|
|
|
 |
|
6.12.2001
UiB får god karakter i eksternevaluering
Evalueringsrapporten fra Norgesnettrådet er nå klar. Universitetet i Bergen fremstår som en forskningsinsitusjon på høyt europeisk nivå heter det i rapporten , som også peker på områder som kan forbedres.
Av Hilde Kvalvaag Bang
Evalueringen av Universitetet i Bergen er gjennomført av en nordisk komité bestående av fem personer fra universitets- og samfunnsliv. Komiteen har ledet av prorektor ved Københavns Universitet, Joan Conrad. I 1999 ble det gjennomført en tilsvarende evaluering av Universitetet i Tromsø. I løpet av 2002 vil også Universitetet i Oslo og NTNU bli evaluert.
Prorektor Sigmund Grønmo ved UiB ledet arbeidet med den interne evalueringen som dannet grunnlaget for den eksterne evalueringen. Han mener Norgesnettrådets evaluering kan styrke UiBs selvtillit som institusjon.
– Den eksterne rapporten gir i hovedsak et klart positivt bilde av UiB, noe som selvsagt er gledelig. I store trekk er det samsvar mellom vår interne evaluering og denne eksterne rapporten. Komiteen kommer med en rekke anbefalinger og konklusjoner jeg er enig i. Dette skal vi nå gjennomgå systematisk, sier Grønmo som mener det er viktig å understreke at noen av de forholdene komiteen påpeker er det opp til UiB å gjøre noe med. Mens noe er avhengig av universitetets rammevilkår, som f.eks. ressursgrunnlaget. Han nevner førstesemesterreformen som et konkret eksempel på noe det kan arbeides videre med.
Passivt universitetFølgende punkter mener den eksterne komiteen er de viktigste å forbedre: Bergen Museum bør bedre ivaretaes. Det bør initieres ny innsats på feltet forskningsformidling. Man må ta innover seg at ulike samfunnsaktører opplever universitetet som passivt og lite omstillingsdyktig. I tillegg står universitetet overfor en utfordring i å ta vare på studenter på lavere grads nivå.
Rektor Kirsti Koch Christensen mener at når det gjelder noen av stedene der Universitetet i Bergen har et forbedringspotensiale, hadde hun håpet å få mer konkrete råd.
– Nå må vi gå inn og se på de kritiske punktene og vurdere hva vi i første omgang synes er viktig å få gjort noe med. Rapporten skal i alle fall brukes, lover Koch Christensen. På et stormøte på Solstrand 17.januar skal man drøfte nærmere innholdet i rapporten, og hvordan den best kan følges opp.
Blant komiteens vurderinger av UiB kan det nevnes at den er positiv til at UiB har etablert eget prorektorat for utdanning. Komiteen tror Kollegiets betydning og inflytelse vil øke, og mener det er viktig å unngå en for sterk detaljstyring. Når det gjelder insituttstyrerrollen, foreslår den eksterne komiteen at man åpner opp for utprøving både av valgt og tilsatt ledelse.
Odontologi og medisin foreslåes slått sammen til et fakultet. Videre bør det satses mer på kompetanseheving hos teknisk-administrativt tilsatte. Det må satses mer på førstelinjetjenesten i forhold til studentene, og bibliotekene bør integreres tettere med de faglige enhetene.
Videre heter det at inntrykket av at UiB holder høyt europeisk nivå styrkes av at ni forskningsprosjekter har kommet videre i den nasjonale utvelgelsen av sentre for fremragende forskning. At UiB har satset på marin forskning og utviklingsforskning betegnes som kloke valg. UiB får også skryt for å være oppmerksom på utfordringer knyttet til "morgendagens universitet", og har i særlig grad lykkes med dette gjennom oppdragsvirksomhet som har gitt insititusjonen et bredere og mer mangfoldig finansieringsgrunnlag.
Tilbakeviser for smal internevalueringI rapporten får UiB skryt for å ha lagt ned mye og godt arbeid i sin selvevaluering, som dog blir betegnet som mer "innsiktsfull" enn "selvkritisk". Det hadde også vært ønskelig med en bredere forankret evalueringsprosess, sier den eksterne komiteen. Og den stiller spørsmålet om Universitetet i Bergen i tilstrekkelig grad har utnyttet denne muligheten til bred intern debatt og engasjement.
Rektor Kirsti Koch Christensen sier hun forstår innsigelsen om at internrapporten ikke i tilstrekkelig grad er selvkritisk.
– Vi har nok beskrevet hvordan tingene er, heller enn hvordan vi skulle ønske at de var, sier Christensen . Hun mener derimot at påstanden om for smal deltakelse i internevalueringen kan diskuteres.
– Det ville vært svært arbeidskrevende å gå enda bredere ut. Det er et spørsmål om ressurser hvor mange man kan involvere i et slikt arbeid, mener Christensen.
Prorektor Sigmund Grønmo som har ledet arbeidet med internrapporten, mener at arbeidet har vært nokså omfattende, og at det ikke blir helt treffende å kritisere det for å være "smalt".
- Jeg tror den eksterne komiteen overdriver problemet. Vi har hatt mengder av gruppeintervjuer og enkeltintervjuer, vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle styrere og et stort utvalg av studenter. Vi har har hatt informasjonsmøter og egen hjemmeside. I denne prosessen var vi opptatt av at vi ikke skulle legge et løp som var unødvendig belastende, og jeg mener vi har oppnådd den bredde som var realistisk, sier Grønmo.
I rapporten går det frem at noen miljøer ved universitetet, Bergen Museum og Universitetsbiblioteket mente de i for liten grad kjente seg igjen i analysene og vurderingene og at de ikke var tilgodesett i tilstrekkelig grad i selvevalueringsprosessen.
Noen detaljer fra rapportenBlant komiteens vurderinger av UiB kan det nevnes at den er positiv til at UiB har etablert eget prorektorat for utdanning. Komiteen tror Kollegiets betydning og inflytelse vil øke, og mener det er viktig å unngå en for sterk detaljstyring. Når det gjelder insituttstyrerrollen, foreslår den eksterne komiteen at man åpner opp for utprøving både av valgt og tilsatt ledelse.
Odontologi og medisin foreslåes slått sammen til et fakultet. Videre bør det satses mer på kompetanseheving hos teknisk-administrativt tilsatte. Det må satses mer på førstelinjetjenesten i forhold til studentene, og bibliotekene bør integreres tettere med de faglige enhetene.
Videre heter det at inntrykket av at UiB holder høyt europeisk nivå styrkes av at ni forskningsprosjekter har kommet videre i den nasjonale utvelgelsen av sentre for fremragende forskning. At UiB har satset på marin forskning og utviklingsforskning betegnes som kloke valg. UiB får også skryt for å være oppmerksom på utfordringer knyttet til "morgendagens universitet", og har i særlig grad lykkes med dette gjennom oppdragsvirksomhet som har gitt insititusjonen et bredere og mer mangfoldig finansieringsgrunnlag.
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
