Halvor
Kongshavn, Ubbjur
Orden og kaos:
jurister og bibliotek i en
omskiftelig verden
Inntrykk fra USA-tur
oktober 2002
- konferanse
ved Yale og Harvard Law Schools -
- bibliotekbesøk i Midtvesten og New England -
- styremøte IALL mv -
Internasjonalisering || Konferansen
Bibliotekbesøk || Noen
hovedinntrykk fra bibliotekbesøkene
USA || IALL
Jussen internasjonaliseres, det juridiske landskapet vokser radikalt og blir
mer uoversiktlig. Dette stiller oss som arbeider i juridiske bibliotek overfor
stadig større og mer spennende utfordringer. Konferanser som den som i oktober fant sted i
New Haven, Connecticut og i Cambridge, Massachusetts, USA (og
i fjor i Lausanne i Sveits) blir umåtelig viktige -
for selve programmets egen del, for muligheten til å besøke søsterbibliotek og,
kanskje viktigst, for å knytte uvurderlige kontakter med kolleger fra ulike land
rundt om i verden. Og ikke minst bli behørig minnet på behovet for akademiske
internasjonale jurister og bibliotekarer i en omskiftelig verden.
Det er en svært fornøyd rapportør som her presenterer noen spede inntrykk fra
intenst lærerike og inspirerende dager.
I fremstillingen nedenfor er lagt inn en rekke lenker. Lenkene mot
biografiske opplysninger går (i hovedsak) mot opplysninger lagt ut ved den enkeltes arbeidssted. Dette
kan fort skifte og lenkene bli "råtne".

Den internasjonale juridiske bibliotekforeningen - International
Association of Law Libraries (IALL) - arrangerte i dagene søndag 20. til og
med torsdag 24. oktober sitt 21st Annual Course of International Law Librarianship. Konferansen fant i
hovedsak sted ved
Yale Law School med biblioteket
som vertskap, mens siste dagen, torsdagen, hadde
Harvard Law School med tilhørende
verdens største juridiske
bibliotek som vertskap.
Konferansens tittel for Yale-delen var "Order
from Chaos: Contexts for Global Legal Information", mens Harvard
serverte på "Law of the Islamic World" og "Scenes from a Ramallah
Law School". Programmet i
pdf-format finnes her.
Rundt 140 mennesker fra juridiske bibliotek eller med internasjonal og/eller
komparativ jus i sin portefølje fra rundt 25 nasjoner fant veien til Connecticut
og Massachusetts i nydelige høstfarger. Fire kontinent var representert; ingen
fra Asia, en håndfull fra Afrika, en rimelig solid kontigent fra Russland,
enkelte fra andre østeuropeiske land, én fra Latin-Amerika, mange fra
Nord-Amerika - særlig USA hvor det kryr av juridiske fakultetsbibliotek;
dessuten en god gjeng fra Europa, en håndfull fra Norden, to fra Norge inkludert én fra
Bergen. Enkelte bilder fra konferansen
finnes her. Bildene nedenfor
har jeg selv tatt, med ett unntak.

Konferansesalen ved Yale Law School Konferansesalen ved
Harvard Law School
Hoveddel Yale
"Order from Chaos: Contexts for Global Legal Information"
American Legal Publishing: Past and Present
- Prof em Morris Cohen, pensjonert law librarian fra
Yale Law School og
en sentral bibliograf over USAs historisk juridiske litteratur, samt forfatter
av forskjellige bøker i juridisk kildesøk ol (bibsøk),
gikk gjennom USAs historie omkring publisering av juridiske kilder fra de
tidligste kolonistene og frem til dagens elektronikk. Et flott første foredrag
fra en av hederspersonene i bransjen.
- Prof Richard Danner, Senior Associate Dean for Information Services
and Research Professor of Law ved Duke University School of Law (han er mao i
bibliotekbransjen og skrevet bøker vi også har noen av i norske juridiske
bibliotek, jfr
bibsøk) tok særlig for seg forholdet mellom jus i trykt og i
elektronisk versjon, og hvorledes brukerne søker etter juridisk informasjon.
Han viste til en undersøkelse som konkluderte med at hvis en fjernet alt trykt
som er tilgjengelig elektronisk i et juridisk bibliotek i USA, vil en fortsatt
stå igjen med 87 % på hyllene. Samtidig tror særlig studentene (men også
ferdige jurister) at alt er å finne på web (hvilket betyr at de dropper
bøkene) og at de mer eller mindre uten videre er kompetente i å finne frem.
Resultatet blir i hvert fall sørgelig, og at vi i bibliotekene står overfor
utfordringer i fht å lære bort "legal research" og "information literacy".
American Legal Education: Past and Present
- Prof em Christopher Collier, historiker og tidligere ansatt ved University of Connecticut (se
også
bibsøk),
tok for seg utviklingen av jusstudiet i USA fra før uavhengigheten og frem til
rundt borgerkrigen. Han fremhevet at det særlig på slutten av 1700-tallet var
en rivende utvikling - etableringen av Litchfield, Yale og Harvard Law Schools,
lærebøker, trykte domsreferater ol.
-
Prof Daniel Coquillette
fra Boston College School of Law
(se også
bibsøk)
gjennomgikk utviklingen av juristprofesjonen og -utdannelsen, fra de
puritanske settlernes antiadvokatholdning og fremover. Det tok tid. Han
understreket Harvards voldsomme betydning fra og med Christopher Columbus
Langdell's inntreden på slutten av 1800-tallet med sitt "law as science"-syn,
med tilhørende helt ny metode for studier hvor den sk. "case method" og
auditorieforelesninger sto - og står den dag - i dag sentralt.
- Prof Laura Kalman,
historiker ved Department of History at
the University of California, Santa Barbara (se også
bibsøk),
satte fokus på den juridiske utdannelsen i det 20. århundre, bl.a. hvorledes
Langdell er blitt utfordret. Men Langdell-metoden står fast - den er billig og
rimelig effektiv. Hun utfordret Harvard til å forandre seg ("Harvard still
sets the tone; Harvard is capable to rebel Langdell").
Excursion Litchfield
History Museum
- Litchfield
Law School var USAs første akademiske juridiske lærested, etablert av
advokat
Tapping Reeve i 1784.
Det var i virksomhet til 1833 da det ble utkonkurrert av Yale og Harvard.
Litchfield
utdannet i alt over 1500 jurister, mange av disse sentrale i republikkens
tidlige og etter hvert rundt borgerkrigens ganske turbulente historie.
Bygningene
er i dag museum med to bygg, det ene er "auditoriet", dvs en gammeldags
skolestue, det andre med forskjellige utstillinger fra "law-school"-tiden.
Inside the United Nations
- Prof Ruth Wedgwood
fra Johns Hopkins University School of
Advanced International Studies arbeider særlig med internasjonal rett og
internasjonale organisasjoner og holdt i FN-bygningen i New York for oss et
foredrag om FNs rolle med fredsbevarende styrker fra etter annen verdenskrig,
dvs fra Kongokrigen og utover. Hun var ingen passifist; "...force may be a
protective evil, bur protective" og "Law does not execute itself". Ellers fikk
vi høre litt om livet i FN som i følge henne er full av paradokser.
- Prof José E. Alvarez
fra Columbia Law School åpnet med
at "UN [etter 11. september] has till this day largely done what US asked them
to do". Han gikk gjennom FNs antiterrorarbeid fra 1990-tallet og fremover, og
fremhevet bl.a. den manglende definisjon av begrepet "terror". Han viste til
den manglende rettssikkerheten i kampen mot terror, bl.a. i Sverige hvor to
somaliere på USAs oppfordring gjennom Sikkerhetsrådets
Counter-Terrorism
Committe (CTC) og med hjemmel i
Resolusjon 1373 ble fratatt alle økonomiske midler og inntekter
("financial freeze order") uten å kunne forsvare seg, fordi de sto på en liste
over mulige terrortilknyttede personer. Tiltakene ble først opphevet etter at
USA gjennom CTC ga svenskene "lov" til å gjøre det. [En sak som har vakt stor
oppmerksomhet i Sverige.]
-
Ambassadør, dr Ivan Simonovic,
Kroatias Yale-utdannete FN-ambassadør og
United Nations Economic and Social Council- (ECOSOC)-president
hadde "The future of peacebuilding and the role of justice" som tema. Han
understreket viktigheten av å "establish a reliable legal framework". Han
spådde at FN i fremtiden mer og mer vil konsentrere innsatsen om
konfliktforebygging. Dessuten karakteriserte han etableringen av Den
internasjonale straffedomstolen -
ICC - som "a turning point",
noe det vil ta noen år før en vil forstå.
Recent Developments in United Nations Bibliography
- Bibliotekar Maureen Anderson markedsførte
FN-bibliotekets web-tilbud
(utover å komme med en anmodning om å få henvendelser via e-post -
dhl.unsa@un.org).
Fighting Evil: Prosecuting International Criminals
-
Dommer Patricia M. Wald foreleste dels om sine erfaringer
fra virksomheten som dommer i den internasjonale Yugoslavia-domstolen,
ICTY, i Haag hvor hun var i årene 1999-2001, og dels om domstolen i sin
alminnelighet. Hun viste bl.a. til den betydelige erfaringen domstolen har
opparbeidet og at den representerer "...a substantial starting point for future
international criminal courts" med den nyetablerte
International Criminal Court, ICC,
som det mest nærliggende eksempel.
-
Prof David Cole
ved Georgetown University Law Center
arbeider særlig med "constitutional rights" og står som forfatter av bl.a. "No
Equal Justice: Race and Class in the American Justice System (1999) som fikk en
rekke priser, samt flere andre bøker hvorav også i norske fagbibliotek (bibsøk).
Cole problematiserte forholdet mellom demokratiets prinsipper og trusselen fra
terror ved en gjennomgang av den nære historien fra interneringen av borgere av
japansk opprinnelse under annen verdenskrig, via McCarthy-tidens kommunistjakt
på femtitallet til dagens fangeleir på Guantanamo-basen på Cuba og relatert
internering også i USA. En meget kritisk, interessant og kunnskapsrik foreleser.
Doing Good: Human Rights in the 21st Century
-
Prof Harold Hongju Koh
underviser i internasjonale menneskerettigheter ved Yale Law School, er bl.a.
tidligere rådgiver i Clinton-administrasjonen og har skrevet en rekke bøker (bibsøk).
Han tok for seg utviklingen av de internasjonale menneskerettighetene fra 1948
og frem til i dag hvor han hevder det hersker en global pessimisme etter
begivenhetene den 11. september i fjor. Et eventuelt Irak-angrep uten FN-støtte
karakteriserte han som uamerikansk, utrygt, brudd på internasjonal rett og
dårlig bruk av ressurser. Han konkluderte med at selvstyre og utvikling er
svaret på terrorisme.
-
Prof Oona Hathaway
ved Yale Law School arbeider også med internasjonale menneskerettigheter hvor
hun helt nylig har publisert en diger artikkel forelesningen var basert på.
Artikkelen finnes fritt tilgjengelig i pdf-format på web:
Do
Human Rights Treaties Make a Difference? og innehas i særtrykk ved Ubbjur (bibsøk).
Forøvrig har hun forfattet en artikkel omkring samme tema i Morgenbladet 8.11.02
"Menneskerettighetsavtalefellen".
Hathaway har i sitt arbeid tatt for seg 161 land som har - og ikke har - skrevet
under på diverse menneskerettighetskonvensjoner oa forpliktelser og telt klager
og brudd på disse. Traktatsystemet ser ikke ut til å være særlig virkningsfullt,
er hennes konklusjon. [Men gir det god mening å telle traktatbrudd og klager; kan en
telle menneskerettigheter?]
New Developments in International Legal Information
-
LexisNexis
er del av Reed Elsevier med totalt 37.000 ansatte. Lexis-Nexis vinger favner
over stadig større deler av den juridiske verden og har som visjon "to be the
indispensable partner to legal and other professionals on a global basis through
the provision of preferred information and solutions". Intet mindre.
-
WestGroup
er del av Thomson Corporation - heller intet lite firma på den internasjonale
arena. WestGroup, som står bak
WestLaw som
Det juridiske
fakultetsbibliotek i Bergen abonnerer på, har også globale ambisjoner og er
LexisNexis' hovedkonkurrent.
-
William S. Hein & Co, Ltd
er et uavhengig, familiedrevet forlag som på konferansen var representert ved
unge tredjegenerasjons Shannon Hein. Hein er verdens største distributør
av juridiske tidsskrifter, senere år også
online. Foreløpig er disse tilbudene i høy grad USA-basert, men forlaget vil
i løpet av 2003 inkludere juridiske tidsskrift fra Oxford UP, Cambridge UP og
Kluwer i sin online-service som minner om JSTOR
ved at tidsskriftene går helt tilbake til starten, men ikke har med de siste par
årene (se
liste).
-
FLAG ("Foreign LAw
Guide")
er en ikke-kommersiell gratis bibliografisk oversikt over kilder i fremmed,
internasjonal og komparativ rett som befinner seg ved universitets- og
nasjonalbibliotek i Storbritannia. Arbeidet som har pågått i flere år med Peter
Clinch (bibsøk)
som ansvarlig, er nylig avsluttet og driftes av
Institute of Advanced Legal Studies, London (hvor undertegnede oppholdt seg
to måneder i 2002 og bl.a. ble introdusert til prosjektet; se forøvrig
min rapport). For FLAG - ta en titt på
ials.sas.ac.uk/flag.htm - eller les
Clinch' egen presentasjon på
llrx.
Ekstradel Harvard
A. "Scenes from a Ramallah Law School"
- Ass prof Amr A. Shalakany fra
Cairo University Faculty of
Law, Egypt, pt
gjestelektor ved Harvard Law School hvorfra han har doktorgraden,
foreleste under lunsjen nøkternt om sine nylige triste erfaringer i et
Palestina under Israels vilkårlige og voldsomme kontroll; bare å komme på
arbeid kunne ta timer, hvis han i det hele tatt kom frem. Han berettet dels om
sine mislykkete forsøk på å etablere en "legal clinic" (tilsvarende
Jussformidlingen som jusstudentene i Bergen driver) og dels om sin
undervisning i jus ved Institute of
Law ved Birzeit University i
Ramallah, Vestbredden. (Se forøvrig
appell til Israel fra
en rekke utenlandske akademikere ang Birzeit's situasjon.) Et sterkt og
personlig preget foredrag som vakte stormende applaus og en strøm av
henvendelser etterpå.
B.
"Law of the Islamic World"
- Director Frank E. Vogel
ved Islamic Legal Studies Program, Harvard (se
også
bibsøk)
ga "An Introduction to Law of the Islamic World", en kompleks materie. Han tok
utgangspunkt i klassisk islamsk retts fundament i Koranen og i Sunna
som er overleveringer av Profetens og hans nærmestes, samlet og nedtegnet på
7-800-tallet i de såkalte hadith-samlingene (som utgjør flere
hyllemeter). Han gikk gjennom de forskjellige juridiske skolene i sunni
(ikke shia) og hvorledes islamsk rett gjennom årene de fleste steder er
blitt redusert til familierett.
- Associate Director Peri Bearman, også ved
Islamic Legal Studies Program,
hadde en gjennomgang av "Milestones of Islamic Law Scholarship", særlig i det
20. århundre hvor fx Joseph Schachts navn står sentralt (bibsøk).
- Bibliographer for Law of the Islamic World Lesley M. Wilkins, også
hun ved Islamic Legal Studies Program,
foreleste om "Harvard Law Library Collections and Services Related to Law of
the Islamic Law" - kort og godt om deres ambisjoner i forhold til å anskaffe
islamsk rett (store ambisjoner; de vil ha alt på alle språk) og hvorledes de
fikk tak i det de ville ha. I 2001 anskaffet de 3500 nye bøker, 75 % av disse
ble originalkatalogisert ved Harvard.

Fra Hamline Law School Library
Fra Yale Law School Law Library
Turen bød på en rekke bibliotekbesøk, nedenfor presentert omtrent i den
rekkefølgen jeg besøkte dem. Et generelt og meget viktig inntrykk er
fagmiljøenes understrekning av betydningen av bibliotekene - de er sentralt
plassert, studentenes arbeidsplasser er i biblioteket, biblioteket blir
fremhevet i markedsføringen av fakultetet - eks: "The law library is the
intellectual center of a law school, because the study of law requires a
commitment to research and scholarship" (Quinnipiac). Dessuten er det verdt
å merke seg at samtlige
juridiske bibliotek jeg har besøkt i USA (tidligere besøk i 1989 og 1996)
organisatorisk en del av fakultetet og ikke av universitetsbiblioteket, en
ordning samtlige jeg har spurt både på biblioteks- og på fakultetssiden er
særdeles fornøyd med.
Hamline
Hamline University,
School of Law, i The Twin
Cities (Minneapolis/St. Paul), Minnesota, har et samarbeid med Det juridiske
fakultet i Bergen som bl.a. mottar ca 15-20 Hamline-studenter hvert år på
forsommeren, jfr programmet.
Også mange fra Bergen har vært på besøk i dette norsk-amerikanske
kjerneområdet, senest undertegnede - i forbindelse med at jeg skulle til USA
ble jeg invitert til å komme besøk, med
professor Larry
Bakken som særdeles oppmerksom og hyggelig vert. Professor Bakken har vært ved vårt
fakultet i spissen for Hamline-studentene mange år på rad. For meg var det
rimeligvis særlig interessant å besøke
biblioteket - et etter
amerikansk forstand helt alminnelig juridisk bibliotek ved et helt alminnelig
lærested. Director Law Library and Associate Professor of Law
Susan Kiefer
ledet et innbydende bibliotek med mange
arbeidsplasser som inviterte en til å sette seg ned å arbeide. Biblioteket ble
nylig betraktelig utvidet og kan uten problemer huse drøyt 150.000 bind i
tillegg til alle de andre funksjonene.Minnesota
University of Minnesota Law
Library i samme by er et av de største juridiske bibliotekene i USA med
nesten en million bind; et imponerende bibliotek i en flott bygning ("Walter
F. Mondale Hall "; også denne bygningen med et ganske nytt og stort påbygg)
hvor det særlig var interessant å besøk
The Riesenfeld Rare Books Research Center, som for tiden viser
utstillingen "Seven
Centuries of Law". Jeg ble vist rundt av nestlederen ved biblioteket
library professor
Suzanne Thorpe som bl.a. har skrevet om "Researching
the Law of Sweden" - svensk juridisk materiale er ett av spesialitetene;
se også av samme forfatter "Online
Legal Information in Denmark, Norway, and Sweden". Biblioteket står
forøvrig bak en imponerende produksjon av
Research Guides & Pathfinders.
Legg ellers merke til
University of Minnesota's imponerende web-samling av
menneskerettighetsdokumenter på flere språk - "Human
Rights Library".Yale
Yale University er et lærested det står
særlig nimbus rundt. Brorparten av campus ble bygget i løpet av de første
ti-årene av 1900-tallet i overdådig engelsk akademisk 1700-tallsstil (á la
Oxford) - det oppleves litt sært når en vet hvor nytt det er (og særlig når en
tar i betraktning f.eks. den praktfulle art deco-stilen amerikanerne presenterte
på 1920-30-tallet).
- HovedUB - Sterling Memorial
Library - er formet som en katedral (jeg ble bedt av en japansk dame om å
ta et bilde av henne "in front of that church"); ta en titt i "virtual
tour"; jeg gikk ikke inn, har vært der i 1989 - heftig.
- Yale Law
School holder hus i et av disse etterligningene, åpnet i 1930 og hvor
biblioteket ("Lillian Goldman
Law Library") nylig har gjennomført en omfattende renovering og ombygging. For en
virtuell runde,
klikk her. Yale Law School har ressurser vi andre bare kan drømme om;
jusstudenter ved Yale har potensielle arbeidsgivere løpende etter seg - så selv
om det koster flesk å gå der, kaster det fort av seg hvis en går inn i
tradisjonelle advokatfirmaer; ingen bank vil avvise studielån til en
jusstudent med opptaksbrev fra Yale eller Harvard. Librarian and Professor of
Law
S. Blair Kaufmann var hovedvert for konferansen.
- Åpningsmottagelsen fant sted ved
Beinecke Rare Book and
Manuscript Library som er et
unikt bygg
helt ulikt alle andre bibliotekbygg jeg har sett, og helt ulikt
1700-tallsstilen ved Yale - og med en unik og spennende samling; se "Guide
to the Beinecke Library". Skulle
du være på de kanter, er Beinecke et must.
Forente nasjoner
FNs hovedkvarter i New York har et omfattende
bibliotek - "Dag Hammarskiöld Library"
- som etter 11.9.2001 ikke lenger er så tilgjengelig for utenforstående som det
før var og burde være. Se forøvrig kort om bibliotekar Anderson's presentasjon
ovenfor under konferansen.Quinnipiac
Quinnipiac University School of Law
ligger idyllisk til like ved Sleeping Giant Mountain (som vi besteg, omtrent
like høyt og anstrengende som Himmelbjerget i Danmark) i Connecticut en liten
time med buss fra New Haven. Fakultetet holder hus i en bygning åpnet 1995 i
forbløffende post-moderne rød teglstens-arkitektur med særdeles rause, lyse, innbydende og vel
utstyrte biblioteklokaler som i
1999 fikk en pris for "Excellence for Library Architecture". Biblioteket er
forøvrig (litt over?) middels stort etter USA-målestokk med ca 370.000 bind.
Harvard
Harvard Law School Library er
det nærmeste en kommer Mekka på den juridiske bibliotekfronten med 1,6 millioner
bind i helt nyrenoverte lokaler ("Langdell Hall", oppkalt etter professor
Christopher Columbus
Langdell hvis "case method" for juridisk studium fortsatt er den dominerende
i USA) betjent av rundt 100 ansatte. En imponerende
akkvisisjon; biblioteket kjøper bl.a. inn primærkilder (lover og
rettsavgjørelser) fra samtlige land i verden, uansett språk (se "Foreign
Law Current Collecting Practices") - det totale "Information Services Budget"
er på $ 3,4 mill. Biblioteket står bak
New York Public Library
New York Public Library på 5th Avenue er i
høyeste grad verdt et besøk skulle du være på de kanter. Dette biblioteket er
kanskje først og fremst et forskningsbibliotek innen humaniora (NYPL's
digitaliseringsprosjekt er eksempelvis
sentrert rundt kultur- og sosialhistorie), men like fullt et bibliotek åpent for
alle (dog med behørig sikkerhetssjekking som så altfor mange steder i USA) og
hvor særlig lesesalen i 3. etasje er viden berømt (fant ikke et bilde, men titt
her for New
York Public Library Videos).

Fra Hamline Law School Library
Undertegnede ved inngangen til Yale Law School
Hvorledes vil jeg så oppsummere noen inntrykk fra bibliotekbesøkene?
Bibliotekene er store og godt utstyrt. De er sentrale, både
arkitektonisk, organisatorisk, mentalt og økonomisk; samtlige fakultetsbibliotek
hadde nylig dessuten vært gjennom omfattende om- og/eller påbygginger med unntak
av Quinnipiac som var nytt. At de er såpass godt utrustet, kan delvis forklares
med at det koster ganske mange penger å studere der, f.eks. må du punge ut med $
26.000 for studieåret 2002-2003 ved Quinnipiac. Det blir penger av det når du
har 400-500 studenter. På den annen side forventer studentene valuta for
pengene. Og der kommer bl.a. biblioteket sterkt inn.
De betjener - i forhold til hva vi er vant med her hjemme - et ganske lite
antall studenter og vitenskapelig ansatte. Besøkstallene er fallende (noe som
ble bekreftet også fra andre deler av verden); dette ble tilskrevet veksten på
den elektroniske fronten, særlig nasjonale og internasjonale primærkilder, men
også tidsskrifter. Men selv om innsatsen på den elektroniske fronten øker
sterkt, er de svært konservativ med å si opp trykt materiale - størrelsen på
biblioteket betyr mye, og da er det antall bind som dessverre fortsatt er
utslagsgivende.
Mesteparten av tilvekstbudsjettet (elektroniske tilbud holdt utenfor) brukes på
serier - 85-90 %; til sammenligning brukte Ubbjur kun 45 % på serier i 2001 (vi
er svært beskjedne på seriefronten; vi får håpe økonomien og/eller
elektronikken en dag kommer oss skikkelig i møte).
Bibliotekene er i høy grad læringsressurssentre; de er svært godt utstyrt
både boklig og ikke minst elektronisk; studentene arbeider i biblioteket; det er
kollokvierom og pc-rom i biblioteket. Det finnes oppkoblingsmuligheter for
medbrakte lap-top'er "overalt" (en forutsetter at studentene har eget
pc-utstyr); utbyggingen av trådløst samband sto for døren. Hva angår betaling
for utskrifter
og kopiering er det varierende praksis; der en tok betalt, belastes det på en
eller annen måte studentens kreditt.
Bibliotekene er etter norsk standard godt bemannet og har laaange
åpningstider (enkelte døgnet rundt i semestrene) - muliggjort av et rimelig
stort antall studentmedarbeidere. Den relativt gode bemanningen brukes bl.a. til
ganske omfattende undervisning i "legal research" (egen undervisning
samt en del egne skriverier omkring juridisk kildesøk er sterkt inspirert av et
USA-besøk i 1989). Biblioteklederne ved de
juridiske bibliotekene i USA har forøvrig fjonge titler - de
fleste "Professor of Law"; enkelte "Associate Professor of Law" - hvilket
ikke nødvendigvis betyr at de er professorkompetente etter vanlig standard,
men dels for å gi stillingen autoritet og dels for at en skal bli inkludert
i "the faculty", dvs kollegiet av professorer; man kan altså se på ordningen
som et av mange uttrykk for den sterke integrasjonen mellom fakultet og
bibliotek. De fysiske arbeidsvilkårene for den jevne bibliotekansatte ligger
en del under de man stort sett finner i Norge.
Endelig er jeg imponert over hvor internasjonalt orientert mange bibliotek og
bibliotekansatte er - og hvor flinke de er også på denne fronten.

Som besøkende blir du tatt særdeles godt vare på. I Minneapolis var hotell,
lunsjavtaler, bibliotekbesøk og middag ordnet for alle dagene - en ren
fornøyelse. Også i New Haven og omegn var arrangementet prikkfritt hva angår
rammen rundt; bespisning, transport, besøk, papirer osv. En føler seg svært
velkommen, vi har etter min mening noe å lære av amerikanernes vertskaps- og
servicestil.
Det var ellers ikke til å unngå at en kom inn på temaet USAs
utenrikspolitikk. Jeg traff ikke én person som støttet president Bush' politikk
overfor Irak. Riktignok var samtalepartnere for meste hyggelige og liberale
bibliotekmennesker og jurister, men likevel. I avisene flommet det over av
kritiske leserinnlegg og helsides annonser med kjendisnavn omkring saken som
åpenbart engasjerer. På den annen side har begivenhetene den 11. september i
fjor (eller "9/11" - "nine-eleven" - som det kalles) satt sine dype spor, noe en kanskje særlig
merker i New York.
Liberale akademiske jurister er en nødvendighetsartikkel. Det er -
ikke minst på vegne av standen - en fornøyelse å høre kritiske foredrag av
dyktige jurister som setter fingeren på ømme punkter i USAs innenriks- (sosial-
og fengselsvesen, klassejustis...) og utenrikspolitikk (Irak, unilateralisme...).
En svært viktig funksjon akademiske jurister har, er å være vaktbikkjer i
forhold til
makt og stat.
Ellers sitter jeg igjen med et sterkt inntrykk av et land hvor individet
hylles. Overalt står minnesmerker over personer - bygninger, parkbenker,
bibliotek har navn etter enkeltpersoner; enkeltpersoners navn står risset inn i
veggene i New York Public Library ("disse har skjenket biblioteket penger...")
osv. Interessant og annerledes.
Formål
International Association of Law
Libraries' formål er "...to promote on a
worldwide, cooperative and nonprofit basis the work of individuals, libraries,
and other institutions and organizations concerned with all aspects of legal
information and to facilitate the use of such information" som det heter i
de i 2002 reviderte statuttenes
art IV.
Aktiviteter
IALLs viktigste aktiviteter består i
Styret

Deler av styret i travelt arbeid
Jeg sitter på andre året i IALLs
styre. Styret møtes ansikt til ansikt kun i for-
og etterkant av de årlige konferansene; forøvrig foregår kommunikasjonen i
hovedsak pr e-post. Styremøtene tok til sammen nesten tre dager; lørdag og
søndag i forkant, fredag i etterkant av konferansen. Anstrengende og lærerikt,
morsomt og spennende med hyggelige og engasjerte styremedlemmer fra ti
forskjellige land.
Fremtidige konferanser
De kommende konferansene vil finne sted i
Cape Town, Sør-Afrika (2003), Helsingfors, Finland (2004) og Firenze,
Italia (2005). Året 2006 er ennå ikke helt i boks, styret arbeider med
saken - vi har flere interessante muligheter.
Halvor
Kongshavn, Ubbjur
Publisert 19. november 2002, lenker gjennomgått
og oppdatert
20. oktober 2003