Lars Henrik Smedsrud
  Forsker i oseanografi ved Bjerknes Senter for Klimaforskning

Forskningsområde:

Fryseprosesser i råker på Svalbard; Hvordan dannes sjøis i områder som holdes åpne av vind og strømmer om vinteren ? Avhengig av om det er mye omrøring i vannet, lufttemperatur, og snødrift vil det kunne dannes enten et hardt og tynnt islag på noen få centimeter, eller et øvre lag i sjøen hvor det finnes mange løse krystaller - sarr. Dette er viktig å forstå og beskrive i klimamodeller, fordi fluksen av varme ut av vannet mot den kalde lufta over er omtrent 10 ganger større dersom det er åpent vann enn med et solid lag med is. Det første feltarbeidet i prosjektet var i mars 2003 ved Svea.  Neste gang ble ei hytte på Kapp Lee på Edge Øya brukt som base i Storfjorden.  En detaljert beskrivelse av resultatene finnes i en artikkel i "Cold Regions Science and Technology". Motivasjonen for prosjektet er beskrevet i "Hvor fort fryser havet i Arktis", og der finner du også filmen fra feltarbeidet i Storfjorden (16 min, engelske kommentarer, krever god internett forbindelse). Noen av resultatene er oppsumert i en artikkel i på høyden. 

Oppvarming og smelting langs Dronning Mauds Land i Antarktis;  Vannmassene i dypet i Weddell havet har blitt varmet opp mer enn noen annen vannmasse i verdenshavene de siste 25 årene. Denne oppvarmingen er av samme størrelse som oppvarmingen av lufta på hele kloden de siste 100 årene. I en kronikk i Bergens Tidene er dette beskrevet bedre, og i artikkelen dette bygger på beskrives oppvarmingen i detalj. Langs den antarktiske kysten kommer dette varme vannet inn mot de flytende isbreene i dypet og forårsaker smelting. Jeg arbeider med en numerisk modell som beskriver disse prosessene (bilder av isbremmen og noen resultater fra denne modellen finnes her). Mye ny sjøis dannes også i Antarktis. Tilsammen bidrar dette til dannelse av tungt vann som renner ned og fornyer bunnvannet i verdenshavene, og avsmelting av den Antarktiske iskappen. Den globale oppvarmingen kan tenkes å virke inn på begge disse prosessene slik at vannstanden øker, og det blir mindre oksygenrikt vann i dyphavet.

Innfrysing av sedimenter i sjøis; Dette var tema for arbeidet ved min Doktorgrad og området jeg arbeidet med var Karahavet, nord for utløpet av de Russiske elvene Ob og Yenisey, og på sokkelen av Nordishavet. Dengang samarbeidet jeg med endel folk på Norsk Polarinstitutt i Tromsø, og dette var endel av Transport programmet som søkte å beregne hvor stor transporten av forurensning er fra Karahavet til Barentshavet. Mye av isen som fryser i Kara havet driver ut i Barentshavet og Nordatlanteren. Isen vil bringe med seg alle typer forurensing den inneholder til de områder den smelter. Ofte viser dette seg å være områder med store fiskeriressurser også. Mye av motivasjonen for prosjektet lå i nettopp dette faktum; "Hvor havner alle de Russiske miljøgiftene ?" Bilde av sjøis med sediment i Barentshavet

Iskrystaller (Sarr) - fryseprosesser ved høy turbulens; Når sjøvann fryser og det er sterk omrøring i vannet fra vinden eller tidevann dannes Sarr - små iskrystaller som ligner på snøflak. Sarret hvirvles ned i vannet, og bidrar til raskere frysing og større ustkilleling av salt enn ved vanlig isfrysing. Sarr dannes i elver, råker i sjøis, eller under de store flytende isbreene i Antarktis. Bilde av sarr.

Publikasjoner  (sammendrag og fulltekst PDF)

Tidligere adminstrative oppgaver:
Forum for Research into Ice Shelf Processes (FRISP)    nettsider og editor av rapporter 2002-2007
Norwegian Ocean and Climate Project, NOClim  og  Polar Ocean Climate Processes, ProClim   nettsider, rapportering og koordinering

Privat fotoalbum