7. desember 1995
Prosjektgruppen fikk som målsetting å utvikle en informasjonsarkitektur ved UiB som effektivt og kostnadsreduserende kunne utnyttes til interne og eksterne formål. Informasjonsarkitekturen skulle omfatte informasjonsbehovene på alle de administrative og faglige nivåer ved UiB, fra sentraladministrasjonens behov og ned til de enkelte avdelingers behov. Det ble også lagt vekt på at gruppen skulle identifisere målgruppene og legge tilrette en del sentral informasjon for disse.
I løpet av året har prosjektgruppen hatt 13 møter og styringsgruppen har hatt 5 møter. Det har også vært avholdt to heldagsseminarer. Når prosjektgruppen nå legger frem denne evalueringsrapporten ser vi tilbake på et år preget av hektisk aktivitet. For å løse de pålagte oppgaver har det vært gjennomført en rekke uformelle møter med de sentrale avdelingene og alle fakultetene. Den daglige driften av prosjektet har i hovedsak vært utført av prosjektmedarbeideren og sivilarbeideren, godt støttet av prosjektleder. Disse har fortløpende tatt seg av henvendelser fra brukermiljøene og hjulpet til med tilrettelegging av sentral informasjon.
Samarbeid med andre avdelinger
Det er også grunn til å nevne samarbeidet vi har hatt med
IT-avdelingen. I og med at de sentrale tjenerne er driftet av dem har det
vært tvingende nødvendig med et godt samarbeid. Dette har
fungert
svært bra og vi er meget glad for den hjelp og støttet vi
har
fått derfra. Vi håper at dette samarbeidet vil kunne
fortsette
også i 1996.
intern satsing
Vi kunne raskt definere at våre potensielle brukere delte seg i to
hovedkategorier: Interne og eksterne. Prosjektet valgte å
prioritere den
interne målgruppen og mesteparten av det arbeidet vi har gjort har
vært rettet mot denne. Likevel har vi jo laget mange produkter som
kommer
eksterne brukere til gode. Et godt eksempel på det er UiB-magasinet
som
er interessant lesning både for interne og eksterne lesere. Noen
få
produkter er også rettet kun mot eksterne brukere, et godt eksempel
er
den engelsk-språklige informasjonsbrosjyren vi la ut.
Dokumenter vi har publisert:
Den beste måten å se hva vi har gjort er selvsagt å ta
en
titt på den elektroniske informasjons-tjenesten. Men vi kan raskt
nevne
de viktigste produktene her:
Nasjonalt samarbeid
ELIN-prosjektet var den 5/9 vert for et seminar for informasjon- og
www-ansvarlige ved de fire universitetene. Temaet var å utrede
mulighetene for et nærmere samarbeid mellom universitetene
når det
gjaldt presentasjon på www og samordne håndteringen av
aktuelle
problemstillinger. Seminaret var meget nyttig og vi vil fortsette slike
seminarer i begynnelsen av hvert semester. Neste gang blir i
Tromsø,
januar-96. Et eget referat er utarbeidet fra møtet URL:
http:/www.uib.no/elin/sam-sem_ref.html
Kollegiet-behandling
ELIN-prosjektet leverte sin innstilling til behandling i Kollegiet den
2/11.
Dette representerte en milepæl i prosjektet og betydde at mange av
de
ansvarsforhold som tidligere var blitt ivaretatt etter ad-hoc metoden
nå
fikk sin faste forankring i UiB's organisasjon. Det ligger mye arbeid
foran
ELIN-prosjektet med å sette Kollegiets vedtak ut i livet og
få satt
i gang de tiltak som er nødvendige for å oppnå dette.
Frodi
utviklingen innenfor dette feltet går så fort vil vi
også
fortløpende måtte oppdatere disse.
Bruken av tjenesten
Vi har sett en kraftig økning i bruken av disse tjenestene i
løpet av prosjektperioden. Fordi UiB har et 10-talls tjenere og
bruken
av cache-tjenere har blitt mer utbredt, er det vanskelig å finne ut
nøyaktig hvor stor den er. Vi regner med at total-trafikken
nå
nærmer seg 1.000.000 nedlastinger i uken. Dette tallet
representerer
mellom 25.000 og 75.000 personer. Av disse er omkring 20% lokal trafikk,
15%
fra Norge og 65% fra utlandet.
Samarbeid med andre avdelinger/fakulteter
Stort sett har våre henvendelser blitt godt mottatt hos de vi har
vært i kontakt med. Ettersom ELIN-prosjektets arbeidsgruppe kun
består av 1 1/2 person er det lite med konkret hjelp vi har kunnet
tilby.
Stor sett har vi måttet begrense oss til rene
rådgivningstjenester
evt. kombinert med en demostrasjon. Dette har gjort at det har vært
vanskelig å få satt i gang den nødvendige satsing hos
"kunden". Ofte har det også vist seg at nødvendig
programvare ikke
har vært installert på de lokale datamaskinene. Kunnskapen om
Internett og UiB's elektroniske informasjonstjeneste har derfor
vært
minimal. Det er ikke lett å overbevise et fakultet om å satse
100.000,- i lønnsmidler på noe de knapt vet hva er.
Våre
henvendelser gjerne opp med en uttalelse av type: "Vi skal sette i gang -
bare
vi får midler". Og dermed stopper det hele opp før det har
begynt.
Erfaringen viser at vi har gode hovedsider og grunnstruktur, samt at
endel
instituttet og andre med ildsjeler har tatt dette i bruk. Dessverre har
mellomsjiktet, fakultetene, satset alt for lite på dette. Kanskje
er det
nettopp her de organisatoriske gevinstene hadde vært
størst.
Omlegging av rutiner
Noe av det vanskeligste ved ELIN-prosjektets arbeid har vært
å
få lagt om arbeidsrutinene til andre. Når f.eks.
telefonkatalogen
skal oppdateres en gang pr mnd. betyr det at personalavdelingen må
oppdatere alle endringer 6 ganger pr. semester mot bare en tidligere.
Dette
krever selvsagt ekstra ressurser, og det er derfor veldig vanskelig
å
få slike endringer gjennomført. Ofte er også en
betydelig
andel opplæring og egeninnsats nødvendig for at systemet
skal
fungere. Opplæring og hjelp til utviklingsarbeid er oppgaver som
ELIN-prosjektet ikke har kunnet påta seg selv om vi absolutt ser
behovet.
Samarbeidet med IT-avd. og UB
ELIN-prosjektet har hatt et nært samarbeid med IT-avdelingen
gjennom hele
prosjektperioden. Dette har vært helt nødvendig for å
sikre
fremdriften i prosjektet. Ikke bare drifter IT-avdelingen tjenermaskinene
og
nettverket, de sitter også på verdifull kompetanse og har et
brukerstøttesenter hvor det har vært veldig greit å
henvise
problemer av teknisk art. Når det gjelder UB har ikke samarbeidet
vært på langt nær så intimt. Ser vi tilbake
på
året som er gått tror jeg nok både ELIN-prosjektet og
UB
hadde kommet lengre ved et tettere samarbeid.
Vi har derfor konsentrert oss om å lage selve grunnstrukturen i systemet. Vi så det også som viktig å få gjort de mest sentrale informasjonskildene ved UiB tilgjengelig. Det elektroniske informasjonssystemet fremstår i dag som et nyttig verktøy helt på høyde med det som finnes ved de andre universitetene. Tilbakemeldingen fra brukerne våre har også bekreftet dette - den har vært entydig positiv.
Det er imidlertid også klart at det fortsatt gjenstår en del før vi kan si å ha et fullverdig produkt. Informasjonssystemet er ikke i stand til å 'stå på egne ben' og mye arbeid gjenstår med videreutvikling og kompetanseoppbygging i brukermiljøene. Derfor ser vi det som helt nødvendig at ELIN-prosjektet blir forlenget.
Liste over deltagere:
For å sikre prosjektet best mulig beslutningsgrunnlag ble det etablert en bredt sammensatt prosjektgruppe på 6 personer hvorav en leder og en deltidsansatt medarbeider. Denne gruppen ofte (ca. hver 3. uke) for å komme med innspill og oppfølginger. Det er også opprettet en utvidet prosjekt-gruppe. Her er ytterligere 4 personer hentet inn fra mijøer med relasjon til dette.
Disse har vært med i ELIN-prosjektet:
Prosjektleder
Prosjektmedarbeider
Sivilarbeider
Styringsgruppen
Prosjektgruppen: