3.4.2002
Gjør klar for Forskningsdagene
I fjor var det strålende vær og fullt av folk som ville realisere kjemikeren i seg eller høre om alt fra det urolige hjertet til DNA på børs. I år følges suksessen opp. Siste uken i september er det klart for Forskningsdagene igjen.
Av Mia Kolbjørnsen
– Det er nå tre år siden første gang en rekke forskningsmiljøer i Bergen gikk sammen om å få til et løft på Forskningsdagene. Resultatet er blitt et unikt samarbeid, forteller Margareth Barndon, informasjonskonsulent ved UiBs informasjonsavdeling og prosjektleder for Forskningsdagene i Bergen.
I fjor ble Forskningsdagene i Bergen innledet med 21 interaktive miniforedrag og 30 forskningsstasjoner på Zachariasbryggen, der folk kunne gjøre alt fra å se gener med det blotte øyet til å prøve datasimulering.
– Det var veldig mange gode prosjekter. Blant annet fikk vi til flere samarbeid mellom forskere og ulike skoleklasser, som var med og laget sine egne miniforskningsprosjekt, sier Barndon, som mener utfordringen til forskeren er å popularisere stoffet mer og gjøre det mer alment tilgjengelig.
– Det er blitt gradvis større forståelse blant forskerne for dette, og det finnes mange veldig gode formidlere i de ulike miljøene. Det er økende interesse for å få forskningen ut til folket, både for å vise dem bredden i det som foregår og at forskningen faktisk brukes til noe, sier hun.
Viktig for UiB– Det er viktig både for forskningen og for UiB at det vi driver med viser igjen i byen, at vi klarer å presentere oss på en måte som virker interessevekkende og spennende for unge folk, sier viserektor for utdanning ved UiB, professor Leiv K. Sydnes, som synes noe av det de klarte å få til nede på Zachariasbryggen var å gjøre forskningen levende og nær.
– Dette med å bli flinkere til å formidle forskning er noe man må jobbe med hele året, men det forhindrer ikke at det er utmerket med en slik hurrauke for forskningen, sier professoren, som selv var tilstede med en kjemilab på arrangementet i fjor.
– Vi laget blant annet slim. Det slo voldsomt an. Det var reneste slimfabrikken der nede, ler han.
Spennende utfordringOgså andre forskere har god erfaring med å delta på Forskningsdagene.
– Det var veldig artig å være med, synes Kari Schrøder Hansen, overlege ved Akutt Mottak, Haukeland Sykehus, som i fjor samarbeidet med en 9. klasse på Slåtthaug skole om prosjektet "Riv ruskende rask", som handlet om skader og sikkerhetsutstyr for myke, rullende trafikanter.
– Det var litt arbeid også, men det ble veldig vellykket. Elevene gjorde en kjempejobb og stilte veldig opp, sier Hansen, som definitift anbefaler andre forskere å være med på årets arrangement.
– Det er en utfordring å gjøre det vi holder på med tilgjengelig for publikum, sier hun.
Vitenskapen - virkelighetens teknologi?Forskningsdagene i Bergen 2001 ble en suksess med stor publikumsoppslutning og oppmerksomhet i media.
– Vi har prøvd hvert år å ha en slags rød tråd i programmet, som samtidig er så vid at alle miljøer kan definere seg inn.
I fjor var den røde tråden uro. I år vil Forskningsdagene i Bergen søke å ta temperaturen på tiden vi lever i og stille en samtidsdiagnose.
– Norge 2002 - mer virkelig enn din nærmeste reality-serie, sier Margareth Barndon.
– Vitenskapen skal både beskrive, fortolke, forstå og i noen tilfeller forandre virkeligheten. Vi ønsker at Forskningsdagene skal sette virkeligheten rundt oss på dagsorden. Tema vi ønsker å utforske kan være alt fra at vi får flere og flere millionærer i dette landet, samtidig som kommune-Norge blir mer og mer utarmet, til at vi kjøper kokebøker og er mer og mer opptatt av mat, uten at det fører til at så mange egentlig spiser så veldig annerledes, sier prosjektlederen, som sammen med sine gode samarbeidspartnere akkurat er er i gang med å planlegge årets program.
– Vi blir glade for innspill, avslutter hun.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
