Instituttet tilbyr i dag fag i helsepsykologi både på masternivå og på profesjonsstudiet. Fagene fokuserer blant annet på modeller for å forstå sammenhengen mellom atferd og helse, forhold som kan bidra til å fremme og opprettholde helse og en god livskvalitet og forebygging av sykdom og skader. Suicidologi/selvmordsforebygging er også et sentralt emne innen helsepsykologi her på instituttet. Medlemmer i vår faggruppe deltar i flere internasjonale forskningsprosjekter. På masterstudiet inngår undervisning i selvmordsforebygging som en del av helsepsykologien, men det er også lagt inn i undervisningen på profesjonsstudiet, der det inngår som en del av den kliniske psykologien. Se lenger ned på denne siden for mer informasjon om masterstudiet med fordypning i helse-, arbeids- og organisasjonspsykologi.

Arbeids- og organisasjonspsykologien søker å forstå betydninger av deltakelse i et mang- foldig arbeidsliv i endring, både som en akademisk disiplin og et praksisfelt. Arbeidslivet er av grunnleggende betydning både for samfunnet og for det enkelte menneske. Arbeid blir strukturert og systematisert i organisasjoner, og blir dermed viktige rammer for menneskers deltakelse og utfoldelse. Arbeids- og organisasjonspsykologi benytter kunnskap utviklet i eget fagfelt, men bygger også i høy grad på andre grener av psykologien, slik som sosialpsykologi og kognitiv psykologi. Fagfeltet dekker mange ulike tema i dagens mangfoldige arbeidsliv, - bl.a. arbeidets betydning for helse; konsekvenser av ny teknologi og hyppige endringer; kjønn og identitet; samspill mellom arbeid og familie; psykososialt arbeidsmiljø; ledelse, motivasjon og arbeidstilfredshet, samt nye perspektiver på organisasjonspsykologi. Vi anvender et bredt spekter av metoder i denne forskningen.

Psykologisk institutt tilbyr nå en rekke fag innen arbeids- og organisasjonspsykologi både på bachelor- og masternivå og i profesjonsutdanningen. På bachelornivå har vi kurset "Personalpsykologi" (15 studiepoeng) som er åpent for alle. Faget går over ett semester (høst) og er åpent for alle. Forelesningene er på ettermiddagen slik at de som er i full jobb også kan følge undervisningen. "Personalpsykologi" gir en oversikt over sentrale områder innen arbeids- og organisasjonspsykologi som ledelse, arbeidsmiljø, rekruttering og personalutvikling.

Personlighetsteori og ikke minst personlighetstesting er sentralt innen for arbeids- og yrkespsykologi, fordi personlighet er antatt å kunne predikere yrkesprestasjon, en persons evne til å lære nye ting og hvordan individet fungerer i grupper.

Medie- og kommunikasjonsvitskap er relativt nytt som institusjonalisert fagfelt i Norge. Men dei siste 20 åra har interessa for fagfeltet vore sterkt aukande, noko den raske teknologiske utviklinga for medie- og kommunikasjonsteknologien har bidratt til. Medievitskap er no eit aktivt forskingsområde i Norge, og studietilboda er i framvekst, både på universiteta og høgskulane. Universitetet i Trondheim var ein pioner i Norge for å etablera den akademiske interessa for media (og særleg film).Ved NTNU er medievitskap no tverrfagleg organisert, som eit samarbeidsprosjekt mellom fleire institutt, som Psykologisk institutt, Institutt for kunst- og medievitenskap, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Pedagogisk institutt, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier. Det tverrfaglege Programstyret for medievitenskap ved NTNU fungerer som eit rådgivande organ som koordinerer undervisningstilbod i medievitskap.

Dette er ein annan organisasjonsmodell enn universitetet i Bergen som etablerte Institutt for medievitenskap og Universitetet i Oslo som starta Institutt for medier og kommunikasjon, begge midt på 1980-talet (begge heitte tidlegare Institutt for massekommunikasjon). Medie- og kommunikasjonsvitskap har ein særleg lang fagtradisjon i USA, der forskingsfeltet massekommunikasjon var etablert allereie på 1940-talet. Dei fleste universitet har sitt Department of Communication, som omfattar både massemediert og andre former for kommunikasjon. Forskarar med bakgrunn i psykologi spelte ei viktig rolle med å utvikla fagfelta kommunikasjon og massekommunikasjon allereie frå starten av, særleg innafor tradisjonar som effektforsking og bruksstudier.

Det særleg to organisasjonar som arrangerer årlege internasjonale konferansar på dette feltet, International Communication Association (ICA) og International Association for Media and Communication Research (IAMCR). I tillegg finst det ei rekke regionale og nasjonale organisasjonar. I Norden blir til dømes den Nordiske medie- og kommunikasjonskonferansen arrangert annakvart år, etter tur av dei nordiske landa sine nasjonale medieforskar-organisasjonar. Norsk medieforskerlag sto ansvarleg for den nordiske medie- og kommunikasjonskonferansen i 2003 i Kristiansand. Dei nasjonale organisasjonane arrangerer også nasjonale konferansar, som Norsk medieforskerlag sin konferanse "Medieforskning i globaliseringens tidsalder" i Trondheim 21.-22. okt. 2004.

Psykologisk institutt tilbyr per i dag tre kurs innafor medie- og kommunikasjonspsykologi, og har delansvar for eit kurs. På bachelor nivå tilbyr ein kurset "Medienes publikum". Dette er eit populært kurs som har hatt ein stadig aukande studenttilstrømning. Kurset tar for seg ulike tradisjonar i publikumsforskinga, og retter søkelyset mot prosessar som medias påverknad av individ og grupper og publikums resepsjon og bruk av moderne medieteknologi.

På masternivå er instituttet og seksjonen ansvarleg for kursa "Medie- og kommunikasjons-psykologi" og "Kommunikasjon i organisasjoner". "Medie- og kommunikasjonspsykologi"- kurset tar for seg menneskers bruk av media og kva mekanismar og prosessar som føregår i publikums daglege omgang med moderne media. Kurset om "kommunikasjon i organisasjoner" tar sikte på å gi eit innblikk i korleis kommunikasjon fungerer i moderne organisasjonar, frå eit psykologisk og kommunikasjonsteoretisk perspektiv. I tillegg deler vi fagansvaret (med Institutt for kunst- og medievitenskap) for masterkurset "Medievitenskaplige grunnlagsemne". Kurset tar for seg aktuelle medievitskaplege problemstillingar, ikkje minst metodiske aspekt ved medievitskap. Fokus er på frontane i dagens medievitskap på felt som har med publikum og tekst (i utvida forstand) å gjera.