Vedlegg 2 - Generelt om Verdensveven

Generell funksjonalitet
Verdensveven (Word Wide Web) er den mest populære tjenesten på Internett. Den er enkel å bruke, den er uavhengig av maskin- og programplatform og den kan integrere både tekst, lyd, bilde og video (multimedia). Verdensveven er inne i en rivende utvikling, med en rask utvikling av nye verktøy for utvikling av vevapplikasjoner og vedlikehold av vevinnhold.

Det er enkelt å publisere på web og svært mange gjør det. Skal man imidlertid etablere mer omfattende samlinger eller avanserte tjenester krever dette både planlegging og utviklingsarbeid.

Intranett
Stadig flere virksomheter tar i bruk teknologien fra Internett til å etablere interne «internett» i bedriftene, såkalte intranett. Teknologien er grundig testet ut på Internett og man kan benytte de samme programmene til å aksessere interne ressurser som man allerede benytter mot Internett. I intranett kan man legge ut informasjon som kun er beregnet på ansatte i egen virksomhet. Dette stiller nye krav til kontroll med tilgang til data.

Ekstranett
Dette er en utvidelse av eget intranett til å gi utvalgte brukere utenfor egen organisasjon tilgang til Intranett via Internett, ofte kunder og leverandører. Det kan også være en sammen knytting via internett av intranett til annen virksomhet som man samarbeider med.

Sikkerhet
Det finnes en rekke mekanismer for sikring av kommunikasjon og adgang til data på Internett. Bygger man opp et intranett må man for alt materiale man legger ut ta stilling til hvem som skal ha adgang til dette og kravet til sikring av materialet. Man må vurdere de tekniske løsningene opp mot de faktiske krav man har til sikring. Det vil være naturlig å starte med å legge ut materiale med enkle krav til sikring.

Veven som intern informasjonsspreder
Veven er spesielt godt egnet til informasjonsspredning. Jfr med papir har den bl.a. følgende fordeler:

Grader av vevfunksjonalitet
Det er ulike muligheter for bruk av data på veven. Allerede i dag er vevteknologien i ferd med å bli en dynamisk tjeneste der en gjør bruk av ulike protokoller. Alt tyder derfor på at fremtidens applikasjonsutvikling vil bevege seg bort fra den tradisjonelle klient/tjener-teknologien. Her vil vi imidlertid begrense oss til å klassifisere bruken av vevteknologi i følgende nivå:

1. «Vanlige» vev-sider med tekst, grafikk og bilder
2. Ferdig redigert tekst og grafikk som lastes ned og leses etterpå
3. Sider med felt (skjema) som fylles ut og der den utfylte teksten behandles sentralt
4. Søk i databaser via veven
5. Direkte oppdatering av databaser via veven (som 3, men med autentisering av brukeren og garanti av korrekt innhold).

ad 1) Dette er sider ferdig kodet direkte i HTML. For vanlige dokumenter blir dette ofte blir en elektronisk kopi av et originaldokument og må skapes og vedlikeholdes separat, med det ekstraarbeid det kan medføre.

ad 2 ) Det mest nærliggende eksemplet på dette, er å bruke Adobe Acrobat til å lage en fil av et dokument. Filen kan lages av en utskriftsfil som blir sendt til en laserskriver. Den som skal lese dokumentet kan bruke veven til å hente filen ned på sin egen harddisk, og bruke «Acrobat Reader» eller vev-programmet til å lese eller skrive ut dokumentet. Acrobat Reader er et gratisprogram, og er tilgjengelig for alle maskinplattformer.

Å lage en såkalt Acrobat-fil (eller PDF-fil) av et dokument er vanligvis enklere enn å kode det i HTML for veven.

Det kan være tre tilfeller der det er mer formålstjenelig å lagre og overføre tekst på denne måten:

a)  For ferdig redigert faglitteratur, brukerhåndbøker og annen tekst som er mest naturlig å lese i papirform, eller der layout og grafikk er vanskelig å reprodusere på vev-sider.
b)  For studenter og andre som nytter oppringte linjer, og ønsker å minimalisere tellerskittene. En vil da kunne hente ned informasjonen raskt, og sitte og lese den uten å være oppkoblet.
c) Dersom en skal legge inn skjema på nettet som brukerne kan skrive ut på sin egen skriver før de fyller det ut og eventuelt skriver under, er Acrobat godt egnet.

Når det gjelder punkt 2 kan man også tenke seg at et word-dokument lastes ned via internett, og at et program startes automatisk for å lese filen (Microsoft leverer gratis program for å lese word filer, for de som ikke har word tekstbehandling). En fordel med dette er at man slipper å konvertere word-dokumenter til HTML, men kan nytte originalen. Man unngår også å miste informasjon, som ikke enkelt lar seg overføre til HTML (f. eks. formler, spesialtegn). En ulempe med en slik løsning er at det krever at den enkelte har program for å lese word-filer og at man standardiserer på word- filformat.
 
Ad 3) Skjema utfylling via veven
Dette kan bl.a. brukes for ulike former for registrering. Dersom det skal benyttes til skjema som normalt kreve underskrift vil en eller annen form for autentisering være nødvendig.
(å legge de ulike skjemaformularene ut på veven til lokal utskrift og utfylling med retur via papir vil kunne være et første steg)

ad 4) Søk i databaser
Veven gir mulighet for en enkel adgang til databaser og dette bør være den foretrukne løsningen for de som kun trenger søke i basene. Vi bør ta sikte på å gi søkemulighet via veven til flest mulig av våre baser. UB satser på at alle egne kataloger og alle baser UB abonnerer på skal kunne søkes i via veven.
Det må avklares hvem som skal kunne søke på hvilke opplysninger i de ulike basene og dette må innarbeides i sikkerhetsopplegget. Dersom det er opplysninger i basene som har spesielle krav til beskyttelse så kan man om nødvendig stenge akkurat disse opplysningene for søk via veven.

ad 5) Oppdatering av database via veven
Dette vil kunne gi et enklere grensesnitt mot basene for de som skal vedlikeholde dataene. Dette stiller imidlertid ytterligere krav til sikkerhet og autentisering jfr med søking.