GENERELT

Psykologistudiet vil bygge på introduksjonsstudiets generelle innføring i psykologiske fagområder og gi grunnleggende kompetanse for et bredt spekter av yrkesroller innen anvendt psykologi, forskning, undervisning og psykologisk utviklingsarbeid.

Profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø har en varighet på 5 år, ut over examen philosophicum, og intoduksjonsstudiet i psykologi. Hvert studieår går fra januar til desember. Fullført studium gir graden cand. psychol. som blant annet kvalifiserer til norsk psykologgodkjenning.

Opptak

Opptak av studenter til profesjonsstudiet skjer etter forutgående kunngjøring. Det tas opp studenter en gang i året.

Betingelsene for opptak er:

1. at studenten er immatrikulert ved et norsk universitet,
2. bestått Examen philosophicum
3. bestått introduksjonsstudium i psykologi

Nærmere bestemmelser er gitt i egne opptaksregler, som også omfatter

eventuelle overgangsordninger.(Se utfyllende bestemmelser for graden cand.psychol.)

Studenter med basisutdannelse i psykologi fra utenlandsk universitet kan på individuelt grunnlag søke om opptak til profesjonsstudiet.

Studenter som har tatt deler at sitt psykologistudium ved annet universitet kan søke om innpassing i studiet i Tromsø. Ut fra opplysninger i søknaden og informasjon fra de aktuelle universiteter avgjør styret ved Institutt for psykologi hvilke deler av studiet som kan anses som ekvivalent med Introduksjonsstudiet i psykologi, og hvilke deler som kan gi grunnlag for fritak for deler av profesjonsstudiet. Ankeinstans ved avslag er styret ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet. Innpassing forutsetter ledig plass på det aktuelle trinn av profesjonsstudiet.
 

STUDIESTRUKTUR

Studielengde

Den normerte varighet på studiet er 5 år. Studiet baserer seg på 20 vekttall for hvert studieår. Hvert kull starter i januar.

Organisering

Undervisningen er organisert i nøkkelkurs og poengkurs. Kursene gjennomføres som forelesninger, seminarer, praksisrelatert undervisning, øvelser, praksistjeneste, klinikkundervisning og profesjonsutviklingsprogram. I tillegg kommer semesteroppgaver og arbeid med en vitenskapelig hovedoppgave.

Studiet er inndelt i fem årsenheter med hver sin årseksamen. De fire første årsenhetene omfatter:

1. kognitiv psykologi og læringspsykologi og pedagogisk psykologi,

2. biologisk psykologi og utviklingspsykologi,

3. klinisk psykologi og personlighetspsykologi,

4. sosialpsykologi med organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi med helsepsykologi.

Dessuten innbefatter årsenhetene grensefagene statistikk/EDB, humanbiologi, psykofarmakologi/psykiatri og sosialantropologi. Den femte årsenheten er avsatt til hovedpraksis og det avsluttende arbeid med hovedoppgaven.

Vektfordelingen mellom nøkkelkurs og poengkurs innen hver årsenhet bestemmes av instituttstyret etter forslag fra koordinator for hver årsenhet.

Forslaget legges fram for instuttstyret til godkjenning i form av årsspesifikke undervisningsplaner. Undervisningsformen vil variere mellom forelesninger, seminarer, øvelser, ekskursjoner, praksis og veiledning. Undervisningen innen hver årsenhet skal ivareta forskningsmetodikk, teori, anvendte perspektiver og opplæring i praktiske ferdigheter. Et holdningsskapende og forebyggende perspektiv på psykologisk arbeid integreres i undervisningen gjennom studiet.

I årsenhetene er det innlagt kurs med faglige forankringer i tilgrensende fagområder med spesiell relevans for viktige sider av psykologisk forskning og yrkesutøvelse.

Nøkkelkurs

Nøkkelkursene skal formidle substansielle, metodiske og anvendte kunnskaper som står sentralt innenfor årsenhetenes temaområder.

I noen av kursene inngår det praksisrelatert opplæring. Denne kan bli gitt av praksislærer/instruktør i nært samarbeid med faglærer ved universitetet. Den praksisrelaterte delen av undervisningen skal synliggjøre den anvendte psykologiens basis i vitenskapelig tenkning og samtidig vise fagets anvendelse i praksis. Deltakelse i nøkkelkursene er i regelen obligatorisk.

Poengkurs

Poengkursene er påbygningskurs som velges relativt fritt i forhold til nøkkelkursene. For hvert poengkurs er det beskrevet hvilke andre kurs som må være gjennomført før deltakelse på poengkurset er aktuelt. Faglærere og studieveileder kan gi råd om sammensetning av poengkurs.

Hver student skal ha gjennomført poengkurs tilsvarende 10 poeng i løpet av studietiden og før oppmelding til avsluttende eksamen på profesjonstudiets femte årsenhet. Også eksterne kurs kan i en viss utstrekning (etter søknad) godkjennes som poengkurs.

Praksisrelatert undervisning

Praksisrelatert undervisning skal være fordelt over de 4 første studieår. Den praksisrelaterte undervisningen baseres i vesentlig grad på undervisningskompetanse fra psykologer i praktisk virksomhet i landsdelen. Praksisrelatert undervisning skal foregå i mindre grupper med et forholdstall mellom studenter og lærere på maksimalt 4:1.

Praksislærere/instruktører deltar i samarbeid om undervisningsopplegget på kursene. Der det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart, arrangeres det fellesundervisning med praksislærer og universitetslærer. Nærmere retningslinjer for samarbeidet spesifiseres som deler av de enkelte studieårenes undervisningsplaner. Samarbeidsavtaler med institusjoner i Tromsø-området regulerer den praksisrelaterte undervisningen i institusjonene.
 

Klinikkundervisning

Hoveddelen av den praktisk kliniske del av utdanningen i 3.årsenhet (klinisk og personlighetspsykologi) skjer ved fylkeskommunale klinikker som styret ved Institutt for psykologi har godkjent som universitetsklinikker. Studentene mottar veiledning i gruppe. Forholdstallet mellom studenter og lærere skal være maksimalt 4:1 i denne gruppeveiledningen (se avsnitt ovenfor om praksisrelatert undervisning). For klinikkundervisningen gjelder særskilte reglementer. Avtalene mellom Institutt for psykologi og de fylkeskommunale klinikkene godkjennes av Styret ved SVF. Ved vurdering av klinikkundervisningen til ikke bestått, henvises det til egne regler for evaluering av praksis. (Se egne regler for, og beskrivelser av, klinikkundervisningen).

Grensefag

Psykologi grenser opp til en rekke samfunnsvitenskapelige, humanistiske, matematiske og naturvitenskapelige fag. Det er således mange grensedisipliner psykologer bør ha et nært forhold til. Psykologisk forskning og praksis forutsetter kunnskap i flere av disse. Slik kunnskap er også verdifull for å kunne forstå psykologien som egen fagdisiplin og for å forstå kontaktflatene til-og samspillet med- grensefagene. Grensefagene skal samlet innebære minst 1 semesters studium. Følgende grensefag har en sentral plass for psykologers kunnskapsutvikling og yrkesutøvelse, og er obligatoriske:

Statistikk og EDB

Humanbiologi

Psykofarmakologi og psykiatri

Sosialantropologi

Statistikk er nødvendig for både metode og substansforståelse i vitenskapelig psykologi. I tillegg til et innføringskurs vil statistikk bli integrert i metode- og teoriundervisningen. Betydelige deler av den biologisk orienterte psykologi forutsetter basal fysiologisk kunnskap. Denne kunnskapen er også viktig ved samarbeid med øvrige deler av helsevesenet. En stor del av psykologene er i arbeidssituasjoner der psykiatri og psykofarmakologi er viktige fagfelt å ha innblikk i.

Sosialantropologi gir et verdifult grunnlag for forståelse av kulturelle forhold, konflikter og samfunnsmessige utviklinger.

Filosofi og rettsfag er andre tilgrensende fagområder.Emner fra disse kan integreres i de aktuelle kursenhetene som supplerende perspektiv påpsykologisk forskning og yrkesutøvelse. En første innføring i filosofi forutsettes dekket gjennom examen philosophicum før opptaket til profesjonsstudiet. Regional cand.mag.-grad gir fritak fra dette kravet. Innslagene av filosofi og rettsfag fremgår av de årsspesifikke undervisningsplanene.

Profesjonsutvikling

Et spesielt trekk ved psykologisk arbeid er den profesjonelle bruken av seg selv som redskap i arbeidet med andre mennesker. Dette fordrer innsikt i egen fungering så vel kognitivt og emosjonelt som sosialt.

Profesjonsutviklingsprogrammet organiseres som gruppesamlinger på hvert kull. Profesjonsutviklingsprogrammet gjennomføres under veiledning av en psykolog.

Semesteroppgaver

Siste semester i hver av de fire første årsenhetene leveres et skriftlig arbeid. Problemstillingen velges vanligvis i samråd med faglærer innen en gitt tidsfrist (Se utfyllende bestemmelser). Minst en av de fire semesteroppgavene skal bygge på empirisk materiale. Oppgaven leveres senest 1 uke før den skriftlige eksamen.

Hovedoppgave

Ved avslutning av studiet skal studenten innlevere et selvstendig forskningsarbeid, hovedoppgaven. Arbeidet med hovedoppgaven normeres til 1 semesters fulltidsstudium. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hovedoppgaver og for hovedoppgaveveiledning.

Hovedpraksis

Hovedpraksis utgjør 6 mnd. sammenhengende fulltidsarbeide med psykologisk yrkesutøvelse og gjennomføres etter at de 4 første temaårene er tilbakelagt. Denne delen av studiet er sentral for læring av praktisk anvendelse av de ervervede psykologiske kunnskaper.

Studenten skal i praksisperioden utføre praktisk psykologisk arbeid under veiledning av godkjent psykolog. Studenten får veiledning og opplæring ved praksistedet. Praksistjenesten skal normalt tas ved et arbeidssted for psykologer i Nord-Norge som er godkjent av Universitetet. IPS vedtar retningslinjer for fordeling av praksisplasser blant studentene.

Rammeavtale mellom Universitetet og praksisinstitusjonen regulerer samarbeidsforholdet og inneholder retningslinjer for løsning av eventuelle konflikter.

Det henvises til utfyllende regler for godkjenning av praksis.

Undervisningsplaner

Med utgangspunkt i gjeldende studieplan er det utarbeidet en generell undervisningsplan, undervisningsplaner for de ulike årsenheter, samt regler for enkelte undervisningstiltak. Den generelle undervisningsplanen vedtas av Styret ved SVF. De årsspesifikke undervisningsplanene og reglene for de enkelte undervisningstiltak vedtas av styret ved Institutt for psykologi.

Pensum

Pensumomfanget normeres til ca. 3000 s. pr. undervisningsår de 4 første årene. Pensum spesifiseres i den årsspesifikke undervisningsplanen.

Undervisningsplaner for grensefagene utarbeides i samarbeid med de aktuelle fagansvarlige, og vedtas av styret ved Institutt for psykologi.

Eksamensordninger

Obligatoriske kurs og poengkurs

Av undervisningsplanen skal det gå fram hvilke kurs som krever obligatorisk deltakelse. Dette er:

1) Kurs med øvelser eller praksisrelatert undervisning

og/eller

2) Kurs som gjennomgår viktig stoff som ikke blir prøvet på annen måte

I undervisningsplanene er det beskrevet hvilke kurs som er obligatoriske. Evalueringen av obligatoriske kurs og poengkurs gis i form av bestått eller ikke bestått. Godkjenning av obligatoriske kurs forutsetter normalt at tilstedeværelse på kurset minst må være 80 % av undervisningstiden ved det enkelte kurs. Fravær må kunne godkjennes som gyldig fravær. Ved mindre tilstedeværelse må kurset som regel tas om igjen. Styret ved Institutt for psykologi vedtar Regler for gyldig fravær.

I kurs med laboratorieøvelser er det nødvendig ogsåå ha deltatt i øvelsene for å bestå kurset. Evaluering gjennomføres av kursansvarlig. I kurs der det kreves arbeidsinnsats fra studentene, for eksempel fremlegging av stoff eller gruppearbeid, kan også evaluering av studentenes arbeid legges til grunn for godkjenning. Evaluering gjennomføres av kursansvarlig.

Studenter som får kursdeltakelse vurdert til ikke bestått, kan søke styret ved Institutt for psykologi om å få kompensere for det som mangler med egenarbeid (for eksempel: øvelser, praksis, skriftlige, oppgitte oppgaver som skal besvares innen en gitt tidsramme, fremlegging av relevant materiale i relasjon til kursets innhold o.l.). Hvilken type egenarbeid studenten skal gjennomføre fastsettes av styret ved Institutt for psykologi i samarbeid med koordinator for den aktuelle årsenhet, eventuelt kursansvarlig. Evalueringen av dette arbeidet foretas av kursansvarlig. Studenter som får ett eller flere obligatoriske kurs evaluert til ikke godkjent, kan få sin oppmelding til årseksamen underkjent for den aktuelle avdeling/årsenhet. (Se utfyllende bestemmelser til forskriften for graden cand.psychol. ' 2).

Grensefag

Grensefagene evalueres med en 4 timers kursprøve i hvert fag og gis vurderingen bestått eller ikke bestått. Evaluering gjennomføres av kursansvarlig.
 

rseksamen

KODER FOR EKSAMENSOPPMELDING

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem
PSYKPRO-100	Skriftlig eksamen i kognitiv psykologi, læringspsykologi og pedagogisk psykologi	10	H
PSYKPRO-101	Semesteroppgave i kognitiv psykologi, læringspsykologi og pedagogisk psykologi	10	H
PSYKPRO-200	Skriftlig eksamen i biologisk psykologi	5	V
PSYKPRO-201	Skriftlig eksamen i utviklingspsykologi	5	H
PSYKPRO-202	Semesteroppgave i biologisk psykologi og utviklingspsykologi	10	H
PSYKPRO-300	Skriftlig eksamen i personlighets- og klinisk psykologi	10	H
PSYKPRO-301	Semesteroppgave i personlighets- og klinisk psykologi	10	H
PSYKPRO-400	Skriftlig eksamen i sosialpsykologi/samfunnspsykologi	10	H
PSYKPRO-401	Semesteroppgave i sosialpsykologi/samfunnspsykologi	10	H
PSYKPRO-500	Muntlig eksamen 5.årsenhet, anvendt psykologi	20	H
PSYKPRO-501	Hovedoppgave	0	V/H

Ved avslutningen av hver årsenhet avlegger studenten årseksamen. Før oppmelding må studenten ha gjennomgått de nødvendige kurs. (Se også presisering i utfyllende bestemmelser til forskriften for graden cand.psychol).

Skriftlig eksamen på 1., 3. og 4. årsenhet utgjør 50 % av samlet årskarakter. Semesteroppgaven utgjør 50 % av endelig årskarakter. Karakterer fra de to deleksamenene utgjør samlet karakter for årsenhetene. På 2.årsenhet teller skriftlig eksamen i biologisk psykologi 25 % av samlet karakter for årsenheten. 5-timers skriftlig eksamen i utviklingspsykologi utgjør 25 % av samlet årskarakter. Semesteroppgave i biologisk psykologi og utviklingspsykologi utgjør 50 % av samlet årskarakter. Karakterer fra de tre deleksamenene utgjør samlet karakter for årsenheten. Karakterer gis på en karakterskala fra 1.0 - 4.0.

Semesteroppgave skal innleveres med fullt navn på student og eventuell veileder. 8-timers/5-timers eksamen innleveres med kandidatnummer.

Studenter som får ikke bestått karakter til en årseksamen (inklusive studenter som unnlater å levere semesteroppgave til rett tid uten gyldig grunn), kan dersom søknad blir innvilget, fremstille seg til kontinuasjonseksamen det påfølgende semester. (Se "Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø" i studiehåndboka for Universitetet i Tromsø og "Utfyllende bestemmelser til forskriften for graden cand.psychol.").

Eksamenskommisjoner skal bestå av to medlemmer, hvor av den ene skal være intern og den andre ekstern. Kommisjonsmedlemmene har lik innflytelse over karakterfastsettingen.

I den femte årsenheten består årseksamen av en oppgitt prøve i emner innenfor de anvendte delene av psykologien. Den femte årseksamen kan skje i form av praktisk prøving, og skal være muntlig. Karakterer gis på en karakterskala fra 1.0-4.0.
 

Semesteroppgavene skal presenteres muntlig i eget seminar eller annet forum som beskrives nærmere i de årsspesifikke undervisningsplanene. Denne presentasjonen skal ikke evalueres med karakterer. årseksamen er ikke bestått før semesteroppgaven er lagt fram som muntlig presentasjon.

Hovedpraksis

Hovedpraksis evalueres av styret ved Institutt for psykologi med tilråding fra praksislærer, og vurderes til bestått eller ikke bestått. Det som skal evalueres, er studentens evne til å omsette sine kunnskaper i psykologi til anvendelse, samt studentens respekt for faget og for de normer og regler som gjelder for deltakelse i arbeidslivet generelt og for psykologer spesielt.

Når hovedpraksis vurderes til ikke bestått, skal det gis en begrunnelse for vurderingen med angivelse av hva som må bedres for å få vurdering til bestått. Vurdering til ikke bestått innebærer at studenten kan søke om å få gjennomføre en ny praksisperiode. Ved evaluering av denne vil det bli lagt spesiell vekt på vurdering av de forhold som forrige gang var utslagsgivende for vurdering til ikke bestått. Styret ved Institutt for psykologi kan gi begrunnet avslag på slik søknad.

Vurdering til ikke bestått kan påklages. Informasjon om slik klagerett skal medfølge alle vurderinger til ikke bestått. Klagen behandles av styret ved SVF, eventuelt av Universitetstyrets klagenemd. Dersom vurderingen ikke bestått er begrunnet ut fra egnethetskriterier, følges den prosedyre som gjelder for dette. (Se retningslinjer for evaluering av praksis og reglement for klinikkundervisningen.)

Annen praksistjeneste ved ekstern institusjon skal evalueres etter de samme retningslinjer.

Hovedoppgave

Regler for utformingen er gitt i en egen plan for hovedoppgave. Denne vedtas av Styret ved IPS. Hovedoppgaven skal vise at studenten har tilstrekkelig vitenskapelig skolering til å kunne håndtere forskningsmessige problemstillinger. Den danner også basis for å fortsette en vitenskapelig karriere med et doktorgradsstudium.

Det er anledning for maksimum 3 -tre- studenter å samarbeide om hovedoppgave.

Dersom flere studenter skriver sammen, skal den enkelte students bidrag kunne identifiseres. Dersom studenten deltar i et forskningssamarbeid med andre faggrupper, må det framgå av hovedoppgaven hva som er det psykologiske bidraget i problemstilling, teoridannelse og metode.

Dersom studenten henter problemstilling og empiri fra praksisstedet, skal hovedansvaret for veiledningen likevel ligge hos en universitetsansatt lærer. Denne må eventuelt sørge for den nødvendige koordinering med veileder på praksisstedet.

Hovedoppgaven betraktes som et selvstendig arbeid i forhold til eksamener og karaktersetting i studiet. Den evalueres med tallkarakter som tas med som selvstendig del på det avsluttende vitnemålet. Karakter gis på en karakterskala som går fra 1.0-4.0.

Det er fire frister for innlevering av hovedoppgave. Fristene er som følger:

1.november

1.februar

1.mai

1.august

Det gis ikke ytterligere utsettelse utover disse fristene.

Endelig karakter på cand.psychol.-studiet og vitnemål

Den endelige karakteren på studiet beregnes som gjennomsnitt av karakterene på de fem årsenhetene (hvor hver karakter teller like mye, dvs. 20%). På vitnemålet for fullført studium oppføres cand.psychol.-karakteren, karakteren, og tittelen på hovedoppgaven og en liste over hvilke poengkurs studenten har fått godkjent.

<