Utvisning
Utvisning er den strengeste sanksjonsmuligheten utlendingsforvaltningen har mot utlendinger. Hvis du blir utvist, må du forlate Norge. Samtidig mister du muligheten til å kunne reise inn i Norge, og som hovedregel også de øvrige Schengen-land. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ilegges som hovedregel ikke for et kortere tidsrom enn to år.
En utvist person kan etter søknad få adgang til Norge igjen, men som hovedregel ikke tidligere enn to år fra utvisningstidspunktet. Det er Utlendingsdirektoratet som fatter vedtak i utvisningssaker.
Det er flere forhold som kan medføre at du blir utvist fra Norge. Blant annet kan du bli utvist dersom du:
- Har begått en straffbar handling, i Norge eller i utlandet
- Grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven, eller unndrar deg effektuering av et vedtak som innebærer at du skal forlate Norge (for eksempel etter å ha fått avslag på asyl). Ulovlig opphold og ulovlig arbeid er eksempler på overtredelse av utlendingsloven. Det er også en overtredelse av utlendingsloven dersom du gir utlendingsmyndighetene uriktige opplysninger, for eksempel ved å oppgi uriktig identitet eller holde tilbake opplysninger om at du har en annen identitet i ett annet land. Dette gjelder både i forhold til navn, nasjonalitet og alder.
- Vurderes som en risiko for rikets sikkerhet
Hurtigprosedyre ved grov vold
Det er innført en hurtigprosedyre for utvisning på grunn grov vold og vold i nære relasjoner. I slike tilfeller er det politiet som tar stilling til om vilkårene for utvisning er til stede, og om saken faller inn under hurtigprosedyren. Regelverket er det samme i hurtigprosedyren som for saker etter ordinær saksprosedyre, men forskjellen ligger i at forvaltningen har bundet seg til å behandle saken innen visse frister.
Nærmere opplysninger om hurtigprosedyren finner du i UDIs rundskriv RS 2004-022.
- Personer som er født i Norge og siden uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises. Det samme gjelder også personer som har fått norsk statsborgerskap.
- En utlending som har (eller fyller vilkårene for) bosettingstillatelse, kan bare utvises på grunn av mer alvorlige forbrytelser, eller av hensyn til rikets sikkerhet.
- Hvis utvisning blir vurdert som et uforholdsmessig tiltak mot utlendingen eller hans/hennes nærmeste familie, er utvisning ikke aktuelt.
- Utvisning er heller ikke aktuelt hvis utvisningen fører til at utlendingen blir sendt til et land hvor han/hun risikerer å bli utsatt for forfølgelse.
- Utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen har et utvidet vern mot utvisning. Uvisning kan være aktuelt hvis hensynet til offentlig orden og sikkerhet tilsier det. Det er et vilkår at utlendingens personlige forhold innebærer en aktuell og alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Det skal foretas en konkret, individuell vurdering av hver enkelt sak og den trusselen utlendingen representerer.
- En utlending kan også utvises selv om vedkommende ikke oppholder seg i Norge. Dette innebærer at han/hun ikke kan unngå et utvisningsvedtak ved å reise ut av landet før vedtaket blir fattet.
Hvis du har blitt utvist fra Norge, kan du søke om opphevelse av innreiseforbudet selv om innreiseforbudet fortsatt gjelder. Hvorvidt søknaden blir innvilget, vil være en konkret vurdering av din begrunnelse og behov for innreise veid opp mot årsaken til utvisningen.
Utvisningsvedtak kan stilles i bero for personer som antas å være offer for menneskehandel. Dette kalles å få en refleksjonsperiode, og hensikten er at offeret skal kunne få praktisk oppfølgning og hjelp.
Nærmere vilkår for å få refleksjonsperiode fremkommer i UDIs rundskriv RS 2004-019.
I noen tilfeller kan de som utvises fra Norge ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp er i hovedsak advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel.
Ytterligere spørsmål om utvisning?
Sist oppdatert:
09.05.2006
Publisert:
28.08.2003
