Høringsuttalelser  |  Kompetansekatalog  |  Personalliste  |  Årsrapporter

Det teologiske fakultets omstillingsprosjekt 2001

Det teologiske fakultet har i 2001 videreført omstillingsprosjektet Prosjekt kompetanseenheter for etikk-diakoni (REDIK) og interreligiøse studier (KIRS) som hadde oppstart høsten 2000, og følgende rapport beskriver prosjektets hovedmål for 2001 og status for både avsluttede og pågående aktiviteter for inneværende år.

Organisering av prosjektet:

• Styringsgruppe: Fakultetets planutvalg (dekan, prodekan for forskning, prodekan for utdanning og leder av studentutvalget)
• Administrativ prosjektledelse: Julianne Krohn-Hansen fungerer som faglig-administrativ sekretær for omstillingen (75% av full tid) og har ansvaret for oppfølging av prosjektet og rapportering til styringsgruppe og universitetetsledelse.
• Prosjektledere: Prosjektlederfunksjonen ivaretas av to faglige ledere, henholdsvis Oddbjørn Leirvik (KIRS) og Ingvil Lønning (REDIK) innen hvert delprosjekt (50% og 30% av full tid), og de har ansvar for den fagutvikling som skjer i utviklingen av etter- og videreutdanningen og initiering av nye eksternt finansierte forskningsprosjekter på hvert sitt område.
• Referansegrupper: Det er opprettet en referansegruppe for hvert av delprosjektene. I hver av gruppene er de forskjellige fagdisiplinene ved fakultetet er representert. Referansegruppen vil benyttes som ressursgruppe for faglig-pedagogisk utvikling av prosjektene.

Prosjektsgruppens overordnede hovedmål er beskrevet av fakultetsdirektøren i notat av 23. juni 2000 og er formulert som følger:

Gjennom etablering av kompetanseenheter innen prioriterte emnefelt som overskrider den klassiske inndeling av teologien i fagdisipliner, ønsker fakultetet

• å styrke rammene for interdisiplinær og tverrfaglig forskning og fagutvikling i teologien
• for bredere innsats både innen eksisterende og nye markeder for vår utadrettede etter- og videreutdanningsaktivitet.
• å tilrettelegge for nye samarbeidsstrukturer innen våre studieløp

Prosjektgruppene har i 2001 tatt med seg disse hovedmålene og har definert følgende hovedmål for 2001:

1. Pilotprosjektene skal være gjennomført, evaluert og nye markedssegmenter for denne typen prosjekter skal være opparbeidet
2. Eksisterende forskningsnettverk skal være videreutviklet og nye forskningsnettverk skal etableres med særlig henblikk på eksternt finansierte forskningsprosjekter
3. Det teologiske fakultet skal, i kjølvannet av omstillingsprosjektets tiltak og aktiviteter på utdannings- og forskningssiden, ha utviklet bedre rammer og strukturer for fag- og kompetanseutvikling

Status for omstillingsprosjektet 2001

Rapporteringen av status for omstillingsprosjektet vil strukturelt følge prosjektets hovedmål for omstillingsporsjektet (se overfor).

1. hovedmål:

Pilotprosjektene skal a) være gjennomført, evaluert og b) nye markedssegmenter for denne typen prosjekter skal være opparbeidet

1 a) Gjennomføring og evaluering av pilotprosjektene
Pilotprosjektene "Praktisk dømmekraft i helsetjenesten" og "Religionsdialog i skole og samfunn" er to videreutdanningstilbud som ble utformet av omstillingsprosjektets to prosjektgrupper, REDIK (etikk-diakoni) og KIRS (interreligiøse studier), og markedsført med henblikk på gjennomføring våren 2001.

Pilotprosjekt, REDIK: "Praktisk dømmekraft i helsetjenesten" - et 5 vekttalls videreutdanningskurs for ansatte i helsetjenesten i skjæringspunktet mellom etikk, menneskesyn og velferdsstat, ble utviklet i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus. Sjefssykepleier Kari Gran Bøe var prosjektleder høsten 2000 og prosjektgruppen besto av faglige ansatte ved fakultetet samt en prosjektsekretær. Prosjektgruppen benyttet seg også av flere eksterne referansepersoner i helsetjenesten i utviklingsprosessen. Kurset kunne derfor legges i skjæringspunktet mellom det som for deltakerne er kjent praksis, og teori som fakultetets faglige ressurser kunne tilby. Det ble en tidkrevende, men meget spennende fagutviklingsprosess for de involverte i prosjektet.
Kurset ble kjøpt opp av sykehuset og tilbudt bedriftsinternt for sykehusets ansatte. På kurssamlingene deltok om lag 45 ansatte. 30 av dem gjennomførte og besto eksamen.
Det ble gjennomført både en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Kurset ble evaluert meget positivt, og evalueringen ga gode innspill til korrigering både underveis og for senere kurs.

Fra REDIK sin side ble pilotprosjektet "Praktisk dømmekraft i helsetjenesten" utviklet med utgangspunkt i diakoni hovedfag. Målet er ikke dermed å gjøre omstillingen til et diakoniprosjekt, men her har vi kunnet ta utgangspunkt i et fagtilbud som allerede har samlet mange av de trådene plangruppen var opptatt av, og som hadde opparbeidet noe av det kontaktnettet som et slikt prosjekt er helt avhengig av. I tillegg har vi et håp om at diakonifaget også kan profittere på en slik vinkling av omstillingen. Faglig sett har diakoni hovedfag vært en svært vellykket satsing fra fakultetets side, og det er gode grunner til å tro at det kan ligge et stort potensiale for fakultetet i dette faget. Det vil derfor være en fordel om omstillingen på det nåværende stadium kan gi diakonifaget en viss drahjelp når det gjelder rekruttering og videre fagutvikling.

Sett i et eksternt perspektiv har plangruppen ønsket å profilere omstillingen inn i en utdanningssektor der flere av lærerne har vært aktive gjennom mange år, men stort sett på individuell basis. Prosjektgruppen mener at fakultetet burde ha et stort potensiale for mer samlet å tilby videre- og etterutdanning i etikk i helsesektoren, og har funnet det forsøket verd å bruke diakonifaget som et brohode i denne sammenhengen

Pilotprosjekt, KIRS
"Religionsdialog i skole og samfunn" er et 5 vekttalls etter- / videreutdanningskurs for lærere og andre som har interesse for feltet kultur-og religionsmøte. Det ble utviklet i samarbeid med Lærerforbundets råd for livssyn og etikk og markedsført i samarbeid med Lærerforbundets kompetansesenter. Kurset består av fire kursdager og internettstøtte med ukeleksjoner, pensum og veiledning på nett. De fire kursdagene ble også tilbudt som frittstående etterutdanningskurs. Det viste seg å være en god og fleksibel løsning.
Det var 18 studenter som til slutt var oppmeldt til fullt studieemne med eksamen. I tillegg hadde vi mellom 5 og 10 studenter på etterutdanningskurs hver av de fire kursdagene.
Det ble gjennomført en midtveisevaluering, både som skjemaevaluering og åpen samtale om kursopplegg i plenum. Det ga positive tilbakemeldinger og viktige korrigeringer når kurset gjennomføres på nytt høsten 2001. Sluttevalueringen ble sendt ut etter eksamen, og ga ikke større respons, men det bør nevnes at når prosjektgruppen nå har utformet et nytt kurs, "Islam og kristen-muslimsk dialog" har 8 studenter fra "Religionsdialog i skole og samfunn" meldt seg til kurset, og det er i og for seg en positiv evaluering i seg selv.

KIRS var helt fra starten av arbeidet med å utvikle pilotprosjektet "Religionsdialog i skole og samfunn" og nye studieemner i interreligiøse studier opptatt av å se hvor langt man kan gå i samtenking av videreutdanningstilbud for bestemte målgrupper og ordinære studietilbud ved fakultetet. De nye tilbudene er ikke bare interessante for lærere, kirkearbeidere og ansatte i helse- og sosialsektoren, men like mye for ordinære studentar på universitetet – som fakultetet trenger flere av. Basis for virksomheten er de ordinære studietilbudene våre og de studentene som kommer til oss for å studere kristendom / teologi. Derfor må det være et mål å gjøre grunnstudiet mer fleksibelt slik at de eksterne kursene kan være en vei inn i fakultetet for studenter som ønsker et semesteremne eller grunnfag i kristendom. Samtidig må en mer fleksibel studieordning gjøre det mulig for de ordinære studentene å nyttiggjøre seg den fagutvikling og de fagtilbud som utvikles innenfor omstillingen, slik at vi får en reell flerbruk av disse studietilbudene.

1 b) Opparbeiding av nye markedssegmenter for etter- og videreutdanning
Prosjektgruppene har vært aktivt opptatt av å finne nye markeder og andre interessenter for eksternt finansiert etter- og videreutdanningsaktivitet. Skal vi lykkes med å følge opp disse kontaktene kreves det en fortsatt innsats når det gjelder utvikling av kontakter til forpliktende samarbeidsavtaler og bygging av nettverk. Vi kommer ingen vei på dette området uten en tett dialog med eventuelle brukere, slik at vårt tilbud kan tilpasses til etterspørselen både hva innhold og omfang angår. Våre foreløpig viktigste kontaktene er listet opp nedenfor:

Det norske Radiumhospitalet
ved forsknings- og fagutviklingsleder Berit Sæteren er interessert i å kjøpe et 5-vekttallskurs primært, men ikke alene, for sykepleietjenesten ved DNR. Kurset skal tilrettelegges som Lovisenberg-kurset med undervisning ved Radiumhospitalet. DNR står for internrekrutteringen. REDIK tar seg av fagutviklingen i samarbeid med Sæteren og overlege Lars Juul Hansen. Administrasjon av opptak og eksamen skjer ved studieadministrasjonen ved TF. Faglig fokus er dømmekraft, sårbarhet og palliasjon. DNR som nå satser på å gjennomføre kurset vårsemesteret 2001. Program for kurset skal være klart ca. 1. oktober 2001.

Rikshospitalet
REDIK har hatt samtaler med forsknings- og fagutviklingsleder Ida Torunn Bjørk ved Rikshospitalet, og en intensjonsavtale er inngått mellom TF og sykepleietjenesten om innpassing av etikk-moduler i hospitalets interne kompetansestige. Det er snakk om ca. 8 undervisningstimer inn i to av kompetansestigens moduler. Rikshospitalet er ikke interessert i vekttalsuttelling for disse kursene.
TF søkte, med utgangspunkt i intensjonsavtalen, kompetanseutviklingsprogrammet om midler til utvikling av kurset. En evt. tildeling vil skje i september 2001. Den fagutviklingen som skal skje i forkant av dette kurset vil kunne samkjøres med fagutviklingen som skjer i samarbeid med Radiumhospitalet.

Fellesorgansisasjonen for sosionomer, barnevernsarbeidere og vernepleiere (FO)
ved Arne Grønningsæter og Jorunn Vindegg ønsker et internettstøttet tilbud i profesjonsetikk for sosialarbeidere. Grønningsæter, som sitter i FO's yrkesetiske råd har fått rådet til å anbefale FO å gå inn for og stille seg bak et kurs som dette. Vindegg er meget positiv. UiOs råd for etter- og videreutdanning og fjernundervisning har gitt 40.000,- til støtte for utvikling av et nettilbud.
REDIK har videre hatt samtaler med Oslo kommune ved Eva Thomsen, leder for Bydelenes utviklingssenter og Bente Moseng som er spesialkonsulent i Barne- og familieetaten med tanke på finansiering av et kurs som dette. De oppfattet et utkast til kurset som nyskapende og innovativt og hadde selv gode innspill til hvordan et kurs kunne bli enda bedre, hvor behovet for kompetanseheving i sosialtjenesten er størst. De ønsker at kurset skal gi kompetanse på masternivå.

Kommunen gir beskjed innen 21. september om hvorvidt de stiller seg finansielt bak kursutvikling og gjennomføring. Ingvil Lønning kommer til å sitte med hovedansvaret for utviklingen av dette kurset.
Det vil også være aktuelt med samkjøring av denne kurs- og fagutviklingsprosessen og et tilbud til:

Kirkens Bymisjon ved Helen Bjørnøy, som ønsker kompetanseutviklingsmuligheter/plan for alt personell i KB. Hun ønsker TF tungt inn i denne prosessen. Det er her snakk om moduler på masternivå, som kan inngå i fakultetets helsefag hovedfag. Utvikling av tilbud til bymisjonen vil skje paralelt med utforming av en ny profesjonsmaster i helsefag.

Nettkurs i etikk for kliniske etikk-komiteer og regionale etiske komiteer - et samarbeid mellom filosofisk institutt, SME, NEM og TF
Filosofisk institutt ved Øyvind Baune, SME, NEM og TF har søkt og fått tildelt 85.000,- til utvikling av et nettilbud i etikk for medlemer av klinisk-etiske komiteer ved norske sykehus, medlemmer av regionale etiske komiteer, leger og andre helsearbeidere som ønsker å heve sin etiske kompetanse. Bakgrunnen for søknaden var innstillingen av stortingsmelding nr. 26 1999-2000 som foreslo at det skal opprettes klinisk-etiske komiteer ved alle sentral- og regionsykehus. NEM har hovedansvaret for utviklingen av den forskningsetiske kompetansen i de regionale komiteene, og SME har hovedansvar for kompetanseutviklingen i de lokale klinisk-etiske komiteene. Knut Ruyter er prosjektkoordinator for prosjektet og TF bidrar både med faglig kompetanse (Svein Aage Christoffersen) og administrativ støtte til oppbygging av nettstøtte.

Næringslivskontakt
Omstillingsprosjektet har jobbet tett opp til UNIVETT og deres satsing for å skaffe UiOs enheter næringslivskontakt med henblikk på eksternt finansiert etter- og videreutdanning. REDIK var en sentral aktør ved UNIVETTs dialogkonferanse 22. mai 2001. Om lag 100 personer møttes, hvorav 50% var interne aktører fra UiO og 50% var aktører fra næringslivet. Konferansen var delt opp i noen felles samlinger og mindre dialog-grupper bestemt ut fra hvilke fag næringslivsrepresentantene ønsket å komme i dialog med. REDIK både forberedte og ledet etikk-bolken, som var den eneste tverrfaglige fag-bolken ved dialog-konferansen. Her var det representanter både fra institutt for filosofi, IKS, SME, statsvitenskap, farmasi, jus og ILS. UNIVETT tar seg av etterarbeidet fra dialogkonferansen.

Institutt for kulturstudier, Religionshistorie
KIRS har vært i samtaler med Religionshistorie ved Kari Vogt om muligheten for samarbeid om et semesteremne i Islam-kunnskap. KIRS har utviklet videreutdanningsenheten Islam og kristen-muslimsk dialog (5VT) som gjennomføres for første gang høsten 2001. Religionshistorie planlegger på sin side også et 5-vekttallskurs i Islam. Vi ser på muligheten av å presentere disse enhetene som et samlet semesteremne.

Lærerforbundets kompetansesenter og rådet for livssyn og etikk
Videreutdanningsenheten Religionsdialog i skole og samfunn (5VT) som var KIRS' pilotprosjekt våren 2001 var et samarbeidsprosjekt med Lærerforbundets kompetansesenter og Lærerforbundets råd for livssyn og etikk. Kompetansesenteret hjalp primært til med markedsføringen og legitimeringen av kurset, mens rådet for livssyn og etikk ga faglige innspill under utviklingen av kurset. Forholdet til kompetansesenteret er opprettholdt ved at de har vært behjelpelige med markedsføring av både Religionsdialog i skole og samfunn og Islam og kristen-muslimsk dialog for høsten 2001.

DIAVETT (Diakonhjemmets etter- og videreutdanningstjeneste) og Diakonhjemmets sykehus
KIRS har, med Jone Salomonsen i spissen, utviklet et tverrfaglig kurs i samarbeid med DIAVETT og Diakonhjemmets sykehus. Kurset heter Skrift på hud - et møte med den kulturelle og religiøse kroppen, og er primært rettet mot helsearbeidere. Samarbeidet mellom de tre institusjonene består i at TF har det primære ansvar for fagutvikling og undervisning, DIAVETT bruker sitt nettverk for markedsføring, men bidrar også noe til fagutvikling og undervisning/kursledelse. Diakonhjemmets sykehus kjøper 10 studieplasser for sine ansatte og de har hatt sjefssykepleier inne som sin referanseperson i prosjektgruppen. Kursdagene fordeles på alle de tre institusjonene.

2. hovedmål:

Eksisterende forskningsnettverk skal være videreutviklet og nye forskningsnettverk skal etableres med særlig henblikk på eksternt finansierte forskningsprosjekter

REDIK har vært involvert i følgende tiltak for å imøtekomme omstillingsprosjektets 2. hovedmål:

• Centre of Excellence –Research in interpretation and implementation of Social and Professional Ethics from a social, historical and hermeneutical perspective

Det teologiske fakultet utviklet våren 2001 en søknad om senter for fremdragende forskning, som ikke ble sendt forskningsrådet, men som har dannet utgangspunkt for andre søknader på grunnlag av en betydelig mengde arbeid som ble nedlagt i denne søkerprosessen. Søknaden bygger på tidligere store forskningsprosjekter som er gjennomført ved fakultetet (BUF, moralprosjektet), men er også vel fundert i omstillingsprosjektes prosjektgruppe for etikk-diakoni, REDIK. Søknaden reflekterer mye av den erfaringen prosjektgruppen har bygget opp i arbeidet med profesjonsetikk applisert på grupper i helsetjenesten gjennom samtaler med brukergruppene.

• Situert profesjonalitet - Profesjonsetikk i spenningen mellom partikulære erfaringer og universelle fordringer

Prosjektsøknaden ble sendt NFR 15. juni 2001 og er konkret plassert under fagmiljøet omkring helsefag hovedfag, studieretning diakoni, men prosjektet er også plassert nært den øvrige etikk-kompetansen ved Det teologiske fakultet og i forhold til andre nettverk som etikkmiljøet ved fakultetet er involvert i. Prosjektet knyttet til profesjonsetikk har som intensjon at dette nettverket av seniorforskere knyttes enda sterkere sammen.

• Nettverk for forskning og forskerutdannelse innenfor fagområdet diakoni i Norden.

Våren 2001 ble det søkt til Norfa om støtte til et nettverk for forskning og forskerutdannelse innenfor fagområdet diakoni i Norden. Motiveringen for søknaden er knyttet til at det nå utvikles universitetsstudier for diakoniforskning, og det er da viktig å sørge for en doktorandutdannelse som sikrer en kontakt mellom diakoniforskningen og den allmenne faglige diskursen på universitetsnivå. Hensikten med å utvikle et eget nordisk nettverk for diakoniforskning er å samle den beste nordiske kompetansen på området slik at utdannelsen for fremtidige doktorander i fagområdet får den best mulige kvalitet.

KIRS har vært involvert i følgende tiltak for å imøtekomme omstillingsprosjektets 2. hovedmål:

• Nasjonal nettverkskonferanse 16. februar 2001: Teologi, religionsvitenskap og religionshistorie i Norge:

Det teologiske fakultet har allerede, gjennom Antikkprosjektet og KRL-nettverket, et nært samarbeid med Religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Når det gjelder forholdet mellom teologi og religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er det vår intensjon at arbeidet fram mot en Kompetanseenhet for interreligiøse studier også skal kunne bidra til et nærmere samarbeid mellom Det teologiske fakultet og avd. for Religionshistorie. Det teologiske fakultet inviterte til en nettverkskonferansen den 16. februar 2001, og det er det første store skrittet mot et slikt mål. Det møtte om lag 35 teologer, religionsvitere/historikere, antropologer m.fl. til konferansen.

• Universitetet i Århus, Det teologiske fakultet:

Ved Det teologiske fakultet i Århus har man planer om å utvide det tidligere Center for Nyreligiøse Studier til et Kompetansecenter for Multireligiøse Studier. Etter et møte i Århus den 13. september 2000 har vi avtalt å inngå i et forskningsbasert nettverk med Århus. Siden teologi og religionsvitenskap i Århus er samlokalisert og hører inn under samme fakultet, ser vi for oss at et nettverkssamarbeid med Århus vil kunne stimulere tverrfaglig samarbeid mellom teologi og religionsvitenskap også i Norge.

• RIGA (Religion i globaliseringsalderen)

KIRS er tungt inne i fakultetets globaliseringsprosjekt, RIGA som fikk tildelt midler fra NFR våren 2001.
Prosjektet tar sikte på å bidra til økt kunnskap om hvordan religion generelt og kristendom spesielt påvirker aktuelle, verdensomspennende endringsprosesser ('globalisering'), samt hvordan religiøse fortolkninger og livsformer selv blir endret i denne prosessen.
For dette formålet skal prosjektet undersøke utvalgte eksempler på kristendommens forflytninger og transformasjoner under globaliseringen, inkludert dens møte med andre religiøse tradisjoner, med særlig henblikk på kristendommens kritisk mobiliserende og/eller integrerende potensial, i spenningen mellom lokal forankring (kontekstualitet/ partikularisme) og transnasjonal / global rekkevidde (universalisme/holisme).

3. Hovedmål:

Det teologiske fakultet skal, i kjølvannet av omstillingsprosjektets tiltak og aktiviteter på utdannings- og forskningssiden, ha utviklet bedre rammer og strukturer for fag- og kompetanseutvikling.

---

Redaksjon: Det teologiske fakultet, webmaster@teologi.uio.no
Dokument opprettet: , verifisert: 09.08.2001