9.11.2001
Gamle kart digitaliseres
De museale samlingene på Universitetsbiblioteket (UB) skal være tilgjengelige for et stort publikum, samtidig som de verdifulle og ofte skjøre originalene bør spares for slitasje. Problemet for gamle kart kan løses ved å ta i bruk ny teknologi, og på UB er man i gang med et forprosjekt.
Av Tine Rude
Kartene er over hundre år gamle og finnes ofte bare i ett eksemplar. De ligger i lukkede samlinger på grunn av faren for slitasje, og er ikke tilgjengelige for utlån. Men nå er et utvalg på 12 verdifulle og etterspurte kart avfotografert, digitalisert og katalogisert, slik at de er tilgjengelig på Internett. Dermed kan de brukes om og om igjen av brukere over hele verden, mens originalene ligger trygt og godt uten fare for slitasje. De digitale kart er registrert i BIBSYS - universitets- og fagbibliotekenes felleskatalog.
– Prosjektgruppen mener at kart egner seg spesielt godt for presentasjon på skjerm. Betrakteren får mulighet til å få øye på små detaljer som for eksempel stedsnavn. Den tekniske løsningen gjør det mulig ved enkle tastetrykk å velge utsnitt og forstørre dette mange ganger. Det er enkelt å laste ned og lagre bildet - for eksempel til bruk som illustrasjon. I fremtiden vil ny teknologi også gi mulighet for optisk gjenkjenning og indeksering av stedsnavn som kan være skrevet inn for hånd, buet eller på skrått, sier Susanne Mikki, førstebibliotekar ved Det mat.nat. fakultetsbibliotek, som har vært leder for prosjektet.
Ny teknologi – nye muligheter– Dette forprosjektet demonstrerer mulighetene og inviterer til et samarbeide med andre institusjoner, både innen- og utenfor landets grenser, sier biblioteksdirektør Kari Garnes. Hun mener det åpner seg større bruksområder ved å kople sammen ulike digitale samlinger, både av kart og andre dokumenttyper. Dette er også et ledd i å tilpasse samlinger og virksomheten ved UB til IKT-støttet undervisning, læring og forskning.
Et eksempel kan være gamle rodekart som koples opp mot adressebøker og slektsnavne, som vil være et verdifullt verktøy for blant annet slektsforskere. Et annet eksempel er muligheten for å få tilgang på gamle bergenskart. Mange av disse er gamle manuskriptkart som finnes i begrenset opplag og som ikke lenger finnes innenfor landets grenser. Med et digitalt samarbeide vil utvalget bli mye større.
– Det er ønskelig at forprosjektet med digitalisering av kart skal inspirere til også å gjøre andre museale samlinger tilgjengelig på nett, med tilhørende foto og beskrivelse av gjenstandene. Den nye teknologien gir fantastiske muligheter til å få verdifulle samlinger fram i lyset og bli aktivisert innen forskning, undervisning og til opplysning i samfunnet ellers, sier Garnes
Det finnes allerede en del andre elektroniske samlinger ved UB. Deriblant elektroniske tidsskrifter og eldre fotografier av Knud Knudsen (1832 –1915), som betegnes som en av de viktigste fotografene i Bergen i forrige århundre. Dessuten finnes "Godbiter fra samlingene" som presenterer deler av UBs samlinger på en populær-vitenskapelig måte.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
