14.2.2002
Historiske primærkilder på nett
Bergen museum ønsker å gjøre de skjulte delene av samlingene tilgjengelig for allmennheten over Internettet. Museet ønsker også å ha en sentral rolle som kompetansemiljø i IKT-basert formidling, når ulike UiB-miljø som arbeider med IKT blir samlokalisert i det gamle BT-bygget i løpet av våren.
Av Tine Rude
Bergen museum forvalter rundt 7,5 millioner gjenstander i de natur- og kulturhistoriske samlingene, men det er bare et lite utvalg som er tilgjengelig for folk flest.
– Det du ser i «butikken» er ikke alltid det fineste, nei. Det står mange gjenstander oppmagasinert, fordi de enten er for verdifulle eller skrøpelige til å ha fremme, og selvfølgelig på grunn av plassmangel. Derfor ønsker vi å gjøre flest mulig av disse tilgjengelig på nettet, slik at mange flere vil kunne få glede og dra nytte av alle de verdiene vi har, sier informasjonsleder Einar Ådland ved Bergen museum.
Forskningsformidling i 3-DBergen museum utgjør fundamentet for Universitetet i Bergen, og selv om museet har eksistert siden 1825, kan det ikke beskyldes for å være gammeldags.
Jan Erik Vold ved Dokumentasjons- og it-avdelingen ved Bergen museum kan fortelle at de nå er i sluttfasen med utviklingen av en ny teknologisk plattform, som gir mange nye muligheter for forskningsformidling på nettet. I en demonstrasjon for På Høydene viser han blant annet fotografier av sommerfugler, som dreier 360 grader rundt på skjermen, slik at du kan studere de fra hver eneste vinkel. Du kan stoppe opp og zoome inn, og dermed se detaljer som du kanskje ikke ville ha sett på den utstilte sommerfuglen.
– Man har mye større muligheter for virkelig å se strukturene i de enkelte gjenstandene, enten det er gamle statuer eller dyr. Dette er et spesielt tilbud, som er blant det beste i verden, sier Vold.
Det er også lagt til rette for å vise film, enten små «snutter» eller lengre dokumentarer, som tilfellet er ved løsningen for Nordic Anthropological Film Assosiations (NAFA), som På Høydene har skrevet om tidligere. NAFA har med hjelp fra Bergen museum gjort sitt filmarkiv tilgjengelig på Internettet, for å nå ut til et større publikum.
Vold viser et annet eksempel, som illustrerer hvordan filmene kan brukes i undervisningssammenheng. På skjermen vises det hvordan boring i en plastikktann kan beskues på nært hold av for eksempel odontologistudenter – på en mye enklere måte enn hvis de stod rundt en foreleser.
- Man har her mulighet for å se hele prosessen i detaljer. Forelesere kan enkelt koble seg på nett og laste ned ønskede filmer, bilder og andre illustrasjoner, for bruk som eksempler i undervisningen, sier Vold.
Forsknings- og formidlingsarbeid har hele tiden vært et av satsningsområdene for Bergen Museum, og denne løsningen egner seg også godt for fjernundervisning, forskningssamarbeid over landegrenser, samt undervisning hvor bildemateriale er viktig.
Faglig innhold søkesDe tekniske løsningene er tilpasset aktuell teknologiutvikling, slik at det er lagt til rette for bredbånd med mye større kapasitet enn det som er vanlig i dag. Men ingen nettsider uten innhold – for selv om Bergen museum sitter på store mengder gjenstander man gjerne skulle sett brukt i forskningssammenheng, så er det de enkelte fagmiljøene som må levere innholdet.
– Vi må klare å vekke fagmiljøenes interesse for de muligheter som finnes med ny teknologi, sier Vold. Innholdet må tilrettelegges av de enkelte fagmiljøer, som også må ta initiativ for å utnytte nettets muligheter. Han påpeker samtidig viktigheten av å koble inn pedagogiske miljøer, slik at man sikrer seg en best mulig tilrettelegging for læring på nettet.
Antropologi og arkeologi er to av de fagmiljøene som allerede har benyttet muligheten fra Bergen museum. De kan presentere nettsider tilrettelagt for undervisning og egenstudier som tar i bruk mange formidlingsløsninger.
– Ved å bruke de store mengdene primærkilder på en slik måte, vil vi kunne vise til en verdiøkning av vår allerede eksisterende kapital, sier Ådland.
Jostein Helland Hauge nikker samtykkende. Han er leder for Avdeling for forskningsdokumentasjon ved Universitetsbiblioteket, og viser til registreringen av samtlige kataloger på universitetsbiblioteket i BIBSYS, for å illustrere poenget med at bruken øker når informasjon blir tilgjengelig på nett.
– Alle registrerte bøker og dokumenter stod også i hyllene før de ble katalogisert i BIBSYS, men vi har sett en klar økning av utlån på eldre materiale etter at vi fikk gjort det tilgjengelig på nett, sier Hauge.
Samlokalisering gir ressurssenter– Bergen museum har vist at de klarer å tenke nytt i forhold til deres formål med å drive forskning, innsamling, dokumentasjon, vern og formidling av de museale samlingene, sier Hauge. Han ser at Universitetsbiblioteket har mye å lære av Bergen museum, og gleder seg til de senere i år blir samlokalisert i de gamle lokalene til Bergens Tidende i Nygårdsgaten. Hit flytter blant annet også Universitetets mediesenter (UMS), Høyskolens mediesenter, ELINE – seksjon for elektronisk informasjon, IT-avdelingen og Senter for etter- og videreutdanning (SEVU).
Man vil da kunne danne et ressurssenter, hvor Bergen museum vil få en naturlig og sentral rolle. Med en samlokalisering vil det bli enklere å holde seg oppdatert på hva som skjer på andre fronter i universitetsmiljøene, og man ville kunne dra bedre nytte av hverandres kompetanse, er alle tre enige om.
– Bergen museum vil gjerne være grunnsteinen i et slikt ressurssenter, da de allerede har bygget opp et aktivt miljø innen IKT-basert formidling. Det vil være naturlig at dette også er erfaringer som mange fakulteter kunne tenke seg å dra nytte av, sier de.
Usikker fremtidPå tross av store mengder primærkilder og ny teknologi, er det ikke sikkert at potensialet blir utnyttet til fulle. I etterkant av den eksterne evalueringsrapporten som ble diskutert på stormøtet tidligere i år, ble det klart at UiB vil trappe opp sin satsning på kultur- og forskningsformidling.
I rapporten fra den eksterne komiteen heter det at Bergen museum står «(?)i en særstilling når det gjelder forskningsformidlingsoppgaven. Som institusjon representerer museet åpenbart en særlig utfordring for Universitetet i Bergen (?) Bergen museum er en ressurs både for universitetet og regionen (og også for nasjonen). Bergen museum bør vies særlig oppmerksomhet, både som forskningsformidler og som fagmiljø.» Ådland håper at den økte satsingen kanskje kan være løsningen på museets vanskelige økonomiske situasjon.
Til å forvalte de 7,5 millioner gjenstandene mottar Bergen Museum 2 – 3 prosent av driftsbudsjettet til UiB, mens den eksterne finansiering utgjør opp mot 40 prosent av museets drift. Museet har blant annet mottatt to millioner fra Høykom, Næringsdepartementets fond for høyhastighetskommunikasjon, for å kunne utvikle nettløsninger.
– Men det er fremdeles langt igjen før vi er på et forsvarlig økonomisk nivå, slik at vi rettmessig kan forvalte den arven som Bergen museum representerer, sier Ådland.
– UiB har tekniske løsninger som ikke utnyttes til fulle i dag. Gode formidlingsløsninger koster, og det er viktig hele tiden å videreutvikle disse, slik at vi holder et høyt internasjonalt nivå, mener Hauge.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
