUNNSPSYKOLOGI, ORGANISASJONSPSYKOLOGI OG

HELSEPSYKOLOGI (20 vt)

Generell beskrivelse

Tema

Fjerde studieår har hovedvekt på individuell afferd i sosiale sammenhenger. Året omfatter, men er ikke begrenset til tradisjonelle emner fra moderne sosialpsykologisk forskning (flere sosialpsykologiske temaer behandles i tidligere studieår). Sosialpsykologiske sider ved fenomener som har vært behandlet i de foregående årene utdypes.

Samfunnspsykologi vektlegges også som kunnskapsområde. Ulike samfunns-psykologiske arbeidsområder og arbeidsformer belyses. Forebyggende helsearbeid har her en sentral plass sammen med arbeids- og organisasjonspsykologi. Kulturpsykologi har også en sentral plass i samfunnspsykologien, som beskriver kulturelle føringer for sosialpsykologiske prosesser.

Temaspespesifikasjoner

SOSIALPSYKOLOGI M/ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Generell sosialpsykologi (3 vt)

Sosial kognisjon, verbal kommunikasjon, ikke-verbal kommunikasjon og sosal interaksjon, sosial påvirkning, sosiale relasjoner, holdningsendring, gruppedynamikk.

Organisasjonspsykologi/arbeidslivspsykologi (1 vt)

Organisasjons- og miljøanalyse; organisasjonsutvikling; utvelgelse og ansettelse; ledelse. Arbeidsetikk; virkninger av arbeidsløshet; rådgivning til arbeidssøkende; utredning og rehabilitering; psykososialt arbeidsmiljø; mobbing.

SAMFUNNSPSYKOLOGI M/HELSEPSYKOLOGI

Samfunnspsykologi (2 vt)

Psykologisk arbeid på mikro og makro nivå; innføringskurs i sosial- og trygderett; psykologisk kunnskap brukt i samfunnsprosessene; samfunnsapparatet - struktur og funksjon - psykologers posisjoner; kulturpsykologiske emner.

Forebyggende helsepsykologi (1 vt)

Helsefremmende tiltak, ulykkeforebygging.

Kryss-kulturell psykologi (1vt)

To kulturer - brytninger og virkninger; fremmedkulturers påvirkning på atferd; bedriftskultur, nærkultur; krysskulturell psykologi.

METODE, DESIGN (2 vt)

Metodekurs IV

Det gis undervisning i bruk av survey-metoder, eksperimentelle og kvasi-eksperimentelle design, og tilhørende statistiske metoder; kvalitativ metode, intervju som metode; systematisk observasjon, feltobservasjon; og evaluering.

Semesterprosjekter (4 vt)

To kurs gis i løpet av året, ett i vårsemesteret og ett i høstsemesteret.

ØVELSER, PRAKSISRELATERT UNDERVISNING, PRAKSIS (3 vt)

Ekskursjon (1 vt)

Studentene vil reise til enten en internasjonal konferanse i et årsrelevant emne eller til et studieopphold (1 ukes seminar) ved et annet universitet. Denne ekskursjonen vil gi studentene en bred forståelse av metoder og innhold innen nyere forskning på områder dekket av 4. årsenhet.

Praksisseminar, gruppedynamiske øvelser, observasjonstrening

GRENSEFAG: SOSIALANTROPOLOGI (2 vt)

Målet med undervisningen i sosialantropologi er at studenten skal få forståelse av betydningen av kulturelle føringer innenfor samfunn og i ulike yrkesmessige sammenhenger. Sosialantropologi skal gi en vitenskapsteoretisk forankring av psykologi med framheving av hvordan psykologisk kunnskap styres av kulturelle forhold. Grensefaget blir et viktig grunnlag for den kryss-kulturelle psykologien. Sosialantropologisk kunnskap av stor betydning for psykologer belyses. Undervisningen omfatter sentrale sosialantropologiske emneområder; metoder og verdigrunnlag; profesjonskunnskap og kulturføringer.

POENGKURS (Eksempler)

1) Økopsykologi

2) Forskning innen sosial/organisasjonspsykologi

3) Systemteori krisebehandling

4) Ledelse

5) Deltakelse på internasjonal konferanse

6) Holocultural Methods

7) Vitenskapsfilosofi

FORSKNINGSARBEID (2 vt)

Oppgavetema/-tittel avtales med faglærer tilknyttet årsenheten. Det skriftlige arbeidet inngår i årseksamen (se Studieplanen).

EGENUTVIKLING

Erfaringer fra gruppeprosesser og fra praksisrelatert undervisning drøftes i egenutviklingsprogrammet. Erfaringenes betydnig for vurdering av egen rolle vektlegges. Fag og etikkspørsmål belyses også fra en sosialantropologisk vinkel. Temaene omfatter: Å bli psykolog, praksisveiledning, profesjonsetikk.

5. år: HOVEDPRAKSIS OG AVSLUTTENDE HOVEDOPPGAVEARBEID (20 vt)

Generell beskrivelse

Det 5. studieåret er avsatt til 6 mnd. hovedpraksis samt det avsluttende arbeid med hovedoppgaven. Studieåret avsluttes med innlevering av hovedoppgaven samt årseksamen i form av en muntlig prøve, som samlet markerer avslutningen av studiet.

Hovedpraksis (10 vt)

Hovedpraksistjenesten er 6 mnd. sammenhengende, og gjennomføres etter at 4. årseksamen er avlagt. Praksisperioden er fra tidlig januar til begynnelsen av juli. I praksisperioden utfører studenten praktisk psykologisk arbeid under veiledning av instruktør godkjent av Universitetet. Hovedpraksis er sentral for læring av praktisk anvendelse av de ervervede psykologiske kunnskaper.

Praksistjenesten tas ved et arbeidssted for psykologer i Nord-Norge som er godkjent av Universitetet. I forbindelse med hovedpraksis arrangeres det ett praksisseminar. Dette foregår ved en samling over 1-2 dager ved Universitetet i løpet av praksisperioden. Praksisseminaret har en ramme på 10-15 timer.

Det vises ellers til Retningslinjer for fordeling av praksisplasser, Avtale om samarbeid mellom Psykologiseksjonen ved UiTø og ulike institusjoner vedrørende hovedpraksis og praksisrelatert undervisning, Retningslinjer for evaluering av praksis, og Reglement for klagebehandling ved praksisevaluering.

Hovedoppgave (10 vt)

Ved avslutning av studiet skal studenten innlevere et selvstendig forskningsarbeid, hovedoppgaven. Arbeidet med hovedoppgaven normeres til 1 semesters fulltidsstudium (10 vekttall).

Hovedoppgavearbeidet starter minimum ett år før innlevering med et obligatorisk hovedoppgavekurs (det er anledning til å ta dette kurset tidligere i studiet). Dette kurset er normert til 10-15 undervisningstimer. Avlagt hovedoppgavekurs er et krav for å motta hovedoppgaveveiledning. Veiledning tilbys med 1 time pr. uke over 30 uker (ett undervisningsår). Det gis normalt ikke veiledning utover 5. år.

Regler for utforming av hovedoppgave er gitt i en egen plan for hovedoppgave. Hovedoppgaven skal vise at studenten har tilstrekkelig vitenskapelig skolering til å kunne handtere forskningspregede problemstillinger og metodeproblemer i relasjon til arbeidet på sin fremtidige arbeidsplass. Den er også basis for å fortsette en vitenskapelig karriere med et doktorgradsstudium.

Studentene oppmuntres til å delta på forskningsprosjekter i regi av instituttets lærere (fast ansatte eller eksterne) i forbindelse med hovedoppgaven. Hovedoppgave kan også planlegges og utføres ut fra problemstillinger ved praksisstedet. Studenter som velger andre forskningsfelter innen psykologi kan søke om å få ekstern veiledning for gjennomføring av sine oppgaver.

Det vises ellers til Retningslinjer for utforming av hovedoppgave.

Årseksamen

Årseksamen består av en oppgitt muntlig prøve i emner innenfor de anvendte delene av psykologien (se Reglement for eksamensavvikling på 5. årsenhet, Studieplan for profesjonsstudiet i psykologi).