3.6.2003
Abelprisens premiere
Den internasjonale Abelprisen ble tirsdag delt ut for aller første gang. Den franske matematikeren Jean-Pierre Serre fikk prisen, som er på seks millioner kroner.
Av Silje Gripsrud
Abelprisen ble delt ut av H.M. Kong Harald under en høytidelig seremoni i Aulaen. Den første vinneren, franske Jean-Pierre Serre (77), var tidligere på dagen i audiens på Slottet.
Serre er en av de nålevende gigantene i matematikken, og han fikk Abelprisen for sine bidrag til moderne matematikk innenfor tre felt: Topologi, algebraisk geometri og tallteori.
– Abel er et adjektiv for oss, sa Serre tidligere på dagen – og forklarte slik hvor ettertrykkelig den unge døde norske matematikeren Niels Henrik Abel har satt sine avtrykk i matematikken.
Syv-åtte år gammel berget Serre seg unna mobbingen fra eldre barn i Nimes ved å gjøre matematikkleksene deres. Senere oppdaget han kjemi- og matematikkbøkene til foreldrene, som begge var farmasøyter. Men ikke før han var 19 år gammel skjønte han at det gikk an å leve av matematikken. Da var det ingen vei tilbake.
– Jeg valgte matematikk fordi man her finner absolutte sannheter. Det var helt uimotståelig. Nysgjerrigheten drev meg, sa Serre.
Kong Oscar II og NobelIdeen om en Abelpris ble første gang lansert for over hundre år siden. Den gang var det matematikeren Sophus Lie som hadde store vyer, og fikk den felles norsk-svenske Kong Oscar II til å gå inn for ideen. Men Sophus Lie døde, og så kom unionsoppløsningen i 1905 i veien. Planen om en Ablepris gikk i glemmeboken.
Et nytt initiativ ble tatt av en gruppe matematikere på Universitetet i Oslo for tre år siden. Stortinget bevilget 200 millioner kroner til et «Abel-fond» i 2001. Nå var tiden endelig kommet for Abelprisen.
Abelprisen tar mål av seg til å være selve «Nobelprisen» i matematikk. Den skal deles ut hvert år i Oslo. Dynamitt-kongen Alfred Nobel innstiftet av ukjente årsaker aldri noen Nobelpris i matematikk, men det skal altså Abelprisen bøte på nå. Abelprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi. Prisen er også av solid og «Nobel» størrelse: Seks millioner kroner.
En tung, internasjonalt sammensatt jury har vurdert kandidatene, og de fant i år frem til den aller første vinneren, Jean-Pierre Serre.
NattevåkerenJean-Pierre Serre har ofte jobbet med sine matematiske problemer om natten, i halv-søvne. «Da må jeg ikke skrive ned noenting, det styrker konsentrasjonsevnen – og gjør det enklere å bytte emne», uttalte Serre i et intervju for noen år siden.
Denne evnen til å finne overraskende broer mellom tidligere adskilte områder i matematikken har særpreget Serres teoretiske arbeider. Han har vært opptatt av den «rene» matematikkens verden – og har helt overlatt til andre å finne anvendelser for den.
– Men jeg må tilstå at jeg synes det er morsomt når min matematikk kommer til anvendelse inne i mobiltelefoner, humrer Serre.
Jean-Pierre Serre ble utnevnt til professor i matematikke ved Collège de France bare 30 år gammel, den mest prestisjetunge forskerstillingen i Frankrike. Han er i dag professor emeritus samme sted. Han har fått en rekke æresbevisninger tidligere, men tildelingen av Abelprisen kroner et stort livsverk.
Abelprisen har fått sitt navn etter den norske matematikkgeniet Niels Henrik Abel. Han ble født i 1802 og døde av tuberkolose i 1829, før han var fylt 27 år. Abels arbeide med femtegradsligningen, uendelige rekker, elliptiske funksjoner og det såkalte addisjonsteoremet sikret ham en varig internasjonal posisjon som banebrytende matematikere. Matematikere i vår tid refererer ofte til Abel.
Kilde: Abelprisen
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
