29.10.2001
UiB setter fokus på pårørende til rusmisbrukere
Undersøkelser viser at pårørende til rusmisbrukere ofte opplever sin jobbsituasjon som vanskelig. En tredjedel mener at det har fått betydning for deres yrkeskarriere. I mars i år besluttet Arbeidsmiljøutvalget ved UiB å legge arbeidsforholdene bedre til rette for ansatte som har en rusmisbruker i familien, og i slutten av denne uken går det ut informasjon til alle ansatte om tiltakene.
Av Tine Rude
Tiltakene som er gjort ved UiB skal utvise større fleksibilitet overfor ansatte som er pårørende til rusmisbrukere. Prosjektet springer ut av rapporten "Rom for handling", som viser at pårørende utsettes for store belastninger, som ofte kan få konsekvenser for yrkeskarrieren. Rapporten er utarbeidet av Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), hvor UiB er bedriftsmedlem. Ved UiB får ansatte som er pårørende mulighet for å ta ut egenmeldingsdager som enkeltdager innenfor rammen av 12 dager i året, etter avtale med overordnede. I tillegg gis det permisjon med lønn til å delta på familielivskurs i regi av LMS. Prosjektet inkluderer dessuten en egen folder og plakat som deles ut til alle ansatte i slutten av denne uken, og som deretter skal inngå i informasjonen til nyansatte og i lederopplæringen.
Banebrytende prosjektUiB er første arbeidsplass som innfører en handlingsplan for arbeidstakere som trenger særskilt oppmerksomhet på grunn av rusmisbruk i familien. Prosjektet har vakt stor interesse i bedrifter og andre nordiske land som venter på evalueringen av prosjektet. Evalueringen skal foreligge neste år. Enkelte store norske bedrifter er allerede i gang med prosessen for å få et slikt program inn i sin HMS-satsning, sier Gunhild Eide, førstekonsulent ved SV-fakultetet. Hun har vært prosjektleder for rapporten "Rom for handling" og en viktig initiativtaker til prosjektet ved UiB. Eide er medlem i AKAN-utvalget ved UiB, som fremmet prosjektet til Arbeidsmiljøutvalget. AKAN har ansvaret for å gjennomføre prosjektet, som Eide håper kan bidra til å skape en større forståelse for at en slik livssituasjon krever bedre tilrettelegging og åpenhet på arbeidsplassen. Dette gjelder både arbeidsgiver og kolleger.
Press fra mange kanterFokus for denne typen arbeid har tidligere vært på rusmisbrukere. Eide mener at man har glemt de pårørende og det presset som de lever med døgnet rundt.
– Pårørende opplever et enormt press fra mange kanter. Man er redd for å forlate hjemmet og personen ute av syne, samtidig som man må gå på jobb og takle viktige møter i kombinasjon med stress, lite søvn og redsel for hva dagen bringer. På den andre siden lever man konstant med de negative assosiasjoner som folk har om rusmisbrukere, som kriminalitet, prostitusjon og nedverdigende livsførsel. Man er redd for å bli stemplet som en dårlig forelder, sier Eide, som mener at en større åpenhet om problemet kan lette hverdagen for mange.
Undersøkelsen viser at pårørende i et arbeidsmiljø med stor åpenhet og forståelse for de ansattes situasjon sjeldnere er langtidssykemeldte eller blir uføretrygdet. Bare 30 % oppgir å ha fortalt alle på jobben om hjemmesituasjonen, mens 34 % sier at noen kolleger og overordnede er underrettet. Mange gir uttrykk for det er en lettelse at de på jobben kjenner til situasjonen, og man slipper å finne på unnskyldninger hvis noe skjer. Samtidig oppgir over halvparten at kunnskapen rundt rusrelaterte problemer er manglende hos kolleger og overordnede, og det kan virke som om dette diskuteres i liten grad på jobben.
– Dette er et tabubelagt emne, hvor folk har liten kunnskap. Det viktigste budskapet er å skape forståelse for at rusmisbruk kan ramme alle samfunnslag og alle familier; også din egen. Jeg tror først da man kan snakke om at det skjer en endring i holdningen til rusmisbrukere og deres pårørende.
Inkluderende arbeidsmiljøEide sitter i landsstyret for LMS og har tidligere vært leder for lokallaget i Bergen. Hun er leder for organisasjonen Norden mot narkotika, som er en paraplyorganisasjon for liknende tiltak i Norden. Det var gjennom møter og samtaler med pårørende hun fikk bekreftet at denne gruppen opplevde et stort press i hverdagen og i jobben. Hun mener pårørende er blitt mer synlige de siste årene og man har fått satt ansikter på dem det berører. Det er ikke lenger nødvendig å gjemme seg vekk, og dermed kan man begynne med tiltak som øker bevisstheten om hverdagen til denne gruppen.
–For å få satt i gang et slikt prosjekt er det viktig at det finnes personer som skjønner problemstillingen. Når vi har presentert prosjektet for bedrifter, har vi forsøkt å finne disse personene. Jobben er ofte spesielt viktig for de pårørende, og blir fremhevet som et sted der de kan konsentrere seg om andre ting enn problemene på hjemmearenaen, selv om det i perioder kan det være vanskelig å holde konsentrasjonen på topp. Det er viktig at forholdene er lagt til rette, slik at man i vanskelige situasjoner kan trekke seg tilbake og møter forståelse for dette, sier Eide. Hun mener også dette prosjektet kan bidra til at arbeidslivet kan vise større forståelse overfor andre grupper som opplever livskriser for kortere eller lengere perioder. Det kan blant annet gjelde personer som har opplevd dødsfall, samlivsbrud, kronisk sykdom eller psykiske problemer.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
