8.2.2002
Ros til ridder uten medalje
På grunn av en glipp dukket ikke fylkesmannen opp med St.Olavs-ordenen til matematikkprofessor Sigve Tjøtta, da han skulle feires fredag 8. februar. Men hele matematikkmiljøet ved UiB og flere av Tjøttas tidligere studenter var møtt fram, og da manglet det ikke på ros til den populære ridderen.
Av Silje Gripsrud
Etter en litt pinlig start, der ass. universitetsdirektør Sverre Spildo bare måtte beklage at beskjeden til Fylkesmannen ikke hadde nådd fram, ble det likevel en varm hyllest til professor i anvendt matematikk, Sigve Tjøtta, fredag. Tjøtta er utnevnt som ridder av første klasse av St. Olavs orden for sin innsats for akustisk forskning.
Sigve Tjøtta (71) var en sentral figur i et ungt forskermiljø ved UiB på 1960-tallet og fortsatte arbeidet med akustisk forskning ved universitetet i førti år. Sammen med sin franske kone Jacqueline, har han blant annet bidratt til forståelsen av parametriske akustiske antenner. De viste at ved å koble to høyfrekvente lydbølger fikk man en lavfrekvent akustisk bølge med stor retningsoppløsning. Deres arbeid med den ikkelineære bølgeligningen førte også fram til en numerisk løsningsmetode som i dag er i bruk verden over under navnet «The Bergen code». Den brukes blant annet til å simulere sjokkbølger i fokuserte lydstråler, noe som anvendes innenfor medisinsk diagnostikk og terapi, for eksempel ved behandling av nyrestein.
Tjøtta arbeider fremdeles med matematisk modellering av ultralyd, og nå som han er bosatt i Oslo, er han jevnlig på Blindern for å skrive ut sine ideer.
– Dette er et spennende felt som kan gi forbløffende forskningsresultater. Nye rapporter viser for eksempel at ultralyd også kan brukes ved behandling av kreftsvulster og for å stoppe blødninger, sa Tjøtta som vil arbeide så lenge han kan.
Arbeidsgleden og evnen til å formidle sin faglige begeistring ble trukket fram i flere av talene. Professor Kristan Dysthe, som var blant Tjøttas første hovedfagsstudenter, husker godt hvordan de ble revet med av professorens entusiasme.
– Han lærte oss å ha respekt for problemene vi skulle løse, samtidig som vi skulle være freidige nok til å kaste oss over dem. Han var en enorm inspirator, sa Dysthe, som også trakk frem Jacqueline Tjøttas innsats.
– Hadde det ikke vært for det forargerlige faktum at hun er fransk statsborger, så hadde vi nok hatt to riddere her i dag, mente han.
Alle minnes de godt første gang Tjøtta viste fram sin feiende flotte franske matematikerkjæreste, og tidligere student Per Lunde fortalte om ekteparets fantastiske forhold og gjestfrihet.
– Vi ble for eksempel invitert på enorme mengder pizza hjemme hos dem i helgene. Det var et godt eksempel på anvendt matematikk og en «uendelig rekke», lo Lunde, som understreket at tiltrekningskraften ekteparet Tjøtta imellom og deres arbeidsinnsats innen akustisk forskning, er blitt lagt merke til over hele verden.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
