Bergensnettverket for kvinner i filosofi har som formål å styrke kvinneandelen innen filosofifaget. Bakgrunnen for opprettelsen av nettverket er at filosofi er et av de mest mannsdominerte fagene ved Universitetet i Bergen. Kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte i fast stilling, utgjør kun 13 %, og også blant studentene (både på bachelor- og master-nivå) og blant stipendiatene er kvinnene i klart mindretall. Erfaring viser at menn har flere uformelle faglig-sosiale fora som kvinner av ulike årsaker kan oppleve seg utestengt fra. En av nettverkets sentrale oppgaver er å arbeide for å øke kvinneandelen på alle nivå, både blant studenter og faglig ansatte. Nettverket arrangerer semestervise seminarrekker, som er åpne for alle interesserte. Det arrangeres også en årlig konferanse for nettverkets medlemmer. Øvrige aktiviteter utarbeides fortløpende.
Program våren 2014
Tidspunkt og sted for alle: 18:15-20:00, rom 218, Sydnesplassen 12/13
NB! Onsdag 23. april (merk dagen):
Stipendiat Ragnhild H. Jordahl: "Kontrafaktiske refleksjoner: Om koblingen mellom deliberasjon, handling og metafysisk mulighet."
Modalitet og modale påstander har tradisjonelt blitt forklart med referanse til såkalte mulige verdener, hvor mulighet og nødvendighet da sees som noe som er henholdsvis sant i minst én og i alle mulige verdener. Det har dog dukket opp en god del problemer tilknyttet disse mulige verdeners metafysiske status. Dette er spørsmål som kan dreie seg om de er reelt eksisterende eller abstrakte størrelser, og om hva slags objekter de er om de regnes som abstrakte. I tillegg har man stilt spørsmål om modalitet de re, dvs. modalitet med henblikk på objekters egenskaper, faktisk forklares på en tilfredsstillende måte innenfor dette rammeverket. Med dette som bakgrunn presenteres en teori om modalitet som ikke trenger å ta mulige verdener som en primær metafysisk størrelse, men som heller søker å forklare det mulige og det nødvendige ut fra objekters faktiske egenskaper (disposisjoner), her i denne verden. En teori som tar dette som utgangspunkt synes også å kunne kaste lys over en del interessante filosofiske problemstillinger, blant annet hvordan man kan forklare at agenter kan sees som å ha, og oppleve å ha, en fri vilje selv i et univers som meget vel kan være deterministisk.
Tidligere seminarer i 2014:
Torsdag 20. februar:
Universitetslektor Ester Camilla Blikstad: "Ubevisste følelser og affektiv nevrovitenskap"
Mange vil mene at det kanskje mest vesentlige av kjennetegnene ved følelser er at de kan føles, altså selve opplevelseskvaliteten. Samtidig finnes det også hendelser hvor f.eks. adferd tilsier at en følelse utspiller seg, men der nettopp den bevisste opplevelsen eller erfaringen uteblir. Kan følelser være ubevisste? Jeg vil se på sider ved debatten om hvorvidt det gir mening å snakke om ubevisste følelser og eventuelt på hvilken måte, ved å trekke veksler på filosofiske analyser samt eksempler og data fra psykologien og nevrovitenskapen. Fokus vil være oppmerksomhetens rolle i emosjonelle prosesser.
Torsdag 27. mars:
Stipendiat Marita Helleland Ådnanes: "Kva er materie, og kva har spørsmål om materie å seia for feministisk tenking?"
I feministisk teori, til liks som i fleire andre fagfelt, har det dei siste åra vore snakk om ei ny-materialistisk vending. Eit sams trekk for dei ulike linjene innanfor vendinga verkar å vera ei oppvurdering av den materielle verda uavhengig av mennesket sitt medvit, og dessutan ein motstand mot antroposentrisme og sosialkonstruktivisme. Denne vendinga står i kontrast til den feministiske tradisjonen som har sett kjønn som forma av, og mogeleg å endra innanfor, kulturelle og språklege strukturar. Eg vil få fram denne kontrasten ved å ta utgangspunkt i Quentin Meillassoux sin spekulative realisme, og i sær kritikken hans av det han kallar korrelasjonisme i filosofien etter Kant. Ein korrelasjonist, hevdar han, vil stå fast i ei insistering på tanken sin manglande evne til nå utafor seg sjølv og koma til verda i seg sjølv. Eg vil drøfta kva Meillassoux sin kritikk inneber for feministisk tenking, men også sjå nærare på kva slags andre tilnærmingar den feministisk-materialistiske linja tilbyr oss.