KJELL STANDALS HJEMMESIDE.

 

[Treffteller]

Innhold

Pågående prosjekter

  1. Vegetoterapi
  2. Dialektikk
  3. Mennesket som natur, ikke som en del av den!
  4. Om det å miste og hva dette gjør med oss.
  5. Kort fremstilling av Reich.
  6. Om skam slik jeg oppfatter den.
  7. Kroppsforståelse
  8. Victor Lindèns Institutt
  9. Psykologibanken
  10. Fødsel og redsel

Tilbake til toppen av siden

Artikler som dekker noen av mine interesseområder.

Område 1
Her er det lagret en artikkel om vegetoterapi som ble skrevet i 1991 av undertegnede.
Område 2
Skam er en uhyre sterk emosjonell tilstand. Her kan du lese litt om hvordan jeg oppfatter skam..
Område 3
Marte Meo er en metode for å studere samhandling mellom omsorgspersoner og barn. Denne artikkelen er skrevet av psykolog Bjørg Mjeldheim

Tilbake til toppen av siden

Biografisk informasjon

Navn på universitet eller høyskole
Utdannet som psykolog ved UiB i 1982. Ble spesialist i klinisk psykologi i 1990.

Navn på universitet eller høyskole
Midlertidig ansatt som universitetslektor II ved UiB.

Erfaring som psykolog

Her kan du hente ned min cv om du vil.

Tilbake til toppen av siden
Spesielle interesseområder.
 
Erkjennelsesfenomener.
Erkjennelsesfenomener synes stadig mer aktuelt innen psykologisk tenkning og praksis. Hvilke kategorier som føret til hvilke innsikter og hvordan dialektisk tenkning kan hjelpe til med å forstå den erkjennelsesmessige prosess bedre. Det er at av mine hovedanliggende i mitt arbeid innen den terapeutiske tilnærmingen til mine pasienter. Det er vel også noe av grunnen til at jeg også tok spesialiteten i klinisk nevropsykologi. Samtidig er det også klart at jeg undre meg over hva som er ervervet gjennom erfaring knyttet til det ontogenetiske (individets) erfaringer, og samspillet med den fyloge- nesiske historien som vi som art, (mennesket) har gjennomlevd.
Sammenhengen mellom psyke og soma.
Jeg har aldri oppfattet psykologien som noe abstrakt løsrevet fra det konkrete. Psykologien er i sitt vesen ytterst konkret. Vi er mennesker av kjøtt og blod, og vår psykologi kan ikke eksistere uten det absolutt konkrete som er vår kropp. Slik sett kan ikke psykologi eksistere uten kropp og derfor er vår kropp vår psykologi. Skillet mellom psyke og soma er derfor totalt meningsløst. For meg innebærer dette at psykologien alltid har det konkrete som sitt utgangspunkt. Det som vi gjennom vår ontogenetiske historie er blitt til, kroppslig sett gjennom våre individuelle erfaringer, er også et vitnesbyrd om vår fylogenetiske utviklingshistorie slik denne nedfeller seg i arten mennesket. Det er derfor jeg kaller min tilnærming til en forståelse av mennesket som levende organisme for en monoistisk tilnærming til problematikken psyke og soma. 
Barns oppvekstvilkår.
For meg er det slik at jeg gjennom min terapeutiske tilnærming, Selvreguleringsbasert og Opplevelsesorientert Vegetoterapi ( SOV), har fått møte mange "barn" som ikke fikk det som skulle til for at de skulle kunne møte verden på en funksjonell og vekstfremmende måte. De har aldri fått veiledning av voksne, de har aldri blitt gitt innsikt i de fenomenene som kunne gitt de en dypere forståelse av egen situasjon. De har aldri fått lov til å utvikle et handlingsreportoar som kunne gitt de muligheten til å forstå konflikter, konfliktenes opphav og bakgrunn, slik at de hadde et redskap for å kunne identifisere og løse disse på en vekstfremmende måte. For meg synes det som om min foreldregenerasjon hadde ett mål for øye: Jo flere som var enige jo mer var de bærere av det sanne. Altså at sannhet var et kvantitativt spørsmål. Jo flere som mente det samme, jo sannere var det de mente. Det kvalitative aspektet ved barns undring, samt deres fantastiske evne til å bryte regler og konvensjoner ble helt oversett eller dypt undertrykket. Nettopp det fenomenet som gjør oss til personer og personligheter, et uvurderlig reservoar for forståelse, ny innsikt og nye vyer ble av min foreldregenerasjon betraktet som umoralsk, avskyelig og skammelig. Det kan se ut som om de handlet etter mottoet: Det som er skal være. Barn må bli som det som er, ikke det de virkelig er! Etter min oppfatning er dette grunnleggende galt! Barn er oss, vi voksne er barn. Hvis vi tillater oss å høre på det barnet som roper til oss, viser oss hva vi flykter fra, gir oss kunnskaper om det dype menneskelige i oss, det naturlige og spontane, det som ikke farer med løgnaktighet i væren, så vil vi virkelig kunne høre at"naturen taler til oss", slik vi engang talte til naturen, og den gjennom oss. Reich beskriver dette vakkert når han forteller om sine pasienter som gråtende fortalte at de igjen opplevde det som de gjorde som barn, de ble:" ett med det levende og det naturlige". Vi trenger dette levende barnet i oss slik at vi gjennom å erkjenne og akseptere dette barnet kan møte oss selv slik vi faktisk er.
Utviklingspsykologi.
Utviklingspsykologi er for meg noe av det mest spennende som jeg kan tenke meg innen psykologien. Det er slik for meg at å forstå og å undre seg over hvorfor vi blir den vi blir, det er for meg noe av livets egentlige gåte. Utviklingspsykologi er en mulig tilnærming til å belyse denne problemstillingen som jeg oppfatter som særdeles fruktbar. Den gir oss tilgang til å nærme oss for å forstå noen av de utrolige mulighetene som naturen har gitt oss som utgangspunkt. Dette kan gi oss redskaper som bedre gjør oss i stand til å komme mennesket nærmere i forståelse og få tilgang til og å kunne lytte til fosteret og det nyfødte mennesket, samt det som skjer i menneskets første leveår. For meg er det slik at det magiske livet som åpenbares når vi slipper taket i det ordinære, er en gevinst som nesten er "ubetalelig". Gjennom denne tilnærmingen har vi etter min mening, større forutsetninger til å kunne gripe de mulighetene vi faktisk har som levende organisme og virkeliggjøre disse inn i den levende verden, slik at vi både gjør denne og oss selv til det samspillende livet.
Evolusjonspsykologi.
Evolusjonspsykologien er ikke fremmed for meg. Jeg vil allikevel i starten reservere meg mot noen stereotyp oppfatning, og heller si at jeg heller i denne retningen og at deler av mitt tankegods hviler på utviklingslæren.
Tilbake til toppen av siden

Kontaktinformasjon

E-postadresse:

kjell.standal@psych.uib.no

 

Web-adresse
http://www.uib.no/people/pklks


Telefon, arbeid
55 34 27 51

Faksnummer
55 34 01 43

Tilbake til toppen av siden

Kommentarer og forslag

Fortell meg hva du synes om denne siden.

Kommentarer:


Fra:


Tilbake til toppen av siden
Her kommer informasjon om opphavsrett.
© Kjell Standal,  16.03.01