|
|
|
 |
|
19.2.2002
Heltemodig innsats mot eselører
Utlånsbøker som har vært på besøk hos deg og meg ser ikke alltid like velholdte ut når de skal tilbake i magasinet på Universitetsbiblioteket. Med det hjemmelagde verktøyet til Pedro Vasquez lar de seg ofte reparere, men det er ikke alltid.
Av Benedikte Martinussen
– Ramponering av utlånsbøker er dessverre sterkt utbredt, sier mannen som i en liten krok i andre etasje på Universitetsbiblioteket (UB) gjør det han kan for å bøte på skadene.
Her har han noen få kvadratmetre til rådighet for reparering og preservering av slitte og skadde bøker. Verktøyet lagde han selv da han begynte i jobben, og han mangler fremdeles en ordentlig presse og en kuttemaskin. Ved hjelp av tre trettikilos lodd og diverse kniver, kan han likevel utføre etterlengtet reparasjonsarbeid på bøkene.
Må oppbevare istedenfor å konservere– På UB kan vi dessverre ikke konservere de eldste bøkene, slik vi burde, sier Vasquez og viser frem en bibel fra 1500-tallet.
– Denne må vi rett og slett legge i en spesialbygd boks, noe som faktisk er en viktig del av mitt arbeid: Bøkene må oppbevares i boks eller syrefrie konvolutter, for slik å bli beskyttet mot støv og lys. Etter en eventuell ombygging av UB, hvor vi kanskje får et brukbart klimaanlegg, vil vi også kunne passe på at temperaturen blir riktig for disse klenodiene.
– Denne bibelen er en skatt som vi ikke kan gjøre noe inngrep på, gjentar Vasquez.
– Den trenger konservering, og problemet er at vi ikke har utstyr og midler til denne typen behandling.
Vasquez viser hvordan de nyere bøkene, derimot, kan repareres ved at han for eksempel forsterker dem med fibre eller japansk tissue i ryggen.
Flyktet fra ChileVasquez var lærer i spansk litteratur i Chile, hvor han er oppvokst, men han flyktet derfra i 1977. I tre år reiste han mye, og han studerte en periode i Toulouse. Der traff han sin norske kone, som tok ham med til Norge.
Først flyttet han til Trondheim, og jobbet der i Galleri Riis med innramming og reparasjoner av kunst.
– Gunnerus, som er en filial av Universitetsbiblioteket i Trondheim, har etablert en egen seksjon for konservering, sier Vasquez.
– Der er de i stand til å gi bøkene den konserveringen som mange av UBs bøker sårt kunne trenge.
Oppdateringskurs– I desember i fjor gjennomførte jeg et oppdateringskurs i konservering i Trondheim, fortsetter Vasquez, som beklager at yrket hans er et glemt yrke.
Han kjenner kun én i Bergen som utfører bokbinderhåndarbeid i tillegg til ham selv. Han har en viss kontakt med andre bokbindere i landet, og han mener det kan være en mulighet å kjøpe driftsutstyr fra et bokbinderi som ble nedlagt for noen år siden.
Vasquez mener at UiB burde satse mer på å restaurere boksamlingene sine.
– Det koster tre ganger så mye å reparere bøkene et annet sted, og her kan jeg forsikre deg at boken blir behandlet med kjærlighet. Men slik det er nå, kan ikke mitt verksted på noen måte sammenlignes med dem som finnes i Oslo og Trondheim.
Psykologene skriblerEn del av jobben til Vasquez går ut på å registrere bøker som kommer til verkstedet. IT-avdelingen har bistått med å utarbeide en database. Dette betegner Vasquez som et «artig prosjekt». Slik kan han for eksempel finne ut hvilke skader som var mest vanlig på 50-tallet, og han kan se på tendenser i ulike fagmiljø. I fjor reparerte han 1600 bøker. Noen ble limt, mens andre trengte komplett innbinding.
– Det er flest skader på realfagbøker, mens det på psykologi skrives mye i bøkene. Mange skader oppstår under fotokopiering, og jeg får ofte inn en hel haug med pensumbøker som er stygt ramponert. Jeg må selvfølgelig lime inn sider som har falt ut, tusj og farge er det ikke noe å gjøre med. Det er heldigvis sjelden at bøkene blir angrepet av parasitter og sopp, men det hender at jeg gjør noen «funn» mellom boksidene. Dette registreres alltid i databasen, sier Vasquez.
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
