6.9.2001
Fett med fysikk
For første gang på lenge har interessen for fysikk økt blant nye realfagsstudenter ved UiB. Noe av forklaringen er sannsynligvis å finne i førsteamanuensis Egil Fetts evne til å vekke interesse for faget.
Av Hilde Bøyum
Gjennom skolebesøkene i regi av Studiestart Bergen, har Fett med glødende engasjement presentert fysikkfaget ved UiB for elever i videregående skoler på Vestlandet.
– Å møte elever i videregående skole er veldig positivt, og veldig forskjellig fra gang til gang. Det er virkelig verdt den tiden det tar, sier Fett.
Han brenner for å rekruttere flere til fysikkfaget, men var i utgangspunktet litt skeptisk til opplegget med skolebesøk.
– Jeg trodde ærlig talt ikke at disse skolebesøkene ville ha noen særlig effekt. Derfor er jeg så positivt overrasket over den responsen vi har fått, sier han.
I ettertid har flere elever gitt uttrykk for at de har bestemt seg for å ta fysikk etter å ha hatt Egil Fett på besøk.
Relevant for miljøspørsmålNår Fett forteller om fysikk, presenterer han faget både som en yrkesutdanning og som et erkjennelsesfag. Men til tross for en liten oppsving nå, sliter fysikkfaget generelt med rekrutteringen.
– Mange opplever et gap mellom den virkeligheten man lærer om i naturfagene og dagliglivet. Det bør nok være en tydeligere forbindelse mellom teori og virkelighet i pensum, sier Fett.
På skolebesøkene viser han blant annet hvordan fysikk er relevant for miljøspørsmål.
– Fysikken danner et relieff for mange politiske beslutninger. Vi er stort sett enige om målene, men når det gjelder tiltakene, blir det tatt mange belsutninger som ikke er godt nok vitenskapelig fundert, sier Fett.
Han går gjerne utradisjonelle veier for å fremme faget sitt.
– Vi har nå søkt kontakt med Bellona for å formidle fysikkfaget gjennom dem. De har ofte et veldig godt og vitenskapelig grunnlag for sine aksjoner, selv om mange mener aksjonsformen er for radikal, påpeker Fett.
Vil ha «elitefysikere»Fett oppfordrer også elevene til å begynne med fysikk som hobby. Han koordinerer nå et nystartet fritidsprosjekt for unge mennesker med interesse for fysikk, og bruker idrettsbevegelsen som forbilde og metafor. Som idrettsbevegelsen står til gymnastikkundervisningen, skal fritidsprosjektet i fysikk stå til fysikkundervisningen i skolen.
– I skolesammenheng er likhetsidealet fullstendig dominerende. Det er ikke politisk korrekt å skille seg ut som spesielt god i skolen. Det eneste området i Norge vi får lov til å si at det er gøy å være god, er i idretten. I idretten er det lov å snakke om elite, et ord som er tabu i alle andre fagområder, sier han.
Dette fenomenet vil Fett nå få bukt med.
– Fritidsprosjektet skal gå over tre skoleår. Nå i høst rekrutterer vi og samler inn søknader. Til våren skal vi ha fem samlinger på lørdager. Lærerne vil være pensjonerte fysikklærere, forskere fra ulike forskningsinstitusjoner og forskningsjournalister. Disse skal gjøre framstillinger av ulike temaer innen fysikken med utgangspunkt i de unges interesser. Vi skal gjøre det populært men likevel ha et høyt nivå.
– I løpet av semesteret skal elevene velge en individuell særoppgave som de skal presentere på en sommerleir. Dette blir på en måte generalprøven på den offentlige presentasjonen av oppgavene som de skal gjøre senere. I løpet av det 2. og 3. året skal de skrive særoppgaver som de skal presentere på for eksempel Vitensenteret, over internett eller for andre skoler. På den måten får også elevene pedagogisk trening, sier Fett.
Han mener Fysisk institutt vil få mye igjen for å koordinere et slikt prosjekt.
– Kontakten med de unge vil fortelle oss noe om hvilket pensum vi skal legge opp og hvordan vi skal få de unge til å bli interessert i fysikk, sier han.
Det er 30 elever som får plass på fritidsprosjektet i første omgang, og Fett håper spesielt det er mange jenter som søker.
– Hvis vi får flere søkere enn det er plasser til, vil vi forsøke å huke tak i trendsetterne fordelt på 10 til 15 skoler. Disse er som elitidrettsutøvere - de skaper rekruttering i bredden, sier han.
De to første årene vil prosjektet være sentrert i Bergen, men kan utvides senere.
Mangel på lærereFett er ikke bare bekymret for tilstrømningen av nye studenter, han er også bekymret for mangelen på realfagslærere i skolen.
– I løpet av de neste 15 årene vil skolen tømmes for realfagslærere. Vi må sette alle kluter inn på å rekruttere flere lærere. De som tar fysikk på universitetet i dag, velger alt annet enn læreryrket. Kan samfunnet drive kvalitetsundervisning i realfag med 1/3 av de lærerne vi har i dag? spør Fett.
Han påpeker at problemet med rekruttering til naturfagene starter veldig tidlig.
– Vi må få flere til å velge fordypningsemne i matematikk og fysikk på videregående skole. Det er der problemet starter, sier han.
For å rekruttere flere lærere, har instituttet opprettet et nytt undervisningsrettet hovedfag i fysikk. Dette foregår gjennom internasjonale samarbeid, og er i stor grad rettet inn mot fjernundervisningsstudium.
– Vi har gode kontakter med afrikanske miljøer som har det samme problemet som oss, sier Fett, som har lang erfaring fra undervisning i flere afrikanske land.
Han lover at det nye hovedfagsopplegget er klart så snart det melder seg interesserte studenter.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
