2.1.2002
SFF: Den europeiske kulturarven
– For å få en forståelse av den europeiske identiteten trengs det kunnskap om Europa i middelalderen. Det sier historieprofessor Sverre Bagge, som i disse dager skriver søknad til andre runde i konkurransen om bli Senter for fremragende forskning.
Av Anette W. Petersen
Senteret, som skal ledes av professor Bagge, vil bli kalt «Europeanization of Europe» eller «The Formation of Western Christendom». Der vil de foreta sammenlignende studier av senter-periferi i Skandinavia og Øst-Europa.
– Det Europa vi kjenner i dag, ble i store trekk til i middelalderen. Det var da den vestlige kristenhet ble utvidet mot nord og øst og grensene ble trukket opp mot den østlige, ortodokse kristenhet med sentrum i Russland, forteller Bagge.
– Over hele området kan vi vandre i gamle byer som ligner hverandre i store trekk, men som er forskjellige fra dem vi finner i de ortodokse og muslimske naboområdene. Og over hele området ble latin kirkespråket og de lærdes språk. Skolegutter strevde med å lære latin til langt inn i det 20. århundre – noen steder gjør de det fremdeles.
Europeisering av Skandinavia og Øst-EuropaDe to områdene som ble europeisert i middelalderen, Skandinavia og Øst-Europa, oppfattes i dag som grunnleggende forskjellige; det første egalitært og demokratisk, et foregangsområde for velferdsstaten, det andre føydalt og aristokratisk helt frem til 1945, da området ble en del av den kommunistiske blokken.
– I middelalderen er likhetene mer slående enn forskjellene. Men ingen har egentlig undersøkt dette skikkelig, sier professor Sverre Bagge.
– Her ligger en stor utfordring som vi ønsker å ta opp. Dermed kan vi også koble oss til debatten om Europas egenart i forhold til resten av verden. Hva var likt og hva var annerledes innenfor Europa i middelalderen?
Noe av det mest karakteristiske med Europa i forhold til de andre førindustrielle kulturene, er oppdelingen i enkeltstater innenfor en større kulturell enhet. Det har vært vanlig å mene at konkurransen mellom disse enkeltstatene skapte en dynamikk som er en viktig del av forklaringen på Europas og den vestlige verdens dominerende stilling i de siste par århundrene.
– Den europeiske periferi i middelalderen gir en særlig klar illustrasjon av dette poenget: De nye områdene ble innlemmet i kristenheten, ikke som deler av et stort imperium, men som selvstendige kongedømmer. Hvorfor skjedde dette? Og hvordan ble de nye impulsene fra vest og sør mottatt og endret i møtet med den lokale kulturen? Det er noen av de spørsmålene vi ønsker å få svar på, forteller Bagge.
Åpner nye dørerv– I motsetning til en del andre fagmiljø er det ikke mye penger å hente for oss i oppdragsforskning eller statlige fond. Man står ikke akkurat i kø for å få utredet middelalderen. Så vi kan få utrettet veldig mye med tilskuddene man får som Senter for fremragende forskning, innrømmer historieprofessoren.
– Når man i dag snakker om Europa generelt, så er det stort sett med utgangspunkt i England, Tyskland og Frankrike. I Norge har vi interessante kilder og tradisjoner, som kan gi et annet perspektiv, da vi behandler hele Europa som helhet og tar hensyn til Skandinavia og Øst-Europa.
Behov for nye tilnærmingerStudiene skal i stor grad baseres på skriftlig materiale. Mer enn de fleste andre disipliner innen humaniora, er middelalderforskning «teknisk» vanskelig ved at det krever kjennskap til språk som latin, gammelnorsk og gammelfransk.
– Det er et problem i dag at få studenter har bakgrunn i språkene, så det vil bli viktig for senteret å utdanne folk som kan tilegne seg språk.
De «tekniske» språkkravene har ofte overskygget behovet for nye tilnærminger, som er basert på moderne samfunns- og litteraturteori. Som Senter for fremragende forskning vil de derfor samarbeide med lingvister, litteraturvitere og samfunnsvitere.
– Vi kommer til å trekke inn arkeologi og kunsthistorie og eksperter fra andre land, særlig eksperter på Øst-Europa.
Sverre Bagge mener at et SFF-senter i middelalderhistorie vil være stimulerende for fagmiljøene.
– Det blir en overrislingseffekt i form av internasjonale gjesteforskere og gjesteforskerkurs. Vi vil trekke til oss stipendiater og forsøke utdanne folk til forskjellige typer arbeid innenfor historie. Dermed kan vi gi verdifulle bidrag både nasjonalt og internasjonalt, sier historieprofessoren.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
