14.1.2002
Nytt profesjonsstudium
Samarbeid mellom Institutt for informasjonsvitenskap og Institutt for informatikk baner veien for et nytt profesjonsstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved UiB. Det er unikt på landsbasis og optimalt tilpasset det norske næringsliv.
Av Benedikte Martinussen
Det nye IKT-studiet er i tråd med den store utdanningsreformen, som innebærer at studentene tilbys mer fastlagte studieløp, og at det er master- og bachelorgrader som gis. Samtidig tar studiet sikte på å utdanne kandidater som næringslivet har et skrikende behov for. IKT-studiet ble godkjent i Det akademiske kollegium (DAK) på møtet i slutten av november. De første studentene blir tatt opp allerede til høsten.
Basert på eksisterende tilbud– Studiet vil i utgangspunktet bli basert på eksisterende tilbud, forklarer professor i informasjonsvitenskap, Andreas L. Opdahl, som har ledet utvalget som fremmet forslaget til nytt studium.
– Den viktigste forandringen for studentene ved vårt institutt, er at de får et styrket tilbud når det gjelder praktiske øvinger. Samtidig vil gamle studenter i informasjonsvitenskap bli tilbudt mer metode- og forskningsrettet undervisning, sier han.
Ikke vanskelig å rekruttere til nye stillingerI DAK-vedtaket 29.11.01 er det ikke tatt stilling til detaljene rundt ressurssituasjonen for det nye faget. På Det samfunnsvitenskapelige fakultet arbeides det med budsjetter nå, som skal være ferdige i slutten av måneden.
– Vi er ikke sikre på om nye stillinger vil bli opprettet internt. Kanskje vi får midler til dette annetsteds fra i løpet av året. Det er likevel praktisk mulig å komme i gang med prøvedriften i høst uten for store bevilgninger i første omgang, sier Opdahl.
Samordningen og endringen av studietilbudet i de to IT-fagene gjør det nødvendig å opprette mange nye stillinger på sikt. Det antydes i planen at studiet, når det er fullt utbygd, vil kunne uteksaminere 72 masterkandidater i året. Da vil det til enhver tid være 216 bachelorstudenter og 144 masterstudenter på faget. Det anslås at instituttene har behov for åtte nye vitenskapelige stillinger, to tekniske stillinger og en administrativ stilling for å håndtere den økte studentmassen.
– Vi starter opp med 24 studieplasser i år, og så får vi se på studenttilstrømningen og ressurssituasjonen hvordan det utvikler seg.
Opdahl frykter ikke at man vil oppleve de samme rekrutteringsproblemene som universitetets IT-miljøer har slitt med.
– Dette var et stort problem tidligere, men situasjonen har bedret seg noe de siste årene, sier han.
KullfølelseIKT-undervisningen vil antakelig foregå på to steder, i Herman Foss gate og på Høyteknologisenteret.
– Vi tror ikke dette blir et problem for studentene eller miljøet, og vi jobber ellers mye med å bygge opp en kullfølelse blant studentene.
Professor Opdahl ser heller ingen farer ved at studieløpet faglig sett blir mer fastlagt og ensrettet.
– Dette er jo et tverrfaglig prosjekt, to institutter fra to forskjellige fakultet samarbeider. Det blir et fokusert og integrert studium, mener Opdahl.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
