Enhet for helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi

Masterstudie med fordypning i helse-, kommunikasjons- og organisasjonspsykologi
Siden 2003 har instituttet kunnet tilby et masterstudium i psykologi med fordypning i helse-, kommunikasjons- og organisasjonspsykologi. Målsettingen for et masterstudium i psykologi er å gi studentene en vitenskapelig kompetanse innen faget på et slikt nivå at den kvalifiserer for en generell evne til å belyse allmenne psykologiske problemstillinger ut ifra en prinsipiell, kritisk og løsningsorientert tenkemåte. Den vitenskapelige kompetansen har derfor et tosidig mål, i den forstand at den både er generell og derfor anvendbar på en rekke ulike oppgaver i samfunnet, men også spesiell i den forstand at den er starten på en forskerutdanning. Masterstudiet med fordypning i helse-, medie-, arbeids- og organisasjonspsykologi gir en grundig vitenskapelig skolering i helsepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi og personlighetspsykologi, både teoretisk og anvendt.

En mastergrad i helse-, kommunikasjons- og organisasjonspsykologi kvalifiserer til ulike arbeidsoppgaver som f. eks. forebyggende og helsefremmende arbeid, personalarbeid, omstillings- og endringsarbeid i organisasjoner, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), rekruttering, forskning, undervisning, utredning, fagutvikling, konsulent- og rådgivningsarbeid.

Se studiehåndboka for mer informasjon om masterstudiets oppbygging og om de enkelte fagene som inngår:

http://www.svt.ntnu.no/adm/stud/studiehandbok/studiehandbok04-05/13-Psykologi.pdf

Helsepsykologi

• Hvilke arbeidsoppgaver står helsepsykologien over for innen helsefremmende og forebyggende arbeid i dag og den nærmeste framtid?
• Er livskvalitet og helse to sider av samme sak?
• Hvordan kan vi få folk til å endre helseskadelig atferd til ønsket atferd, og til å opprettholde den ønskede atferd
• Hvordan kan vi forebygge selvmord?
• Hvilken betydning kan sosial støtte ha for helsen generelt og ved sykdom spesielt?

• Utvikling av et instrument for kartlegging og analyse av overspising (KAO). Et mål på opprettholdende betingelser for overspising
• Utbrenthet og lærere
• Psykologistudentenes holdninger til selvmord og selvmordsforebygging
• Det vil alltid være en som mangler. En kvalitativ analyse av sorgprosessen hos foreldre som har mistet et barn ved brå død
• En psykologisk evaluering av aromaterapi
• Ny front i kampen mot kreft hos barn. Mobilisering av private nettverk ved bruk av nettverksmøter
• Pårørende til slagrammede. En kvalitativ studie av deres utfordringer i hverdagen
• Kronisk smerte og det psykososiale aspekts implikasjoner for smertebehandling

Arbeids- og organisasjonspsykologi

• Hva kjennetegner en organisasjonskultur som stimulerer til nytenkning og innovasjon?
• Er vår menneskelige natur i strid med moderne arbeidsorganisering?
• Kan bruken av egenmeldinger fungere som mestringstrategi for å forebygge langtidssykefravær? Hvilke konsekvenser vil innføring av en karensdag ha for dette?
• Har alle muligheter for å henge med i det nye arbeidslivet? Eller går vi mot et arbeidsliv forbeholdt de "ressurssterke"?
• Hva kjennetegner arbeidssituasjonen til midlertidig ansatte? Blir de inkludert i det systematiske HMS-arbeidet? Hvilke konsekvenser får økningen i midlertidig arbeid for arbeidslivet og arbeidsmarkedet generelt?

• Innovasjon og kreativitet i grupper: En teoretisk gjennomgang og empirisk utprøving av faktorer relatert til innovasjon i arbeidsteam
• Prediksjon av transformell lederatferd
• Psykososiale faktorer i arbeidet og turnoverintensjon blant sykepleiere i sykehus - en eksplorerende studie.
• Fra lukkede korridorer til åpent landskap, en kvalitativ studie av en organisasjonsendring.

Personlighet i yrke og organisasjon

• Hva er de ideelle personlighetstrekkene for de ulike yrkeskategoriene?
• Hvor stabil er personligheten, og hvilke implikasjoner har dette for synet på atferdsendring og yrkestilpassning?
• Hvordan opplever og håndterer personer med ulike personlighetstrekk stress?
• Hvem er "klagerne" i dagens arbeidsliv, kan de identifiseres ved hjelp av personlighetstester, og i så fall, hva er de eventuelle etiske vurderingene knyttet til dette?

• Femfaktortaksonomiens og personlighetspsykologiens to mål: Struktur og prosess.
• Personlighet og kunnskapsledelse. To empiriske studier av personlighet og ledereffektivitet hos kunnskapsledere.
• Personlighet, yrkesinteresser og yrkesvalg. En samsvarsundersøkelse av norske operasjonaliseringer av Hollands yrkespersonlighetsmodell og femfaktormodellen for personlighet.
• Personlighet og fysiologisk reaktivitet hos militært personell under testsituasjoner med ulik belastning. En eksperimentell studie.
• Personlighetens betydning for utvikling av transformatorisk lederatferd: En prospektiv studie med målinger før og etter et prosessorientert lederutviklingstiltak.

Medie- og kommunikasjonspsykologi

Fagområdet undersøker hvordan mediebruk inngår i menneskers hverdagsliv, både på arbeidsplassen og på fritiden. Sentrale tema er ulike former for mediepåvirkning, tolkning og meningsdannelse, identifikasjon og kommunikasjon. Vi ser også på hvordan bruken av IKT har endret arbeidsdagen til mange. Noen aktuelle problemstillinger innenfor feltet er:

• På hvilke måter kan massemedia påvike vår kunnskap om og forståelse av verden?
• Hva kjennetegner barn og unges bruk av massemedia?
• Hvordan tolker vi de ulike medieuttrykkene?
• Hvordan fungerer kommunikasjon i moderne organisasjoner?

• Kommunikasjonen mellom forsker og journalist. Dialogisk tilnærming til forskningsformidling i media.
• Å være eller ikke være - på nett! En kvalitativ studie av emosjonelle aspekter ved Internettbruk.
• "TV? Det er til å se på!" - En kvalitativ studie av barnefamiliers forhold til TV.
• Den tredje samboer? - En kvalitativ studie av fjernsynsbruk i parforhold.
• Forbrukerprogram på fjernsyn - en resepsjonsanalyse. "Så snart de fikk kameraet på seg innrømmet de alle feil".

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Opplæring i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder starter på bachelornivå med grunnemnet "Psykologiens metodologi". "Psykologien metodologi" gir en innføring i hvilke metodiske krav som må stilles til forskningsprosjekter for at resultatene skal være til å stole på og gjør studentene i stand til å lese faglitteratur på en kritisk måte. En bachelorgrad forutsetter også videre opplæring gjennom "Forskningskurs i psykologi" som omfatter vitenskapsteori, kvalitative og kvantitative metoder (med statistikk) og innføring i bruk av dataverktøy som SPSS og N6. "Forskingskurs i psykologi" gir studentene en innføring i teoretiske og praktiske aspekter ved forskning på psykologiske fenomen. Fag i vitenskapsteori og forskningsmetodikk som inngår i masterstudiet og profesjonsstudiet bygger videre på disse kursene.

Faggruppen har ansvar for eller er involvert i følgende fag:

Emne	Tittel	Sp	Undervisning
Bachelornivå
PSY1001	Psykologiens metodologi	7,5	H
PSY1007	Forskningspraksis	7,5	H/V
PSY1050	Personalpsykolog	15	H
PSY1051	Medienes publikum	15	V
PSY2000	Forskningskurs i psykologi	15	H/V
PSY2001	Bachelorfordypning i psykologi	15	V
Profesjonsstudie
PSYPRO4011	Forskningskurs	7,5
PSYPRO4052	Arbeids- og organisasjonspsykologi	7,5	H
PSYPRO4075	Helsepsykologi	7,5	H
PSYPRO4083	Valgfrie fordypningsemner	7,5	V
PSYPRO4090	Hovedpraksis	30
PSYPRO4100	Hovedoppgave	24
Masternivå
PSY3000	Forskningsmetodikk	15	H
PSY3050	Innføring i helse-, arbeids- og organisasjonspsykologi	15	H
PSY3051	Helsepsykologi	15	V
PSY3052	Arbeids- og organisasjonspsykologi	15	V
PSY3053	Personlighet i yrke og organisasjon	15	V
PSY3054	Medie- og kommunikasjonspsykologi	15	V
PSY3550	Livskvalitet	7,5	H
PSY3551	Psykosomatikk	7,5	H
PSY3552	Selvmordsforebygging	7,5	H
PSY3553	Kvalitativ forskningsmetode	7,5	H
PSY3554	Arbeidshelsepsykologi	7,5	H
PSY3555	Teknologi og arbeidsliv	7,5	H
PSY3556	Organisasjonspsykologi	7,5	H
PSY3557	Evolusjonspsykologi	7,5	H
PSY3558	Personlighetspsykologi	7,5	H
PSY3559	Psykometri og testmetodikk	7,5	H
PSY3560	Yrkespsykologi	7,5	H
PSY3561	Kommunikasjon i organisasjoner	7,5	H
PSY3562	Medie- og kommunikasjonspsykologi	7,5	H
PSY3510	Selvvalgt studium	7,5	H
PSY3511	Selvvalgt studium	15	H
PSY3563	Yoga- og meditasjonspsykologi	7,5	H
Obl. seminar	Masteroppgaveforum		H
PSY3902	Masteroppgaven	45	V/H
MV3002	Medievitenskapelig grunnlagsemne	7,5

Mer informasjon om hvert fag finnes i studiehåndboka:

http://www.svt.ntnu.no/adm/stud/studiehandbok/studiehandbok06-07/18-Psykologi.pdf

Personer tilknyttet faggruppen